Lina Holm en stavangerdame som slo seg ned i Kristiania.

Aftenbladet hadde i 1915 noen artikler om folk fra Stavanger som etablerte seg i hovedstaden. Lina Holm var født i Stavanger i 1855 og het Caroline Amalie Johnsen.

Caroline Amalie Johnsen var født i 1855, foreldrene var John/Jone Johnsen, f. 1809 på Gjedeskjær i Strand og Bergitte Elisabeth Cederbergh, f. 1826 i Stavanger. De bodde i Østervåg. John/Jone Johnsen var kjøbmann også kalt grosserer.

Det er ikke lett å lese den gotiske skriften, så nederst er det lite sammendrag av det hun forteller.

                                                                                                                                  Her er det gotiske alfabetet slik at en lettere kan lese denne skriften.

 


 

            Hun forteller at hun vokste opp i Østervåg i en stor familie. De hadde det nok romslig, for her var det tjenere og mye god mat. De hadde det fritt og lekte ved kaiene og rodde til Sølyst plasket i sjøen. Hun tilhørte det litt høyere sosiale lag i byen, og la vekt på foreldre og besteforeldres stillinger. De var sosialt engasjert og hjalp mange fattige enker. Tjenestepigerne hadde det det bra, de tjente 10 daler i året og kunne sette penger i banken! Vaskekonen kom kl. 3 om morgenen og vasket til kl 9 om kvelden og tjente 1 ort om dagen!. Attpåtil trallet og sang de mens de kokte kaffe i ildhuset. Pikene sydde – moren hadde 30 brede linlakener med de fineste hullfalder en kunne tenke seg. Kosten var storartet, laks, østers og hummer så meget de vilde. Laksen ble brukt til lørdagsmat, men de likte den ikke.

           Egg så meget de ville til 60 øre sneset, sukker var dyrt, svisker, rosiner og korinter var sjeldne i suppen. Det var grovbrød, finbrød og vørterbrød. Om høsten fkjøpte de inn i stort. Melet sendte vi over til bakeren og fikk tilbake brød eller store kurver med vandkringler. De mindre bemidlede kjøpte jo i småå som nu.!

Hun forteller en liten historie om at det i et gammelt Stavangerhus baktes kaker til jul og ved en feil kom der pepper istedenfor sukker i kakerne, som blev uspiselige. Fruen sa da til sin sønn: «Gå ut og gi ungene disse» etter en stunds forløp kom sønnen meget mørk i hu tilbake og moren spurte, Hva sa ungene? Ungene ville ikke ha de!

((Siden Torbjørn Egner skrev om Tobias i tårnet hvor Sandstøle i Valbergtrårnet var modell, kan han jo ha hørt denne historien og brukt den i boka om Hakkebakkeskogen!))

        Mor til Line var meget gjestfri og disket alltid opp. Hun var også svært gavmild og ga gjerne vekk sine nye kjoler.

       Da faren døde måtte de ta fatt, Line begynte på skole i Prostebakken. Det var ikke vanlig at unge piker tok en utdannelse, de skulle bare gifte seg. Det var nesten en skam at en ung dame arbeidet. Hun forteller litt om Camilla Collett og kvinnebevegelsen. Enhver kvinne som er i besiddelse av en evne, kan gi seg i kast med at arbeide, og det vil lykkes for hende hvis hun holder ut.

Line begynte i Frk. Normans broderiforretning i Stavanger hvor hun lærte broderi

        Hun ble gift med Knud Holm i 1882. Knud døde bare 26 år gammel, 5 måneder etter at de hadde giftet seg. Hun fikk datteren Knudhild Karoline Alexandra Holm rett etter at hun ble enke i 1882.  Da sto livets alvor foran henne.

        Hun anbrakte datteren hos sin søster og tok så fatt. Hun hadde ingen penger og et barn å forsørge, noget måtte hun gjøre. Hun begynte på den kvinnelige industriskolen i Kristiania. Hun læret å tegne og male, arbeidet fra 7 om morgene til 11 om kvelden. Etter skolen kom hun til Stavanger igjen og åpnet broderiforretning i Kirkegaten. Hun fikk god hjelp og oppmuntring av mange «store» menn i byen, men hun ville ikke låne penger og stå i gjeld.

      Line fikk en søster med seg til å passe datteren og dro til Kristiania og åpnet en broderiforretning der. Hun fikk seg en villa på Snarøya hvor hun trivdes. Nå var hun 60 år men følte seg ikke gammel. Datteren var gift og bodde i Bergen, hun hadde tre barn.

Når en ser på faren Johns liv må en undres hvordan han klarte å komme seg opp. Faren (som het Jon Tollaksen 1762-1809) var gift to ganger. I andre ekteskap med Ingeborg Bjørnsdatter. De fikk 5 barn, bare 2 levde opp, Tollak og John. John ble født samme året som faren døde. De bodde på gården Gjedeskjær som lå ved Årdalsfjorden.  Mora, Ingeborg giftet seg på ny. Hun fikk ikke flere barn, og døde i 1818, da var John 9 år og foreldreløs. Line forteller at faren kom til byen som 6åring. Han kan ha fått litt arv med seg, for broren Tollak tok borgerskap som skipper og handelsmann.

John/Jone ble i 1841 gift med Bergitte Cederbergh, hun var datter av maler Peter Magnus Cederbergh 1776-1840. de fikk 9 barn. Johan, f. 1841, Andreas, f. 1843, Ingeborg, f. 1846, Thomas, f. 1849, Bertha, f. 1851, Hanna, f. 1853, Caroline, f. 1855, Andrea, f. 1857 og Bergitte, f. 1859.

Joomla templates by a4joomla