Fra det gamle Stavanger 1899

I Stavanger Aftenblad i 1899 gikk det en serie med minner for ca 50 år siden. Det er skrevet av signaturen t.

Det er trykket med gotiske bokstaver, og ikke helt lett å lese, men det er vel verd å prøve. Alfabetet finner du nederst på siden. Dette er et lite utdrag av hva han forteller om. Fortellingen ble trykket i avisen del for del, så her vil det komme mer etter hvert. God fornøyelse.

Forfatteren forteller levende om hvordan det var før i tiå. I første del skriver han om Strømsteinen og badedammen. I den tid var den ikke inngerdet, og var det eneste stedet småguttene hadde.

Det var jo også et nokså flott badehus der inne i bukten. Huset var bygget ut i sjøen på pæler, en lang bro førte ut fra land. Men det var få av de såkalte «bedre i samfunnet» som besøkte det.  Bukten var større enn nå, for det ble fylt ut slik at en kunne bygge sjøhus. Folk valfartet til badedammen fra alle byens kanter. Barna hadde små seilbåter de lekte med.  Krampe kjente en ikke til hverken her eller de som badet utfor bryggene. I dammen lå en stein som ble kalt «Bukkesteinen». Fra den kunne en hoppe eller stupe, for på den ene siden var «jubdå»

Omgivelsene var ikke bebygd utenom den lange rekken med sjøhus som strakk seg fra Kalhammeren til Strømsteinen. Der var liv og røre både dag og natt året rundt. Sjøhusene ble godt vedlikeholdt, men noen var i en bedrøvelig forfatning.

Inne på Ramslandsberget fantes det ikke et hus. På Møllehaugen stod vindmøllen stille. Cederbergs reberbane var ikke så lang som nu, og i nærheten stod mudderpramhuset, et lavt langt og rummelig hus hvor mudderprammen overvintret.

Det ble bygget enkelte fartøyer i Banevigen. På Ramslandsberget ble der bygget en vakker brigg – «Erlen». Strømsteinens verft kom senere og der ble bygget flere store flotte skuter, barken «Frigga» og skonnerten «Professor Nordenskjold».

Der var enkelte hus her og der, fra Normannsgata mot byen ble det tettere. Langgata og ABCgata eksisterte ikke, det området var Idsømarka. Petri skole lå der som det senere ble politikammer.

Rosenkildes verft lå der fisketorget kom. Der bygde mange større og mindre skip, men «Odin» var den stauteste. Her nevnes flere folk, kjøpmenn skippere og andre.

Skipper Eilertsen førte «Sundtakoffen». Han tok hensyn til mannskapet, for da det var spisetid kommanderte han «hardt i le». Etter måltidet ropte han ut «topseil hal» så var det full fart igjen.

Matrosen Christian Vatne og en til tok hele storråen til briggen «Bolivar» og gikk til smeden med for å få reparert den. Han var sterk den karen.

Byens første bad ble anlagt inne i Baneviken. Da reperbanens sjøhuser i 1850-årene ble tatt i bruk som riggeverksteder, og de nye skipene under oppriggingen fikk sin plass her, måtte badet nedlegges.
Men i stedet fikk man sjøbadet i Svankeviken. I 1880-årene kostet et bad her 10 øre. Badet er på bildet under nedriving.

Har du noe å tilføye eller som må rettes. Send melding via Facebook til Lisa Thelin Knutsen https://www.facebook.com/lisa.t.knutsen/,
eller på mail til lisatk@lyse.net