Økonom nr 12 holdt til her fra 1924 til ca 1972. (G. Roalkvam: Fra disk til stormarked.) 

 

Br.nr. 1128

189,3 m²

 

Eier:

1853    Skjøte fra Myrhebø? til Jakob Brathen på grund hvorpå opført hus.

1853    til Sivert Larsen,

1886    fra Sivert Larsen

1886    til Herman Friedrich Obstfelder

1889    til Gustav Gunvaldsen

1919    fra enken Kristine Gunvaldsen til sønnen

1919    til Racin Gunvaldsen, han selger

1924    til Forbrugsforeningen Økonom. Har det til ca 1972

1978    Løvås bruktbu

 

            Dette er et stort hus, det er bygget rundt 1853. Om det hadde samme størrelse da som nå, vet jeg ikke. Huset er tilnærmet kvadratisk med 6 vinduer i front og 6 mot Store Skipperbakken i annen etasje. 1. etasje er butikklokale. Da Økonom hadde butikk var der fire like store vinduer og en dobbel dør i fronten. På siden var det også et vindu for butikken, og en inngangsdør med et vindu ved siden. I dag er det ikke vinduer eller dør på den siden. Det er to markerte lister som deler huset i to.

Huset ligger i en skråning og det viser godt i dag.

            Sannsynligvis er det ikke kjeller. Innvendig er det en markert høydeforskjell mellom forreste delen og den bakre del av huset. Det kan tyde på at huset er bygd i to omganger. De første årene og fram til 1889 da Gunvaldsen kjøpte det, var det bakeri her. Det er et kassahus med valmet tak og enkelte vinduer på loftet.

Her er tre piper. Portrommet mellom dette og nr 27 brukes som inngang for leilighetene i annen etasje.

 

Næringsvirksomhet:

Alle årstall som blir nevnt er funnet i forskjellige kilder. ”Adressebøkene” (Adr.) fra 1898 til 1955 og Norges Næringsliv 1950 (NN), og Folketellingene (FT). Firmaene kan ha vært startet lenge før det året som jeg har funnet, eller blitt drevet lenge etter de årstall som her er nevnt. Med forbehold av mulige feil.

 

1853-1885  Sivert Larsen, bakeri.

1886-1889  Herman Friedrich Obstfelder, bakeri

1889-1914  Gustav Gunvaldsen, Kolonialvarer en detalj & stentøiforretning           Glas, stentøi og leketøisfor. 1914

1914-1923  Gustav Gunvaldsen’s Eftf. Racin Gunvaldsen

1923            Frue Meieri, utsalg

1941           Leif M. Kristensen, transport

1924-1972  Økomon

1978 -         Løvas Bruktbu

 

ATK 2008 

 

Folk i huset:

 Opplysningene om folk er hentet fra forskjellige kilder. Først og fremst fra folketellingene som begynte i 1865. De finnes fra årene 1875-1885-1894 og fram til 1916. Dessuten har jeg brukt kirkebøker, adressebøker, valgmanntall og private kilder. Alderen som er oppgitt er fra første året en person er funnet i kildene. Det er mange folk som ikke er med her. Det er på grunn av at det ikke finnes en samlet oversikt år for år hvor de bodde. Jeg beklager feil som jeg har gjort, enten det gjelder navn eller årstall. De første folkene som vi vet har bodd her, ble funnet i folketellingen 1865.

1865 var det en familie på 4 personer

1875 var det 7 personer i en husstand.

1900 var det 9 personer i 3 husholdninger.

1910 var det 10 personer i tre leiligheter her i huset.

 

1853-1885

Sivert Larsen, f. 1821, Flekkefjord, død før 1885

Berthe f. Olsen, f. 1821 Hetland

Svend Severin Nielsen f. 1864, dattersønn

Berthe Serine Eriksdtr. f. 1849 Høiland, tjenestepike

            Sivert er den første vi vet om som bodde her. Han må ha kjøpt huset som nytt, selv om jeg ikke finner skjøte, så er det mange obligasjoner i hans navn knyttet til huset.

            Sivert var bager. Han må være død før 1885, for da ble Berthe kalt husholderske, og bodde sammen med barnebarnet Svend som var kontorist. Hun var antakelig husholderske for ham. Svend Severin Nilsen var født 1864 – foreldrene var farvermester Nils Nilsen og hustru Anne Tonette Larsen. Hvor de ble av vet jeg ikke, men Svend vokste opp hos besteforeldrene.

 

1875

Ole Olsen Falkeid, f. ca 1848, Tysvær, matros

Lars Olsen Falkeid, f. ca 1851, Tysvær, jungmand

Sivert Olsen, Falkeid, f. ca. 1853, Tysvær, jungmand

            Disse tre er antakelig brødre. De bodde her i 1875, men hvor lenge de ble boende vet jeg ikke.

 

1886-89

Herman Friedrich Obstfelder, f. 1828, Hjelmeland, død 1904, bakermester

Serine Sigbjørnsdtr. Egelandsdal, f. 1836, Egelandsdal i Heskestad. Død 1880

Johan Gottfried, f. 1855 død 1855, 5 dager gammel

Berte Malene, f. 1858, lærerinne i Stavanger

Johan Gottfried, f. 1858, ble telegrafist,

Gina (Georgine), f. 1860

Sigbjørn, f. 1862 død 1864

Signe Elise, f. 1865, død 1865, 6 måneder

Sigbjørn, f. 1866, død 1900, dikter

Elise Frederikke Serine, f. 1868, død 1869, 9 måneder

Frederikke Serine, f. 1869 død 1870, 2 måneder

Herman Friedrich, f. 1871, utvandret til Amerika i 1888, bosatt i Milvaukee, død 1854

Sigurd, f. 1872, død 1872, 2 måneder

Else Gottfrida, f. 1873, død 1877, 4 år

Serine Elise, f. 1874, død 1875

Marie Signe Teodora, f. 1876

Johan Andreas, f. 1878, død, 1882, 4 år.

Anna, f. 1880

            Av 16 barn var det 9 som døde som små, de levde fra 2 måneder til 4 år. Herman gikk i bakerlære i Stavanger og fikk borgerskap i 1851. Han drev forretningen godt, men i kriseåren på 1880 gikk han konkurs. Familien flyttet til Jørpeland noen år. Kona døde der i 1880 og familien flyttet til Stavanger igjen.  Av barna ble Berte Malene lærerinne ved folkeskolen i Stavanger. Johan ble telegrafist og bosatte seg på Østlandet.

            Sigbjørn ble dikter og Martin Nag har skrevet mye om ham. – lenke-  Sigbjørn døde i 1900 34 år gammel, samme dag som datteren ble født. Han bodde da i København. Broren Herman utvandret til Amerika.

         NB se nederst på siden om Sigbjørn Obstfelder.

 

1889-1918

Gustav Gunvaldsen, f. 1855 handelsm. 1898 butik i huset død des. 1918

Kristine Fugellie, f. 1854

Petter Oskar, f. 26-3-1882 –(døpt 15-2-1901)

Erling, f. 1885 død 1897, hjernebetennelse

Hilda 1883.

Racin, f. 1887

Georg, 1890

Thor Fugelli, f. 1891 død 1 ½ måned gammel.

Dorrit f. 26-7-1892, (døpt 2-2-1915)

Dorthea Husebø, pleiedatter, f. 1885. (1901 1902)

            Gustav var handelsmann og hadde colonialbutikk i huset. Første gang en finner han her er i 1892 da Dorrit ble døpt. Kona er av Fugelli familien. De var kvekere og det var også Gustav. Sønnene Erling og Thor som døde tidlig, ble begge begravd på Vennenes samfunns kirkegård i Haukeligaten.

            Petter var visergutt i 1898, så kontorist på Støberiet i 1901 men året etter arbeidet han i Handelsbanken. Han bodde hjemme til 1905. Både Petter og Dorrit lot seg døpe i kirken som voksne, de hadde tidligere tilhørt Kvekersamfunnet. Hilda var butikkbetjent hos faren fra hun var 14 år.

            Erling døde 12 år gammel av hjernebetennelse. Han ble gravlagt i 1897 på kirkegården til ”Vennenes samfunn” i Haukeligaten.

            Racin gikk på Vennenes skole, ”Kvekerskolen”, så tok han handelskole og i 1904 gikk han på Kongsgaard skole. I 1906 var han hos Bertelsen. Georg ble ikke nevnt i 1910, da skulle han vært ca 19 år og var nok flyttet ut.

Hilda bodde hjemme i 1912, for da ble hun ført i valgmanntallet.

            Dorrit, den yngste av barna, gikk på Rings pikeskole, hun bodde hjemme da hun var 23 år. i 1915

            Dorthea Husebøe var pleiedatter fra 1901, da var hun 15 år. Dorthea var datter av Marie Husebøe. De bodde i 1900 i N. Dalgt 82 hos Jonathan Nymann og familie. Marie døde i 1900. Både Marie, Dorthea og familien Nymann var kvekere og ble gravlagt på Kvekerkirkegården i Haukeligaten. Gustav var også kveker, så her ser en tydelig at de tok vare på hverandre innenfor menigheten.

            Dorthea døde rundt 1960. Hun var hermetikkarbeider i 1900. Hun bodde her i 1910, men da ble hun kalt ”svigermor”, så det må være en skrivefeil, for hun var bare 25 år og var ikke gift eller hadde barn som var så gamle at de kunne være gifte.

Gustav og familien hadde en husleie på kr. 550, i året. I 1875 bodde Gustav i Pedersgaten 53 sammen med sine foreldre og søsken. Da var han handelsbetjent og ugift.   Se der  

            Gustav og  Kristine hadde mange tjenestepiker/butikkpiker i årene 1900-1916.

Inga, 17 år tjenestepige i 1898

Kristine Larsen, Strand, 16 tj. 1900-1902

Cesilie 20 tj.1903

Ingrid 19 tj.1904

Jørgine Pedersen 27 tj i 1905

Oline 20 tj. 1906 + 1907

Dina Seljord 21 tj 1908

Gunhild Olsen 20 tj 1908

Hanna Halvorsen 18 tj 1909

Signe Haavardsholm, 17, tj 1910 1911

Kristine Haavardsholm 18 tj, 1912

Eli Kristiansen 18 tj. 1913

Elisabeth ? 21  1914

Petra E?? 25 tj. 1915

Anna Gjerde 16 tj. 1915 -1916

 

 

1918-1923---

Racin Gunvaldsen, f. 1887, skreddermester.

Johanne, f. 1884, Danmark

Gerd Elisabeth, f. 1913 Kopervik

Ernst Racin, f. 1917

Aase Frønsdal, f. 1899 Ølen, hushjelp

Kristine Gunvaldsen, f. Fugelli, f. 1854, enke – mor til Racin

            Racin var skreddermester i 1912, men overtok forretningen og huset etter faren. Han var gift med Johanne fra Danmark.

            Gustav Gunvaldsen hadde colonial og stentøyforretning, dessuten solgte han leketøy. Da Racin overtok butikken ble den kalt Gunvaldsen’s efterfølgere.

 

1898

Marie Halvorsen, f. 1861, enke

Sigfrid f. 1884

Borghild, f. 1886

Bergit, f. 1889

Serine Bjørnsen, 66 år, enke, bestemor.

            Marie var lærerinde i folkeskolen. De bodde i Nymannsveien 94 i 1900.

 

1898

Anna Gundersen, 28 enke

Borghild 2

 

1898 -1903

Joren Bentsen, f. 1834, enke

Hanna, f. 1857

Janna, f. 1871.

            Joren bodde sammen med sine to døtre som forsørget henne. Hanna var håndarbeidslærerinne på Rings pikeskole, mens Janna var butikkjomfru/cassererske hos Racine. De var flyttet til Waisenhusgaten 53 i 1910

 

ATK 2011 

 

1900

            I 1900 bodde det 3 familier her, med til sammen 15 personer.  Det var 4 barn under 10 år. En gutt på 13 år, mens Hilda på 17 år allerede var i arbeid som butikjomfru hos sin far. Dessuten en tjenestepike på 16 år. Joren Bensen var eldst på 66 år, hun hadde to voksne døtre.  Familien Tostensen besto av far, mor og to smågutter. Det var Gustav Gundvaldsen som eide huset og hadde den største familien. De var syv pluss tjenestepike.

 

1900-1901

Martin Thostensen, f. 1863, Klep, styrmand

Alida, f. 1858

Martin, f. 1893

Thoral, f. 1894

Albert Emil, f. 5-1-1901

Martin var 1. styrmann og var i London da tellingen i 1900 fant sted. I 1901 kom han hjem fra ”Rachel” i september og gikk hjemme ut mai, udgikk saa til ”Skuld”

 

1902  -1914

Mathias A. Eriksen, 41

Kristine 44

Inga 16

Margit 12

Emma 11

Mathias var 1. maskinist ”S/S Fisc” til juni, arb Støberi og dok en tid, ledig, fra okt ”S/S Kong Olav.” 1906 med ”Imperator”

Kristine var enke i 1914, levde av rengjøringsarbeid.

 

1907-1911

Kristine Danielsen, f. 1858, Tysvær, enke, handlende, ingen forretning, død 1924

1910 lever av sying og midler--

Daniel N. Danielsen, 31 skipper  død 1922

Kristian Magnus Danielsen, f. 1887, Skudesnes, kontorist. Død 1906

Wilhelm, 20 maskinistl. – Skonnert ”Olga Pauline” underholder familien  se Pedersgaten 53---

Herman, 20 Bager i Aakrehavn ikke 1908

Magnus, 19 tæringsyg døde des. 1906

Sønn Antoni, 15, butik Holgersen og Hæggen +1908 1909 byselger – rømt i Amerika 1911

Torine Askeland 84 underholdes her, ikke i 1908

            Kristian døde i 1906 lungebetennelse, kikhoste som ugift.

 Kristine Danielsen og Rakel Vinje betalte kr. 100 i husleie i året.

1910    Olava Vinje, 20 fabrikkpike

1910    Rakel O. Vinje,f. 1885, Stjernerø, hermetikarbeiderske

1911-  1912 Sofie Jansen, 24 fabrikkpike

1912    Severine Andersen, 25 fabrikkpike

1912    Gina Eide, syerske

1912    Olav Sandnæs, konditor

1913 – 1916 Kristine Nilsen 50 enke, syerske, og går også ude i vask.

1914    Karoline Svendsen, 17 tjener  / syerske

1914 - 1918 Anna Helgø, 36 syerske, 

1918 - Petra Eike, tjener

 

1912

Oskar Asgautsen, f. 1883, konditorsvend. Han døde i 1912.

Anna Askautsen, f. 1886, Haugesund, enke i 1912

Leif, f. 1910

De bodde i Skolegaten 25 i 1910

 

1913 - 1922

Ingvald Hansen, f. 1856, Hetland, ugift, forhenværende skipper har en liten motorskøyte død 1930 ---bilde 188

Hanna Hansen, f. 1850, husholderske, ugift, (1913 1916) søster, frøken, huseier.

            De bodde i Nymannsveien 55 i 1910. Da ble Ingvald kalt seilskipsfører (skipper)

I 1900 var det en Hanna Hansen født i 1855 som var pleiekone i Oskarsgaten 43. hos P. Tjølsen. (der bodde det 23 ugifte damer med forskjellige typer arbeid, så som vaskekone, sypige, fabrikkarbeide, pleiekoner og noe hadde formue, andre var fattigunderstøttet!)

 

1914  Karoline Svendsen, syerske

 

1924  Einar Johannessen, kontorist

1923-1924

Ingvard Andreas Lund, f. 1892, baker

Ingrid Johannessen f. 1893

Alv Inge f. 1923

 

1935  Jakob Birk, baker

1931-1936

Gustav Lyse, sjåfør

Jenny, ekspeditrise

Hjørdis, f. 1917, datter

Georg, f. 1920, sønn

De bodde her en tid da barna gikk på skolen, de flyttet til Karlsminnegaten.

 

1941-55

Waldemar Bjørnsen, anleggsarbeider

Jenny M. f, 1937, datter

De bodde her noen år mens Jenny gikk på skolen.

 

1941-1943

Alfred Knudsen, skredder

Alfred Knudsen, mask.

 

1948-1949

Ludvig Larsen, Kjører

Åse Lovise, f. 1940, datter

De bodde her en stund mens Åse gikk på skolen

 

1941-1958-1969

Leo Marcelius Jørpeland, f. 1888, Strand, maler pensjonist i 1963

Marie Kristensen, f. Norfjord

Alf Kristensen, assurandør i 1941-43

Trygve

Leif M. Kristensen, transport 1941-43

Lilly, f. 1926  - se under

Leif, hermetikkarbeider

De bodde i Nymannsveien 117 før de flyttet hit.

 

1952-1972

Tore Olav Faafeng, 1926, Jevnaker, kvartermester

Lilly Marie, f. 1926 død 2007

Harald Agnar, f. 1953

Liv Marit, f. 1954

Torild Evy, f. 1956

Lilly var datter av Leo Og Marie. De hadde hver sin leilighet, men delte kjøkken i alle år.

 

1960  Kolfinn Fosshaug

 

1963

Karl Jakobsen, baker

Margrethe, vaskeriarbeider

Kjell, telegrafarbeider

Alf

 

1969

Robert Olsen

Helene Olsen

 Reidar Olsen

”Mange nevnt, andre gjemt.” I mellomkrigsårene og fram i dag er det lite opplysninger å finne om hvem som bodde her, eller drev forretning. Har du opplysninger du vil dele med meg setter jeg stor pris på det. 

Fra Wikipedia.

Sigbjørn Obstfelder

            Sigbjørn Obstfelder (født 21. november 1866 i Stavanger, død 29. juli 1900 i København) var en norsk forfatter. Han regnes som en av Norges første modernistiske diktere.

Biografi.

            Han ble født i Pedersgata[1], men vokste opp i det som senere gjerne blir omtalt som Obstfelderhuset i Kongsgata. Obstfelderhuset ble revet i 1966. Foreldrene var bakermester Herman Friedrich Obstfelder og Serine Egelandsdal. De var en søskenflokk på 14 barn. Mora døde tidlig. Han gikk ved Stavanger Katedralskole hvor han også deltok på amatørteateret, Idun, som den dag i dag er et av landets eldste skoleteatre. Han spilte i julekomediens første forestilling i 1886. Stykket het Kavalerichok. I 1887 skrev han dikt under navnet Sigbjørn Bukseslider.

            Etter videregående utdannet han seg til ingeniør før han så flyttet til USA, hvor han bodde mellom 1890 og 1891. Han var glad i å reise fra sted til sted og var en grublende, fjern og rastløs sjel. Vel hjemme ble han trist og måtte på sykehus, så tok Jens Thiis ham med på tur til Paris og Brugge, og så var det Vilhelm Krag, og i 1893 utkom suksessen Digte.[2]

            På Sola var han en stund huslærer hos familien Benetter.

1895 portretterte Christian Krogh ham i Verdens Gang. Obstfelder satte liten pris på resultatet, og gjennom fem år skrev han på et tilsvar. Det er formet som en kriminalnovelle, og foreligger i tre versjoner. Verdens Gangs redaktør, Ola Thommessen, ville ikke sette det på trykk, og Obstfelder døde uten å få det offentliggjort. [3] Han bodde også på Studenterhjemmet i Oslo.

            Obstfelder døde av tuberkulose i 1900, og han ble gravlagt på Frederiksberg kirkegård i København samme dag som hans eneste barn, en datter, ble født.

Diktning

 

            Da han kom hjem til Norge etter sitt opphold i USA, gav han ut samlingen Digte i 1893. Den vakte oppsikt og gav ham siden plassen som en av de fremste nyromantiske dikterne i Norge. En del av diktene i samlingen, blant annet «Jeg ser», er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse, mens andre er preget av mystikk og erotisk/religiøs lengsel. Mange av diktene er melodiøse, pga Obstfelders lidenskapelige forhold til musikk.

            Med Digte førte Obstfelder norsk lyrikk inn på nye veier - ikke minst formelt. Versene sto ikke ordnet i jevne strofer med rett venstremarg. Noen strofer er lange, andre kan være på ei linje. Versene har svært varierende lengde; ett eller to ord på linja kan forekomme. Han bruker innrykk av ulik bredde, og en svært variert tegnsetting. Enderim er lite brukt, i stedet skaper han en stor klangverden av allitterasjonerassonanser ogonomatopoetikon. Rytmen kan iblant være fast i deler av et dikt, men ellers er rytmen fritt vekslende etter tema og innhold.

            Selv om mange dikt kan være preget av ensomhet og liten tro på menneskelig fellesskap i det moderne, rastløse samfunnet, er Obstfelder ingen tilbakeskuende fortidsdyrker. Gjennom sin utdannelse var han fortrolig med ny teknikk, og han var ingen fiende av materielle framsteg.

            Obstfelder publiserte flere enkeltdikt i tidsskrifter og aviser, men det ble ikke noen stor samlet produksjon. Derimot inspirerte han flere forfattere med sine symbolistiske billedvalg og sin melodiøse stil.

            Obstfelder skrev også innen andre sjangrer. Kjærlighetfortellinger i To novelletter fra 1895, romanen Korset fra 1896, skuespillene De røde draaber fra 1897, Esther fra 1899 og Om vaaren fra 1902, samt en rekke prosadikt.

Han skrev dessuten et dypt personlig verk, En prests dagbog, som ble utgitt kort etter hans død. Den uferdige boka regnes som hans hovedverk ved siden av Digte. Den preges av dyptgripende sannhetssøken og erkjennelsestrang.

Etterminne

            I Stavanger er det satt opp en støtte til minne om Sigbjørn Obstfelder laget av Gustav Vigeland. Det ble avduket i desember 1917.[4] Det er videre en plass i sentrum som inkluderer tomta til det nedrevne Obstfelderhuset som har fått navnet Obstfelders plass.

Verker

Digte, 1893

To novelletter, 1895

Korset (roman), 1896

De røde dråber (skuespill), 1897

En præsts dagbog (roman), posth. 1900

Efterladte arbeider, 1903

Samlede skrifter I-III, 1950 inneholder mye tidl. utrykt materiale

 

”Mange nevnt, andre gjemt.”

I mellomkrigsårene og fram i dag er det lite opplysninger å finne om hvem som bodde her, eller drev forretningsvirksomhet. Har du opplysninger du vil dele med meg setter jeg stor pris på det. 

 

 

Joomla templates by a4joomla