Her bodde folk fra nær og fjern, unge og gamle om hverandre. Et lite samfunn i seg selv, men en del av miljøet på Møllehaugen.

I Pedersgata 140 har det bodd mye folk. Når en ser på de 24 årene mellom 1898 til 1922 var det ca 350 personer som hadde hatt sitt tilhold her. Noen bodde i flere år mens svært mange bodde bare en kort periode.

            De statlige folketellingene i 1900 og 1910, viste at det bodde 36 personer her i 1900 mens det ti år senere var det 32 som hadde sitt bosted her de dagene tellingene fant sted.

            Den statlige folketellingen for 1910 ble tatt opp 1. desember. Det var også en kommunal folketelling for skatteåret 1910 som ble tatt opp i slutten av desember 1909. Dette viser at det må ha bodd minst 77 personer her i løpet av dette året. Mange som ble nevnt i den kommunale folketellingen var allerede flyttet innen den statlige tellingen fant sted og nye var kommet til.

            Det var offisielle flyttedager 14. april og 14. oktober og da flyttet folk fra den ene leiligheten til den andre. Grunnene for at de flyttet hadde nok sine spesielle årsaker. Kanskje hadde familien øket og leiligheten var blitt for liten. Muligens hadde de problemer med å betale husleien, og de ville finne seg noe billigere. Det kunne nok også hende at de ikke passet sammen med dem som de delte kjøkken med.  Noen ble gjerne oppsagt på grunn av fyll og uro.  

            I 1910 ble det oppgitt hvor mye folk betalte i husleie. Her i huset var den månedlige husleien slik. I kjelleren betalte enken kr 60 i året (5,- pr måned) og mens den andre kvinnen betalte kr 7,- pr. måned. En familie på 4 betalte kr 8,- i måneden, de bodde i første etasje, der bodde det også en familie på 9 personer som hadde husleie på kr 12,- mens den siste familien på 4 betalte kr 8.-. I andre etasje var det tre familier på 5- 7 og 2 personer. De betalte henholdsvis kr 13, - 10,- og  8,- kroner i måneden. Så her hadde huseieren Kristoffer Andreas Kristiansen en inntekt på rundt kr 850 i året. Han bodde selv aldri i dette huset.

            Husleiene variert litt etter hvor i Pedersgata en bodde. På Møllehaugen var det forholdsvis rimelig å bo, men standaren var deretter.  Dess lenger en kom mot sentrum steg leiene litt. Nede Jammerdalen i nr 108 måtte en ut med kr 16,- i måneden i første etasje, mens de som hadde 2. etasje måtte betale kr 25,- i nr 104 var leien kr 12,- og kr 17,-. Det har nok vært litt større leiligheter de hadde. Leien variert fra kjeller til loft. I nummer 79 betalt en henholdsvis kr, 6,- 8,- 12,50- og 16,- i leie.  I Pedersgaten 14, et stort murhus, var det både forretninger og leiligheter. Slagterforretningen måtte ut med høyest leie, 90, - mens han betalte 30,- kroner for leiligheten i måneden, de andre leieboerne betalte 12,-14,- og 17,- og 20, - kroner.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                         

            Det viser seg at ikke mindre enn 4 familier med til sammen 30 personer var flyttet Pedersgata 140 til Ryfylkegaten 20 innen slutten 1910.

            Ellers flyttet folk til andre hus i nærområdet. Fram og tilbake i Pedersgata, husnummer nevnes i fleng – 141 – 103 – 100 – 97 – 70 – 45 – 13. Andre adresser var Vindmøllebakken, Dokksmauet og Støberigaten som var i nabolaget. Det var bare å ta innboet på ryggen og bære det rundt hjørnet, eller låne en kjerre å dra det med seg.  Noen flyttet til Ryfylkegaten og Lervig som ligger litt øst for Pedersgata. Andre fant seg husvære Karlsminnegata og Haukeligata på Storhaug. Mellomgata, Normannsgata og Store Skippergata ligger nær Pedersgata på vei mot sentrum, hertil flyttet også noen fra nr 140.

            De som flyttet lengst vekk bosatte seg i Stiftelsesgata og Løkkeveien. Det er svært få fra de østligste delene Pedersgata som flyttet til andre bydeler i årene før krigen. Det henger sammen med at det var i østre bydel at det var flest industriarbeidsplasser. Dessuten var de fleste som bodde i dette strøket lavtlønnet og noen levde til dels nær fattigrensen. De hadde ikke råd til å bosette seg i andre ”bedre” bydeler.

            Her i huset var det en utrolig samling med folk som kom fra mange steder i Rogaland og resten av landet. De fleste var beboerne var født i Stavanger, men folk fra sørfylket, Ryfylke og nordfylket var også representert. Dessuten kom det både enslig og familier fra Bergen i vest, Hadsel i Norland, ja helt fra Sverige kom de flyttende hit for en stakket stund.

 

Fødesteder som ble oppgitt i folketellingene:

Fra Rogaland

Stavanger, Førland, Heskestad, Bjerkreim, Varhaug, Line i Haa, Bryne, Klepp, Nedre Horpestad, Stangeland, Sandnes, Høiland, Haaland, Sola i Haaland, Hetland, Tasta i Hetland,

Strand, Sjernarøy, Jelsa, Sauda, Imsland, Nedstrand, Tysvær, Hvidingsø- Kvitsøy, Avaldsnes,

Vigsnes i Avaldsnes, Vormedal i Avaldsnes, Haugesund

 

Fra andre steder i Landet.

Røn Sogn i Valdres, Belgen – Østfold?, Farsund, Kongsberg, Lillesand, Oddernes i Kristiansand, Vinje i Telemark,Øvrebø i Setesdal, Bakke Sogn, Sirnes, Vest Agder,

V. Moland, Bamle i Telemark, Seljord i Telemark, Sirdal i Vest Agder, Sunnhordland,

Ulvik i Hordaland, Bergen, Fana i Bergen, Aasene Hammer pr. Bergen, Stamnes i Brudvik,

Hordaland, Dale i Brudvik i Hordaland, Aarstad i Hordaland, Sulen i Ytre Sogn, Skaugers prgj. Skog, Buskerud? Trondheim, Verdalen, Hadsel, Norland, Sverige, Lindholmen, Sverige

Slik kan en følge folk i hus etter hus. I enkelte hus kunne samme familie bo i mange år, mens i andre var det full gjennomtrekk. Når huseieren selv bodde i huset, var det mer stabile leieforhold. Enkelte ”rikfolk” spekulerte i å kjøpe billige hus med plass til mange for så å leie ut. Der ble det mer ustabile beboere. De leietakerne som var dårlige betalere ble ikke boende lenge, før de ble kastet ut.

 

Hva levde husets folk av, hvor arbeidet de og med hva.

            Denne oppramsingen av folks arbeidsliv gir et bilde av hvor sammensatt befolkningen i et hus kunne være. Her var alle typer mennesker. De fleste slet for sitt daglige utkomme. Fattigdommen lyste rundt dem, og noen bukket under. Det kunne være på grunn av sykdom som stadig herjet både med voksne og barn, eller de lot alkoholen styre livet sitt.

            I årenes løp bodde det 13 enslige kvinner her. De fleste var enker og minst 4-5 av dem måtte en eller annen gang få hjelp til livets opphold av fattigkassen. Noen arbeidet innimellom når det var jobb å få. Her var det 2 pleiebarn som nok ikke hadde det så lett de heller, dessuten en del små barn som besteforeldrene måtte forsørge.

            De fleste som hadde lønnet arbeid var menn. De sprer seg på utrolig mange forskjellige yrker. Det er flere som skifter arbeid fra år til år. Mye av arbeidet var sesongbetont og lønningene ble deretter. De fleste arbeidet i nærheten av hjemmet, men enkelte hadde litt lenger arbeidsvei. Dessverre kjenner en ikke til de enkeltes arbeidsplass, men de fleste støberiarbeidere jobbet ved Stavanger Støberi & dok som lå et steinkast unna. Hermetikkfabrikkene var spredt rundt om, men de var ikke langt vekke de heller.

           Her var to kusker, og 4 kjørere/sjåfører. Det viser utviklingen, kuskene bodde her før 1920, mens kjørerne/sjåførene dukket opp litt senere. Hvor de to gartnerne arbeidet er ukjent, så fantes det 2 tobaksarbeidere og 3 sjauere som arbeidet på kaien med lasting og lossing av båter.

             Det var en kramhandler, hva han solgte og hvor skulle vært moro å vite.

En spikret kasser i en kassafabrikk, mens en annen arbeidet i en sag og høvleribedrift.

            Der var to repslagere, hvor den ene arbeidet hos Berentsens reperbane som lå mellom Øvre og Nedre Banegate. Det var rett i nabolaget.

Her var bare en bødkersvend og en skomaker. I tillegg var det 2 menn som arbeidet ”hvorsomhelst”.

Ellers kan en nevne, 3 tømmermenn og 2 snekkere, maskinsnekker, glasmaker og baker.

            Her var en løsarbeider og en annen som arbeidet på et vedskjæreri. Det kan ha vært på den gamle møllen, rett over gaten. Den ble i de siste årene brukt til å drive maskineriet til en vedsag før den ble revet.

                                                         Pedersgata 140 ligger rett bak mølla.

            Kolportør eller bokselger var ikke det vanligste yrke og de for vidt omkring.  Det var også en typograf som arbeidet i Stavanger Avis. Og ikke å forglemme en linjemann og en servicemann. Da hadde tidene forandret seg, krigen var slutt og folk flest klarte seg mye bedre på alle vis.

            Det var noen få pensjonister, en kvinne og 2 menn.

            Alle disse har bodde i dette huset, som en ser av tabellen så kom de fra mange kanter av landet. Folk og yrker gir en utrolig perspektiv på hvordan folk flyttet rundt om og hva de tok seg til for å overleve på beste måte, stort sett nederst på rangstigen.

 

 

Joomla templates by a4joomla