Julestemning i Pedersgata
217
Julestemning
Åh, Åh, så — Ord strakk ikke til der vi stoppet på toppen av Pedersgata en fredagskveld i begynnelsen av desember. Der lå gata foran oss som et eventyrland. Girlander, på girlander fulle av lys krysset gaten tett i tett fra Normannsgata til Langgata. Fullt av folk, voksne og barn fylte fortauene. Bilene seig sakte nedover mot byen. De røde baklyktene forsterket stemningen. Jul – julen nærmet seg og juleforventingene rørte seg i et barnehjerte. Hånd i hånd med mamma tok vi gata i besittelse. Første stopp var Diversen. Her ble øyet stort og vått. Juledekorasjoner i hele vinduet. Nisser og engler, glitter og stas og leker, fikk øyet mitt til å bli større og større. Her var dukker og glans, koppestell, biler og jeg vet ikke hva. I de andre vinduene var det kopper og kar, sminke og smykker, kunne dette være noe å gi i presang? Jeg klemte godt på de ørene jeg hadde i kåpelommen, mens jeg hypset litt på skjørtet og dro i strømpene som ville sige ned.
Mamma dro meg videre, hun hadde nok andre planer. Det ble et lite stopp i broderiforretningen til Helstrup, mamma skulle ha litt tråd. Jeg så på duker og blonder og kjedet meg. Utfor baker Thorsen luktet det godt, men nei vi har jo nettopp spist middag var svaret jeg fikk på et forsiktig hint om kake. Best som det var klatret jeg opp på de trappene som gikk ut på fortauet, for så å hoppe ned. Hele tiden snudde jeg meg og så snart oppover så nedover gata, lysene glitret like klart og sterkt der de vaiet i vinden. Bare det kunne vært snø, jeg så det for meg hvit jul og alle lysene. Vi snodde oss mellom folk og barnevogner.
«Firen» stoppet på holdeplassen og startet igjen. Den spydde ut eksos og varme før den fortsatte på sin vei mot Kalhammeren. Hos gullsmed Balle glitret det i sølv og gull. Mamma studerte vinduet nøye, lurer på om hun var klar for å sette opp ønskeliste. Grønnsaker og mat brydde jeg meg ikke om, men det luket spesielt fra frisøren. Hos Gundersen & Slettebø hang kjøttskrottene langs veggen og i vinduet lå et grisehode pyntet til jul og med eple i kjeften. Vi måtte innom apoteket, hva vi trengte der til jul, forsto ikke jeg.
Men nå var vi ved målet. Osmundsen og Trodahl. «Stå stille, ikke rør noe, sett deg i trappa» var ordren. Jeg satt der mens mamma så på lamper for tak og bord, diskuterte komfyrer og vaskemaskiner. Det tok sin tid, imens drømte jeg om alt hos Diversen. Endelig ble mamma ferdig, hun hadde kjøpt elektriske juletrelys – tenk det. Hun var alltid redd når vi skulle tenne stearinlysene på juletreet, for søskenbarnet mitt klarte å sett fyr på gardinene et år. Det ble en liten tur innom Sædberg og Ritz for brød og litt pålegg.
Så krysset vi gaten innimellom bilene. Her ville mamma inn til Jacobsen & co’s moteforretning og prøve hatter. Phu – det tok sin tid og hun gikk ut med en flott hatt med fjør i. Så stoppet vi og studerte vinduene i skobutikkene, en med fornuftig skomager til bra pris og så Storm-Hansen med sine elegante høyhælte Bally sko. «Kom nå», jeg dro i kåpen, nå var jeg lei. Paula Gabrielsene’s butikkvinduer var kjedelige, bare litt glitter og fornuftige klær og undertøy. Jeg kastet et blikk opp på oksehodet over døren til slakter Grøsfjeld og var glad den ikke var levende og gikk fritt i gata.
Da vi nærmet oss Diversen igjen fikk jeg dradd henne med inn. Jeg brukte nok like lang tid som mamma gjorde i hattebutikken. Hva skulle jeg kjøpe, noe til meg selv eller en julepresang. Det endte med at jeg kjøpte en liten «badedukke» ca 10 cm lang. Den sydde jeg klær til i det vide og brede. Trøtte og leie trasket vi hjemover. Julegateeventyret og stemning forsvant litt etter litt. Men jeg glemmer aldri den følelsen det var å stå og se nedover gata, det gjentok seg år for år, og ennå er det slik jeg ønsker det skal være.
Jeg var ca 8-9 år rundt 1955.
Butikkene pleide å ha fellesannonser når det nærmet seg jul. Her var litt av hvert å velge i, en trengte ikke gå lenger
enn Pedersgata for å finne det en trengte. Stavanger Aftenblad 1966.
