«Denne siden trenger en skikkelig oppdatering» sa min datter. Dermed satte hun i gang.

Det var ikke så enkelt. Alt måtte kopieres og lastes inn på ny, for programvaren var for gammel.

Gammel! – jeg begriper ingenting – det er jeg som er gammel, det er ikke lenge siden jeg startet med dette her, og så har teknikken sprunget fra meg! Ja, ja, det er bare å følge med.

Dessuten har jeg funnet at jeg ligner på mange personer omtalt i bøker. "Det satt en gammel kone i stolen og småsov med katten på fanget" Ja sånn har jeg det. Katten Sokrates har helt overtatt kontrollen på "bestemor". Den får ikke komme inn så vi sitter under tak på terrassen og koser oss. Jeg må nok få meg en varmedress før vinteren.

Men tid tar det. Her er en mengde stoff som skal tilbake. Hvert avisutklipp er jo et bilde og må lastes opp på ny. Det hadde for så vidt vært greit, men hvor har jeg lagret de forskjellige bildene. Denne harddisken min er nesten full og å finne de igjen er som å lete etter nåla i den berømte høystakken. Kaos.- Ingen skulle tro at jeg har jobbet i bibliotek i over 30 år.

Noen bilder ligger på den eksterne boksen, andre på cd eller kanskje i en skuff og må scannes på ny. Dessuten er jeg ekspert på tastaturet. Jeg bruker den berømte effektive metoden søk- let finn og trykk, bokstav for bokstav. Da trenger jeg bare å bruke to fingrer.

Jeg elsker bøker, å sitte og bla og lese gir meg mye. Derfor vil jeg egentlig at utseende på denne side skal ligne litt mer på en bok. Tekst og bilder i skjønn forening, gjerne side om side. Men nei, det får jeg ikke til her, det blir tekst, bilde, tekst bilde. Det ser kjedelig ut. Når jeg skriver i word får jeg det til og får sidene som jeg vil ha det, men ikke her.

Et annet STORT problem er at før jeg legger en artikkel ut igjen, sjekker jeg innholdet. Da hender det at jeg gremmes. Her finner jeg feil, det er kjedelig, det mangler bilder. Så ender det opp med at jeg skriver på ny og leter opp flere opplysninger, dermed tar det jo ekstra tid. Så nå ligger det flere artikler på vent som blir nesten som nye.

Det dukker stadig opp noen nye kilder på Digitalarkivet og andre datasider, så da må jeg gå litt tilbake og få fylt de inn på siden. Kanskje bare et årstall eller to, men det tar tid å rette og å sjekke de nye opplysningene jeg finner. Ofte ser jeg at jeg har vært helt på vidde tidligere.  Men, men det er bare å fortsett.

Jeg saumfarer gamle aviser og finner stadig nye artikler jeg vil dele med dere. Men det er noe jeg ofte glemmer TING TAR TID.

Jeg feiret denne regnvåte sankthanskvelden her foran PCen. Jeg liker ikke å sitte i solsteken, så jeg søker skyggen. Ofte ønsker jeg meg inn på rotekontoret mitt når sola steiker. Det er så vidt jeg tør si det, men jeg klager ikke på været. Hadde hagen fått like mye omsorg og pleie som PCen hadde det vært fint rundt meg. Nå ser jeg hverken hage eller støv og rot i stua. Men jeg klager ikke på min pensjonist tilværelse. «Pedersgata» sørger for det.

Så vennligst bær over med meg en stund til.

Lisa

 

 

Joomla templates by a4joomla