Sigbjørn Obstfelder

Folk i bydelen 0 comments

Dikteren Sigbjørn Obstfelder bodde i Pedersgaten 25 i årene 1886 til 1889. Han ble kalt lysets dikter. Faren hadde bakeri der.

I Pedersgaten 25 hadde kvekeren Gustav Gundvaldsen forretning, samtidig som Sigbjørns far drev bakeri.

Deretter hadde forbruksforeningen Økonom utsalg her i mange år. I dag er det Bruktbua som fyller hyllene sine med bøker og blader.

Martin Nag har skrevet en del om Obstfelder i Arbeidernes Historielags Årbok. Martin Nag nevner apoteker J.C. Knudsen som hadde apoteket Hjorten i Pedersgata 18.  Obstfelder kalte seg skalden fra St. Hansvolden. Obstfelder har fått en plass oppkalt etter seg ved Kongsgata, nær paken.  Dette er gjengitt med tillatelse fra Martin Nag.

Nederst følger fakta om Obstfelder hentet fra Wikipedia.

 

 

 

I 1916 skrev Aftenbladet at Stavanger kommune burde overta ansvaret for

Sigbjørn Obstefelders grav i Kjøbenhavn.

 

Sakset fra Wikipedia:

          Han ble født i Pedersgata, men vokste opp i det som senere gjerne omtalt som Obstfelderhuset i Kongsgaten. Obstfelderhuset ble revet i 1966. Foreldrene var bakermester Herman Friedrich Obstfelder og Serine Egelandsdal. De var en søskenflokk på 14 barn. Mora døde tidlig.

          Han gikk ved Stavanger Katedralskole hvor han også deltok på amatørteateret, Idun, som den dag i dag er et av landets eldste skoleteatre. Han spilte i julekomediens første forestilling  1886. Stykket het Kavalerichok. I 1887 skrev han dikt under navnet Sigbjørn Bukseslider.

         Etter videregående utdannet han seg til ingeniør før han så flyttet til USA, hvor han bodde mellom 1890 og 1891. Han var glad i å reise fra sted til sted og var en grublende, fjern og rastløs sjel. Vel hjemme ble han trist og måtte på sykehus, så tok Jens Thiis ham med på tur til Paris og Brugge, og så var det Vilhelm Krag, og i 1893 utkom suksessen Digte.

          På Sola var han en stund huslærer hos familien Benetter.

I1895 portretterteChristian Krogh ham i Verdens Gang. Obstfelder satte liten pris på resultatet, og gjennom fem år skrev han på et tilsvar. Det er formet som en kriminalnovelle, og foreligger i tre versjoner. Verdens Gangs redaktør, Ola Thommessen, ville ikke sette det på trykk, og Obstfelder døde uten å få det offentliggjort. 

Han bodde også på Studenterhjemmet i Oslo.

          Obstfelder døde av tuberkulose i 1900, og han ble gravlagt på Frederiksberg kirkegård i København samme dag som hans eneste barn, en datter, ble født.

Diktning

Sigbjørn Obstfelder tegnet avOda Krogh.

          Da han kom hjem til Norge etter sitt opphold i USA, gav han ut samlingen Digte i 1893. Den vakte oppsikt og gav ham siden plassen som en av de fremste nyromantiske dikterne i Norge. En del av diktene i samlingen, blant annet «Jeg ser», er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse, mens andre er preget av mystikk og erotisk/religiøs lengsel. Mange av diktene er melodiøse, pga Obstfelders lidenskapelige forhold til musikk.

          Med Digte førte Obstfelder norsk lyrikk inn på nye veier – ikke minst formelt. Versene sto ikke ordnet i jevne strofer med rett venstremarg. Noen strofer er lange, andre kan være på ei linje. Versene har svært varierende lengde; ett eller to ord på linja kan forekomme. Han bruker innrykk av ulik bredde, og en svært variert tegnsetting. Enderim er lite brukt, i stedet skaper han en stor klangverden av allitterasjoner, assonanser og onomatopoetikon. Rytmen kan iblant være fast i deler av et dikt, men ellers er rytmen fritt vekslende etter tema og innhold.

          Selv om mange dikt kan være preget av ensomhet og liten tro på menneskelig fellesskap i det moderne, rastløse samfunnet, er Obstfelder ingen tilbakeskuende fortidsdyrker. Gjennom sin utdannelse var han fortrolig med ny teknikk, og han var ingen fiende av materielle framsteg.

          Obstfelder publiserte flere enkeltdikt i tidsskrifter og aviser, men det ble ikke noen stor samlet produksjon. Derimot inspirerte han flere forfattere med sine symbolistiske billedvalg og sin melodiøse stil.

          Obstfelder skrev også innen andre sjangrer. Kjærlighetfortellinger i To novelletter fra 1895, romanen Korset fra 1896, skuespillene De røde draaber fra 1897, Esther fra1899 og Om vaaren fra 1902, samt en rekke prosadikt.

          Han skrev dessuten et dypt personlig verk, En prests dagbog, som ble utgitt kort etter hans død. Den uferdige boka regnes som hans hovedverk ved siden av Digte. Den preges av dyptgripende sannhetssøken og erkjennelsestrang.

Etterminne

          I Stavanger er det satt opp en støtte til minne om Sigbjørn Obstfelder laget av Gustav Vigeland. Det ble avduket i desember 1917. Det er videre en plass i sentrum som inkluderer tomta til det nedrevne Obstfelderhuset som har fått navnet Obstfelders plass.

Verker

  • Digte, 1893
  • To novelletter, 1895
  • Korset (roman), 1896
  • De røde dråber (skuespill), 1897
  • En præsts dagbog (roman), posth. 1900
  • Efterladte arbeider, 1903
  • Samlede skrifter I-III, 1950 inneholder mye tidl. utrykt materiale