Forretningsdrift i Pedersgata i over 100 år fra 1860tallet.

Forretningsdrift i Pedersgata i over 100 år fra 1860tallet.

I Pedersgata kunne en få alt en trengte, sa vi, og mente det. I løpet av årene var det mange tilbud som forsvant, mens andre kom til. Nå i 2020 har strøket fullstendig endret, butikker har forsvunnet og spisesteder har overtatt.
Det var et svært allsidig mangfold av store og små verksemder.
Først og fremst var det en boliggate. Det bodde folk i hvert hus, og ofte var det noen som handlet i huset de bodde i. Etter hvert ble en del av første etasje gjort om til handel, enten for huseieren eller en leide ut lokalene. Slik ble mange hus bygd om og en fikk større vinduer mot gata. Området utviklet seg til et handelsstrøk.
I alle år har det vært en handlegate med butikker i nesten hvert hus. Samtidig bodde det folk i husene som ga liv i gata både dag og kveld.
For å handle inn det en trengt av dagligvarer gikk en fra butikk til butikk.
Kolonialhandlene var den størst gruppen. Rundt 1900 var det en butikk i hvert 4. hus. Noen butikker drev i mange år, mens andre forsvant raskt. Vareutvalget var nok begrenset til tørrvarer som mel, sukker, kaffe og hermetikk og andre småvarer.

Pedersgata 124, her var det kolonialhandel i delen til venstre. Lokalet til høyre var melkebutikk, de hadde hver sin inngang. Anna Thelin Løksen i front av mora Selma Thelins butikk.

Melkeutsalg – all melk ble solgt fra egne utsalg for det trengtes kjølige lokaler.
Slaktere var det flere av, de hadde kjøttvarer og laget som regel sine egne pølser og pålegg.
Dessuten fantes det en del bakerier/konditorier med egne utsalg. De færreste hadde anledning til å bake brød og kaker hjemme derfor var bakerne en viktig yrkesgruppe. Det var stort sett menn som var bakere, selv om det var en dame som drev et lite fladbrødbakeri.
Her var det enkelte fiskehandlere. Noen hadde både kolonial og fiske, men fisken ble solgt fra eget lokale som var kjøligere enn det andre.

Svelas butikk. Der gikk døren til venstre inn til fiskehandelen og til høyre fikk en kolonialvarer.

På 1960-70 tallet var det flere småbutikker som leverte varer hjem til folk i andre deler av byen.

Delikatesse forretningene laget for en stor del fiskemat.
Det var flere frukt og grønnsakforretninger og et kommunalt madutsalg en periode.
Enkelte kolonialforretninger fikk bevilling av kommunen til småsalg øl og vin og en hadde eget tapperi.
Forbruksforeninger kom etter hvert. Da butikkene fikk bedre mulighet til å oppbevare ferskvarer, fikk en både melk, brød, kjøtt og fisk i samme utsalg. Dermed forsvant de små forretningene litt etter litt.
Kjenner bare til et spisested i Pedersgata i mellomkrigstiden. God mat for arbeidsfolk.
Cigar og fruktbutikker hadde det en trengte av tobakk, snop til barna, ukeblader, senere fikk de også tipping.
Utenom det en trengte for å opprettholde livet var det en mengde andre viktige forretninger.
Manufaktur og utstyr til hjemmet var det mange som handlet med.
Klær og sko forretninger var det flere av, butikker som annonsert med alt til baby, barn og voksne. Ikke minst undertøy, arbeidsklær og finklær. Utvalget var stort, strikkegarn, forklær til de som arbeidet i fabrikkene og varmt vintertøy. Her var sydamer og skreddere med egne systuer, som tilbød å sy og reparere klær. Skoforretninger, lærhandel og lappeskomakere var det over alt. Mode forretninger for den bevisste dame, drogerier med godlukt, hvor en kunne kjøpe parfyme i løs vekt, smykker og sminke hørte også med.
Flere tok imot klesvask i hjemmet, de drev også med strygeri, glansstryging, slik at en fikk levert klærne vasket og nystrøket.
Små bedrifter som strikkefabrikk, trikotasjefabrikk, konfeksjonsfabrikk, buxesælefabrikant var der også og hattefabrikk var en del av mangfoldet i gata.
En trengte ikke gå langt for å finne barberer og frisører. Mannfolkene nøt å bli barbert og få mustasjen og skjegget stusset. Vask, klipp, permanent, hårfarging og stell var ikke bare luksus for damer og herrer, de færreste hadde bad hjemme, så derfor dukket det stadig opp små frisørsalonger.

Fra Barneasylet/barnekrybben i nr 119 det ble opprettet  i 1881. Mødrene leverte barna i barnehagen og betalte til å begynne med 3 øre dagen.

Ved livets begynnelse ble en tatt imot av en jordmor og bedemann som en trengte ved livets slutt. For folks helse så var det flere leger og tannleger som hadde sine kontorer. En homøopath fant også sitt levebrød her. Før 1900 var det en «Iglekone» som en kunne få hjelp hos. Hun satte igler fast til kroppen for å suge blod. Det hjalp nok meget godt. Apoteket kom tidlig. Beautysalong og fotpleie kom etter krigen.
Før 1900 var det en privat skole, men en vet ikke hva slags undervisning en fikk der.
På Møllehaugen var det en barnehage – eller «Barneasyl» som det da het, hvor mødrene kunne levere ungen når de selv var på arbeid. Det ble drevet av St. Johannes menighet. Bedehuset Betesta hadde søndagskole i mange år, og ellers var det mange møter der.

Utenom det viktigste folk trengte for å klare seg, fantes det mange andre forretninger og bedrifter.
Isenkram – det vil si alt mulig til hus og heim. Svært mange husker butikken «Diversen» på hjørnet mellom Pedersgata og Normansgata. De hadde alt – gryter, panner, kopper og kar, pynteting av alle slag, kosmetikk, leker til barna, glansbilder og det en kunne ønske seg. Før deres tid var det andre også som solgte den typen varer. Der kom egne gaveforretninger med finere varer. Jernvarer fantes også med verktøy, skruer og spiker. Det var også en som solgte koksbokser. Klesrullefabrikk var der også nederst i Jammerdalen, ved Harald Hårfagresgate.
Petra Klosters blomsterforretning var i drift i omtrent 70 år. I dag er det Jacobsen Blomster som er den forretningen som har vært lengst og er fortsatt i drift.
Da byen fikk elektrisitet rundt 1910 begynte det å komme flere forretning som solgte lamper, ovner, komfyrer og annet elektrisk utstyr og hadde elektriske verksteder som kunne installere utstyret.

Elektrisk taklampe og gipsrosett i taket var vanlig i mange rom.

To av byens velkjente fotografer John Kjølvik og Rasmus Thu hadde også tilhold her.
Møbelverksteder og utsalg, dessuten snekkere og et høvleri hørte med i bildet, ikke minst møbeltapetserere som trakk nytt stoff og reparerte slitte og velbrukte møbler. En snekker laget gyngehester og andre leker for barn i tre. Sadelmakere, låsesmed, gipsmaker, glassmestere og treskjærer, blikkslagere, maler og skiltmaler er håndverkere som kunne tilby sine tjenester.
Det var et par gullsmeder og en urmaker i gata, dessuten husflidshandel, byttesentral, broderiforretning og papirhandel.
Underpostkontor og bankfilialer, og agenter av mange slag.
Det var aktive musikere, og folk som underviste i pianospill og sprog. Til fæstekontoret gikk en for å søke jobb.
Ungdommer fra hele fylket og landet med kom til byen for å få seg jobb. Alle trengte et sted å bo. Svært mange fikk seg en plass som «kostgutter» i private hjem. Dessuten var det flere som drev pensjonat og servert mat til sine leietakere.
En apoteker hadde noe så spesielt som en blekk og lakkfabrikk. Dessuten var det små og litt større arbeidsplasser så som, mekaniske verksteder, vulkaniseringsverksted, fabrikk som laget trehjulssykler og dukkevogner, metallstøperi, paraplyverksted og «Norsk skulptur og kunstindustri» som har hatt tilhold til Pedersgata. En «Pose og Merkelapp fabrikk» ble kjøpt av Kloster i nr 30, selve fabrikken lå tvers over på skrå i Skreddersmauet 3. Lars Lende som ga ut «Fagamatøren», var en ivrig forkjemper for å få ungdom i arbeid hadde en tid verksted i gata.
Da tidene forandret seg etter krigen dukket det opp andre typer næringsdrivende her.
Kjøkkenutstilling, byggmesterforretning, renserimottak,
Kommisjonærer for norsk tipping var populære, noen skrev festsanger, andre solgte brukte klær, skraphandler, det kom flere antikvitetsbutikker, frimerkehandel, effektlager, reklamebyråer med lysstoffrør, tekniske tegnere, symaskinutsalg, kontormaskiner og kopiering. Bruktbua med bøker og blader er svært populær. Ofte varte ikke butikkene så lenge før de la ned eller flyttet.
Motorsenter med mopeder og dykkersenter, frimerkehandel, sportsutstyr og akvariefisk har også hatt tilhold her en stund.
Her har vært plakatgalleri og andre kunstgallerier. Reisebyrå, trafikkskole, rengjøringssenter, regnskapskontorer, taxisentral og sikkert mye mer. Venstre hadde eget kontor, søndagsskolene og mange andre foreninger og lag var en del av miljøet.
Nå rundt 2020 har miljøet langs Pedersgata endret seg. Fremdeles er det mat det dreier seg om, men nå er det blitt spisesteder av mange slag.