Foreninger og lag
Fagforeninger og andre lag. Det fantes en mengde foreninger av ymse slag i byen, fra fagforeninger, partier, loger og sangforening. mm.
Fagforeninger og andre lag. Det fantes en mengde foreninger av ymse slag i byen, fra fagforeninger, partier, loger og sangforening. mm.
Forretningsdrift i Pedersgata i over 100 år fra 1860tallet.
Erik Berentsens repbrbane var en av byens største- Den lå på Spilderhaug og krysset det som var Pedersgata. Ved folketellingen i 1891 får en opplyst at en del av banen hadde adresse Pedersgata 87a. brugsnr. 1960. Stedet var ikke bebodd, men der må ha vært noen bygninger. Vi får vite at det ble brukt av […]
Folks levevei – yrkesliv. Alle disse yrkesbetegnelsene, jobbene hadde folk i Pedersgata. (1860-ca 2000)
Ingvald Trygg Nygård, 1915 – 1988
Det var mange vognmenn i byen.
Kjørerne var byens viktigste transportarbeidere.
Hestene har vært et kjært motiv for fotografene i mange år.
Avisene skrev ofte om hestene som sakte men sikkert forsvant fra bybildet.
Dykker Walter Bjerkås Olsen forteller fra yrket sitt.
her er en del som hae fått medaljen ped 50 1938-1969 Bertinius Tønnesen, Sjåfør Bertine G. Tønnesen, f. 22-1-1887, apotekassistent/pensjonist fra 1963. Fikk Norges vels fortjeneste medalje i 1949 for 31 år i apoteket Hjorten. Mistet tidlig mann og sønn som studerte.
Th. Svendsen skofabrikk & Co. startet i 1906.
Da H. Øgreid & Sønner fylte 100 år i 1976, da ga de ut dette heftet.
A/S Stavanger Tinfabrik er i dag historie. Bedriften ble startet i 1908/09 og ble nedlagt i begynnelsen av 1980årene.
A/S Stavanger Tinfabrik. Bedriften lå i Ryfylkegata 45. Den ble startet i 1908/09. Hagltårnet ble bygd i 1911.
Tobias Roth hadde bakeri i Pedersgata 12 rundt 1900.
Skofabrikker og skomakere var det mange av i Stavanger.
Det ble i 1917 avholdt skjønn over eiendommen Lervig 22. Hr. Kommedal mente at reguleringsplanen var ham til skade og tap så han ville ha erstatning. Saken ble diskutert i det vide og brede, den ble sendt fram og tilbake i det uendelige. Til slutt går kommunen «Beslutning: Til innkjøp av Lervig 22, der medgår til […]
Dette er kopier fra ”Dreyer mappen” fra 1958 og skrevet av Anders Bærheim. Pedersgaten ligger ikke til sjøen, men svært mange som bodde der hadde tilknytning til sjøfart, og andre fant sitt arbeid i sjøhus og fabrikker langs havna. Mølla på Møllehaugen hører også med i dette bildet. […]
I Stavanger Aftenblad 20. juni 1931 var det en større artikkel om byens møller. Her får en historien fra tidligere tiders møller og fram til Nordkronen. Dessuten nevnes Tou Mølle også, siden det var folk fra Stavanger som hadde […]
Det var svært mange tjenestepiger som bodde og eller tjente i Pedersgaten Sakset fra Stavanger Aftenblad 1898
Reo lastebil i Pedersgaten 73. Kåre G. Sem har skrevet om farens lastebil Takk til Kåre som har delt denne historien med oss.
I Pedersgaten var det få fabrikkeiere. De fleste var arbeidere eller hadde en eller annen sort handelsvirksomhet. Men det fantes noen få unntak.
Stavanger Aftenblad har hatt mange artikler med bilder fra eldre tider.
Aftenbladet hadde i 1917 en artikkel om håndverkere i byen skrevet av C. Henriksen. Her har han nevnt mange av byens dyktige fagfolk innen sitt yrke.