Velkommen til en rusletur gjennom Pedersgaten i Stavanger.

 

       Her legger jeg jevnt ut stoff om folk og forretninger. Jeg vil følge gaten hus for hus. Hvem eide husene, hvem bodde her, hvem drev forretningene? Unge og gamle, rike og fattige, alle får sin plass.  Litt etter litt vil jeg prøve å fylle den med bilder og annet stoff om Pedersgaten. Det er en stor jobb og vil ta sin tid. Følg med, det skjer stadig noe nytt.

Har du opplysninger og/eller bilder du vil dele med meg sier jeg takk.

Hilsen Annalisa Thelin Knutsen.

 

 

Randi Broen og 2 venninner på skoleveien. Flere bilder finnes i galleriet til baker Lars B. Larsen og hus nr. 103

 

  snitt av et bilde. Her ser vi mot Møllehaugen, vindmøllen kan skimtes midt i bildet. Husrekken vi ser i front ligger til Dokksmauet. Mellom to av husene ser vi Vindmøllebakken. Fabrikkbygningene nede til venstre tilhørte Stavanger Støberi & Dok. De to husene en ser fronten av helt til venstre ligger til Spilderhaugaten. På området til høyre ligger Statens havnesiloer idag. I bakgrunnen ser vi Hundvåg. Det var ikke mange husene der på begynnelsen av 1900. (Byarkivet)

Pedersgaten 25. (nett) Huset er ca 160 år gammelt.

Her har det vært flere bakere. Sigbjørn Obstfelder bodde her noen år. Kvekeren Gustav Gunvaldsen hadde sin forretning her. Økonom nr 12 holdt til her i ca 50 år. Idag er det Løvås Bruktbu, som selger bøker og blader som har huset.  

                                                      TV Vest viste et program fra Pedersgaten 2-11-2012

                    http://tvvest.no/Video/serier/Gatene-i-Stavanger/Gatene-i-Stavanger---del-4-Pedersgada/

                                                       Programmet kan du se her.

 


                                                      Fra Stavanger Støberi & Dok rundt 1900.
 

 

 

Pedersgaten sett fra Blåsenborgområdet mot Petrikirken. Til høyre ligger hus nr. 12 hvor Sædberg hadde sitt bakeri i mange år. Til venstre ligger hus nr. 13 hvor Helgø hadde sitt møbelverksted og forretning i mange år. Antakelig fra begynnelsen av 1900.

Foto: Gunnar Vareberg, Statsarkivet i Stavanger.

 

Pedersgaten hører til i Storhaug bydel. Den starter ved Nytorvet og løper i sørøstlig retning inn til Møllehaugen i østre bydel. Utgangspunktet er St. Peders gjerde - St. Petri Kirke – (den røde kirken som folk sier). Gaten fikk sitt navn i 1861. Området hvor den ligger ble innlemmet i byen i 1848. Pedersgaten har 143 husnummer. Rundt 20 gater og små smau krysser dens løp før en kommer til endes. I tidligere tider ble gaten kalt Mølleveien, siden den førte inn til vindmøllen på ”Myllehauen.” Terrenget stiger svakt mot Normannsgaten, hvor det blir en liten bakke. På toppen hvor husene rundt nr 60 ligger, gjør den en markant knekk, og terrenget synker nedover til ”Jammerdalen”, hvor Harald Hårfagresgate krysser Pedersgaten. Deretter er det en ny stigning til toppen på ”Myllehaugen” og gaten ender sitt løp.

 

Området langs Verksgaten, Pedersgaten, Spilderhaug, Strømsteinen og Lervig ble kalt ”Forstaden” til byen før det ble innlemmet i Stavanger kommune.

Pedersgaten har alltid vært en travel ferdselsåre og handlegate med et stort mangfold av butikker og andre forretningsdrivende, samtidig som det var en boliggate.

 

Fra Nytorvet og inn til Normanngaten var det en virksomhet eller butikk av et eller annet slag i nesten hvert eneste hus. Der var kolonialhandlere, bakere, slaktere, frisører, blikkenslagere, skobutikker, klesbutikker, gullsmeder, broderiforretning, fiskehandlere, melkeutsalg, møbelhandlere, legekontorer, tannleger, elektrobutikker, frukt og tobakks handel, gaveartikler, låsesmed, blomster, banker, melkeutsalg og mange andre typer forretningsdrift.

 

Postkort som gikk i posten ca 1920. Nå hadde byen fått elektrisitet. Det ser en på stolpene og gatelampen som henger over gaten.

De fleste folk fant det de trengte til sitt daglige behov i nærmiljøet. I nesten hvert hus bodde det en, to, tre og opptil flere familier. Her var et yrende liv. En stor del av folk i østre bydel la veien om Pedersgaten på sin tur mot sentrum. Det var mange barneøyne som strålte når det nærmet seg jul. Tvers over gaten hang det rekke på rekke med lys som skapte julestemning, og butikkene var pyntet etter beste evne. 

 

Husene som ligger nær St. Petri kirke har adresse Nytorvet, og blir ikke tatt med i denne oversikten. I tidligere tider var Nytorvet en åpen plass, senere ble det bygget en mur i skråningen som skiller torvet fra Pedersgaten. Her parkerte bøndene sine hester når de var i byen. Senere ble Nytorvet holdeplass for de bussene som sin rute ut av byen, blant annet bussene til Høle, Sirdal, Hommersåk og andre steder. Flere av bybussene hadde sine ruter i denne Pedersgaten.

 

Mine foreldre vokste opp på ”Myllehauen”, hvor min farmor hadde en liten kolonialbutikk. Jeg har alltid vært fascinert av Pedersgaten og har litt etter litt samlet informasjon om folk og handlende. Den informasjonen vil jeg gjerne dele.

 

 Vindmøllen som har gitt Myllehaugen sitt navn.

I denne oversikten skal jeg prøve å få med noen opplysninger om hvert hus. Når det ble bygd, hvem som eide det, og hva type forretning som ble drevet der. Ikke minst hvem som bodde i husene. Det er umulig å få med alt og alle, men så langt jeg har opplysninger er de tatt med. Jeg vil forsøke å føre historien frem mot 195-60 årene.

 

Folk flest hadde sitt virke i nærmiljøet. I de tidligste folketellingene får en vite hva folk arbeidet med og gjerne hvor. Derfor vil jeg ta med en del om forskjellige arbeidssteder. Det kan være butikker, fabrikker, båter og annet.

Her vil det også bli plass til bilder og stoff om Pedersgatens nærmiljø.

{rt}

Kart over Stavanger fra ca 1940. Pedersgaten er markert med rosa.

 

 

Joomla templates by a4joomla