GERD JOHANNESSEN F. OLSEN 

forteller fra barndommen.

                    Fortellinger fra barndom og oppvekst på Rygg i Randaberg og Stavanger skrevet ned i 1985 på oppfordring av Lisa. Det er brukt Gerds rettskrivning.Johanna med døtrene Gerd og Svenny bak, Solveig og Signe foran.

GERD JOHANNESSEN F. OLSEN  f. 12-3-1914 død 8-12-1995

Huset på Rygg blev bygget av min bestefar Jakob Jensen 1849-1912) og oldefar (Jens Knutsen 1807-1888), og blev påbygget eftersom familien øket. Bestefar og onkel Jakop reiste til Amerika, da onkel var 16 år, han blev bosatt i Ohio. Han hadde en farm, var ikke helt ung da han giftet seg, men er død for mange år siden. Når de reiste til Amerika hadde de 5 barn, så det siste bestefar gjorde før han reiste var og sette barn på bestemor, og det første når han kom hjem var og befrukte bestemor, (dette etter tante Annas (Anna f. 1899) utsagn) men det var ikke så rart efter den lange turen åver dammen. Efter han kom hjem fikk de 8 barn til, men mange døde ganske små, der var og tvillinger, en gutt på 19 år døde av astma, han het Johannes.

Stuen og kammerset i søre enden blev bygget på først, senere blev skutene bygget på i hver ende. I kjøkkenet hadde vi grue til og koke maten på og stein-heller til gulv, i min barndom blev gruen revet og erstattet med en lav vedovn, tregulv på kjøkkenet fikk vi senere, det var stor stas. På en hjørne-hylle på kjøkkenet hadde mor altid 3 kobber-kjeler og en primus til pynt. Mor var livredd tordenvær, så da hun ventet uvær, dekket hun altid til den hyllen, så da kunne vi bare begynde og være redde for det som skulde sje. Redselen fra den tiden satt i oss alle, helt til krigen kom for da var det verre ting som kom åven-ifra. (Bomber fra Tyske fly og Engelseke)

Stor stas var det da vi fikk utslags-vask, avløpet jikk rett ut i veggen, og i noen steiner utfor huset, så i kalde vintre kunne rottene komme inn og varme seg (vi slapp og be dem inn) Brønn hadde vi rett utenfor huset, den var tildekket med et brønn-hus, og det blev brukt som oppbevaring av mat og melk, for der var steinheller som maten sto på, om sommeren hadde vi melken i spann, som blev senket ned i brønnen, så den ikke skulle bli sur.

Om vinteren oppholdt vi oss i den gangen som lå mellom nordre og søndre stue, den var ikke stor ca 8-10 m2, der hadde vi bord stoler en liten benk av tre, med plass til 2 stk + en ovn og torg-kasse, hvor vi oppbevarte brensel i. Trappen opp til loftet var og i gangen, der var en luke i taket, med en snor i som det hang et blylodd i, så når vi skulde på loftet trakk vi bare i det loddet, så stod luken oppe

Om sommeren lå vi i søre salen, vi lå på halmmadrass men senere fikk vi springmadrass, det var en gammel mann som hette Kristian, han blev kalt jille Kristian, han jikk rundt på gårdene og lagte madrasser for folk.

Husker at bestemor leiet ut den søre salen til noen svensker, de arbeidet i en kanal, de hadde 60 øre timen en dags-lønn på fr. 4.80, husker at de kastet ut 1 ører og 2 ører til oss barn, da var det stor stas i ungeflokken.

Vi var alltid godt kledde, hadde lange underbukser livstykke med knapper i sidene med springbånd som holt strømpene oppe, et plagg som hette linnetsom var utenpå ulltrøyene eller kanskje den var av bommull, så var det jumper og skjørt. Kåpe og hue sjerf, dette var kler om vinteren, strikke sjørt (sjerf ?) glemte jeg rent. Om sommeren var vi jo lettere kledd, om vinteren hadde vi sko med tresåler (klogger) ler overdel og tresåler. Om søndagene var det finere skor, ragger og strømper blev strikket av garn som mor og bestemor hadde laget av ull, når de var ferdig strikket måtte de tåves. Det var og ha de i varmt vann og ta grønnsåbe og tøve de på en stein i gården. Senere blev det kjøpt ferdig garn.

Om høsten slaktet de dyr på gårdene, så da kom naboene med kjøtt og flesk som mor fikk. Husker en kveld der kom 3 stk, jeg var altid redd for og åpne døren når det var mørkt, men den kvelden var jeg modig, trodde det var nokk en kone, men det var en gutt som hadde svertet seg ut i fjeset så da sprang jeg hylenes inn (har altid vært redd siden for og åpne dører)

Når de slaktet griser, blev det altid mye hyling, så da gjemte vi ongene oss under dyna hjemme, men senere var vi med og renste tarmene og ordnet med fettet, som senere blev smeltet i en stor jerngryte, som blev brukt til steking av fisk og annen mat.

Om vinteren satt vi altid med mor og lerte håndarbeid, strikke og brodere, kjekkest var det da bestemor reiste til byen og var hos tantene mine for da fikk vi ha andre unger med inn. Når bestemor var hjemme måtte vi barna tidlig i seng helst i 6-7 tiden om kveldene om vinteren. Men om sommeren da var vi ute og lekte da blev det senere i seng.

Om våren og sommeren var vi mye med og arbeidet på gårdene, var med i myra og skar torv. Vi var mye hos en som hette Alfred og Karen Rygg, de var svært greie. Karen kom i myrå med mat til oss alle, det var altid kjekt og være hos de. Vi fikk mye god mat ost og egg kaffe og melk og brød. Det var i 4 tiden da kaltes det nunn, middag da jikk vi opp på gården og spiste det var i 1/2 12 tiden, så var det en times kvil, før neste økt.

Senere var det luking i gulerøtter og neper, om sommeren var det i høyet, det var et tyngt arbeid, om høsten var det og ta opp poteter, vi barn hadde 3 kr. dagen. Signe var og tok opp poteter hos en rik bonde, han betalte bare 2 kr. dagen, husker enda så lei Signe var for den dårlige betalingen (men han var kristen)

MAT

Til mat hadde vi mye gråvbrød, fint og halvfint, en sjelden gang frans, varene kjøpte vi i handelslaget, vi hadde mye melk til maten. Vi fikk mye melk av Lars og Lava Bø Rygg, de hadde den gården bak Randaberg Sveise industri, Emil kjøpte tomt av dem. Om sommeren hentet vi melk 3-5 dager i uken, sur melk om sommeren, skummet melk om vinteren, den var hånd-skummet så den var ikke lik den som vi får idag, om søndagene fikk vi nysilt melk. Lars og Lava var kristne, så da jeg kom for og hente melken holt de andakt, så da stod jeg nede ved døren og ventet til de var ferdige, så var det og ta spannet i den ene handa, så var det og gå bort til de begge 2 og takke i handa og neie. Vi fikk og melk av en anden bonde han het og Lars, han var ganske krum i ryggen av jikt, hans kone lå til sengs så lenge jeg kan huske. Jeg husker en påske vi fikk ca 35 liter melk av de forskjellige bønder for da fikk de ikke levere melken til meieriet. Mor hadde vanskelig med og finne plass til all melken.  Men det hendte oav og til at vi måtte kjøpe melk, men det var sjelden, det var hos en nabo, som hette Adolf, han var en bror av Lars Bø Rygg.

Frokost

Sjeva og melk, varm om vinteren, kald sur melk om sommeren. Om sommeren var det gjerne gamle sjever og skalker som var i sur melk med sukker på, det var i en stor trau som stod på kjøkken-gulvet eller i tunet som vi barn satt rundt med hver sin sje og spiste av. Om vinteren blev gjerne melken blandet med litt kaffe, men det var sjelden.

Pålegg – det var helst sukker enkelte ganger litt fatost, stor stas var det på forsommeren når mor kokte rabarbra-syltetøy. Om sommeren steikte mor lapper i vaskehuset, da hentet vi kvister i fra hagen, hadde noen store planter som heter spirea, de var så gode å ha under steke-helleren.

Middag – kl. 12 stod middagen på bordet, husker den kvite suppe-terinen som kom først på bordet, med havremels-suppen, som vi barn kalte svarta-suppa, den var lite poppuler, men når den var silt var den ikke verst.

Sygdom

Vi hadde alle vanlige barne-sygdomene, husker at jeg blev altid syk efter de andre var friske, så da var det trist og være i seng, mens de andre fikk være ute og leke. Signe lå syk i nyre-sygdom i 6-7 uker, kan ikke huske noen lege var på besøk, men de kunde vell ikke vite hvad som feilte henne, uten at en lege hadde sett til henne.

Selv lå jeg på sykehuset i julen 1918 det samme året som far døde, det var difteri, husker at jeg blev kjørt i en svart inne-lukket vogn (smittevognen Lisas tillegg) Jeg var hvist svært dårlig, mor trodde jeg var sovnet inn for altid, hun spurte, såver du Gerd ? Da var jeg nesten 5 år, husker at jeg tisset i sengen på sykehuset, ventet bare på sjenn, men ingen var sinte for det. Solveig var mye syk, de kalte det svoll i lungene, hun blev opperert på Stavanger Sykehus. Signe hadde dårlige øyne, hun jikk med mørke briller, dette var efter at far døde, husker at Solveig var på sykehuset, Signe kunde ikke se så bra, så hun holt i vognen som Svenny lå i, og jeg kjørte, mens mor var på sykehuset og så om Solveig, Husker at noen damer så stirret slik på oss og da sa jeg Kafår glor dokker på henner (Signe)

Medesiner – Kamferdråper, Sloans, det var en flaske som altid stod oppe på klokken, med noe svart på som blev brukt utvendigt og som luktet fælt.

Klær – Mor var flink til og strikke og sy, så vi var altid godt kledt, brukte tresko om kverdager, men vanlige skor til søndag og skolen. Strikke strømper kåpe – sjerf vanter, tykke ragger som bestemor hadde spunnet garn og mor hadde strikket. Kåper og de vi brukte var alt hjemmelaget, husker et sjørt vi hadde, som jeg altid hadde tatt bak fram, som jeg altid fikk sjenn for (så det var ei mara) heile sjørtet, tror fargen var begunder. Om sommeren jikk vi altid barbent, så når vi skulde springe åver en nyslått åker, da var det og være så snar som mulig for da var det ikke så varmt.

Skoleveien var ca 2 km. Det ble kalt Foren skole, den står vistnok enda. Vi gikk 3 år på den skolen, lereinden hette Sara Nilsen hu var et (rauhål) hun jorde stor forskjell på oss, de som hadde mye kyr på båsen var svært jeve, men vi hadde ingen kyr ei heller bås, så vi var ikke mye tess. Så de 3 første årene var ei mara. Men 4-5 klasse jikk vi for en lærer som hette Indrehus, han var grei, han var og kirketjener, så når det var bryllup da fikk vi fri, og satt på galleriet og beskuet ritualet. Bestefar og Indrehus var gode busser, bestfar var graver, så en gang klaget Indrehus på bestefar og sa at han ikke grov gravene så dype som han skulde, men da svarte bestefar at han skulde sørge for at Indrehus sin grav blev dyp nok, så det var en barsk humor. 6-7 klasse hadde vi en lærer som hette Haugen, han var alle tiders lerer, så da var det kjekt og gå på skolen. Det var i den tiden mor Solveig og Svenny flyttet til byen, Signe tjente på Viste, jeg var hos Ole Rygg og passet Karsten og arbeidet på gården, og lengtet etter mor og søsken. Til komfen hadde jeg tjent i 1 1/2 år og fikk kr. 100 da var jeg kry, og da kom jeg til byen. Mor sydde alle klerne våres og strikket alt vi trengte.

Bestmor  (Giske  Johannesdt. 1859-1926) var ei av de første konene som sto på torget i byen og solget blomster. Snøklokker. Hun hadde og pesille og annet. Bestemor rodde fra Ryggastraen til byen.

Alle spøkelseshistoriene som blev fortalt forsvant da de fikk elektrisk lys på Rygg.

Tillegg skrevet av Lisa.

Johanna Olsen f. 1883 hun vokste opp på Rygg, en liten gård i Randaberg. Her var hun nr. 4 av 13 søsken. Johanna var et arbeidsjern og som de fleste måtte hun tidlig ut i arbeidslivet for å forsørge seg selv. Hun flyttet til byen og der traff hun Sven Olai Olsen f. 1884. De giftet seg i St. Johanneskirken i 1912. Da var Sven sjøhusarbeider. Han arbeidet senere som bødker og laget sildetønner. Det samme gjorde far hans og noen brødre. Sven arbeidet i et bødkerverksted ved Hillevågsvannet. Sven og Johanna bodde i Hjelmelandsgt. 13 da Signe ble født. Senere flyttet de til Godalen, der Svens foreldre bodde. Det er herfra Gerd har minner om faren.

Sven var på nøytralitetsvakt ved Svenskegrensen under 1. verdenskrig. Der fikk han ”Spanskå”. Han kom syk hjem og døde 5 dager etter at Johanna hadde født deres yngste datter Svenny i 1918. Johanna ble også syk men klarte seg. Hun ble enke i en alder av 35 år, og ble sittende igjen med 4 døtre. Signe f. 1912, Gerd f. 1914, Solveig f. 1915 og Svenny f. 1918. Johanna tok barna med seg og flyttet til Rygg, hvor moren og et par av søstrene bodde. Hun syntes det var forferdelig for hun trivdes ikke ut på landet. Der livnærte hun seg av å ta alt forefallende arbeid rundt på gårdene. Luking i åkrer, ta opp poteter, vask av hus og klær. Hun kokte i brylluper, konfirmasjoner, begravelser og andre anledninger.

Johanna var kjent som en dyktig kone, som ikke var redd for å ta i et tak.  Hun var flink til å sy og brodere, det er ikke få ”utsyrskister” hun sydde og broderte for unge jenter som skulle gifte seg. Gerd forteller levende om skolen og skoleveien. Svenny som var yngst hadde det ikke lett for da hun begynte i 1. klasse. Hun gikk på ”Foren” Skole, mens de andre gikk på skolen nær kirken på Randaberg. Svenny måtte krysse flere myrfylte marker der det gikk hester eller ungdyr og beitet. Over små bekkefar lå det glatte stokker, og vintersdag var hun alltid redd for at hun skulle gli og falle uti bekken.

Moren pleide å stå i loftsvinduet og passe på at hun kom vel over markene.

Johanna var mørkeredd og likte ikke å bo på landet, så da hennes mor Giske  (1859-1926) døde flyttet hun med de to minste døtrene Solveig og Svenny først til Randaberg sentrum, før de flyttet til byen. Signe og Gerd hadde husposter og ble værende igjen i Randaberg.

I byen måtte Johanna livnære seg som best hun kunne. Hun tok alle de jobber det var å få i hermetikken. I de tider hadde de fleste lang middagspause ca. 1½ time. Den benyttet hun til ekstra arbeid. Hun gikk fra hermetikkfabrikken Møller nede ved Badedammen og til Nymannsveien. Der hadde hun vaskejobb i en Økonom butikk, før hun fortsatte arbeidsdagen på Møller. Mens de bodde i Randaberg, hadde Johanna vasket i forbruken. Da hun kom til byen beholdt hun den vaskejobben, og en dag i uken gikk, ja hun gikk fram og tilbake og vasket på forbruken bussen ble for dyr.

Johanna slet, i hermetikken var sesongarbeid, med lange perioder uten inntekt. Da var det godt da Signe og Gerd etter hvert kom hjem med de kronene de tjente.

Signe tjente på en gård på Madlatuå, og så fikk hun vann i kneet og kunne ikke arbeide. Da gikk hun med sin vonde fot derfra og hjem til moren, for å spare de ørene bussen kostet. Gerd var den som ble best stilt, hun fikk fast jobb på blikktrykkeriet, og hennes inntekt kom vel med. Solveig og Svenny arbeidet i hermetikken. Når det ikke var arbeid der, tok Solveig jobb som huspost, men sluttet straks det ble arbeid i silda igjen. Mellom sildesesongene gikk Solveig og lærte seg å sy hos to eldre sydamer.

Johanna og barna flyttet fra sted til sted. Leilighetene var små og dårlige. Et sted nær Midjord, bodde de i kjelleren. Der var fuktig og rått og en gang kjelleren ble fylt med vann fortalte Svenny at nattpotten som sto under sengen kom seilende ut på golvet. Johanna var så redd for å bo i hus der det var mye fyll og drikking. Det var en av grunnene til at de flyttet ofte. Solveig kunne ikke glemme en gang det var ekstra dårlige tider for hermetikken. Det var en venninne som beklaget seg over at far hennes som var formann var blitt arbeidsledig. ”Ja, men tenk på na mor då så har vært ledige ennå lenger” sa Solveig. ”De e’kje så farlig med dokker, for dokker e’ vant med det” var svarte hun fikk. Slik var det, livet gikk opp og ned, men de tok vare på hverandre så godt de kunne.

Gerd, moren og søstre bodde i mange år i Pedersgata 121.

Har du noe å tilføye eller som må rettes. Send melding via Facebook til Lisa Thelin Knutsen https://www.facebook.com/lisa.t.knutsen/,
eller på mail til lisatk@lyse.net