Barnearbeid
Etter modell fra Kristiania undersøkte kommunen barnearbeid i byen. Det var for året 1911-1912 og spesielt februar måned i 1912. De har satt opp 10 tabeller som jeg skal prøve å trekke opplysninger ut av.
599
Statistikk funnet i: Regnskap og årsberetninger for Stavanger kommune 1913.
I byen var det 7 folkeskoler:
Buøy 98 elever
Johannes 750
Petri 770
Sandvigen 716
Solvang 675
Storhaug 1166
Vaaland skole med 1328 elever.
Til sammen var det 5503 elever i byen, fordelt på 2765 gutter og 2738 jenter.
De skolene jeg er mest opptatt av er de som ligger i typiske arbeiderstrøk. Det er i første rekke Johannes skole som ligger i østre bydel hvor en stor del av byens fabrikker av ymse slag holdt til. Først og fremst gjaldt det hermetikkfabrikker og andre fabrikker tilknyttet den industrien.
Petri skole lå nærmere sentrum, men også her gikk det mange barn hvor foreldrene hørte til i arbeiderklassen. Storhaug skole lå i grenselandet mellom arbeiderklassen og de mer velsituerte. Sandvigen skole lå nær Bjergsted, men også her var det mange barn som kom fra såkalte arbeiderhjem.
Vaaland og Solvang skoler lå i de vestre bydeler, hvor det var litt mer blanding mellom foreldre som var arbeidere og de som var høyere på den økonomiske rangstigen. Buøy skole var liten og lå som navnet tilsier på en øy. Her arbeidet de fleste foreldre på Rosenberg mek verksted og andre bedrifter.
Bildet er hentet fra Stavanger Historien om Østre bydel.
Barna som bodde langs Pedersgaten gikk på Johannes skole og noen på Petri skole.
De sosiale klasseskillene var tydelig i byen. I østre bydel var det mange foreldre som hadde sitt arbeid i hermetikkindustrien. Den var sesongbetont og folk gikk ofte ledige i lengre tid ad gangen. Mange var fattige og levde fra hånd til munn. De bodde trangt og det var ofte store barneflokker i ett rom. Her var mange enslig mødre. De slet for å opprettholde livet for seg og sine. Mange foreldre måtte få hjelp av fattigkassen, noe som alltid føltes nedverdigende.
På denne bakgrunnen kan en forstå at hvert øre barna kunne skaffe til hjemmet var kjærkomment.
Tabellene viser ikke hvordan barna som var i arbeid var fordelt mellom skolene så tallene gjelder for hele byen.
I februar 1912 var det 1 gutt av 885 i første klasse som var i arbeid. Tabellen forteller at han var frisk og sund. Blant jentene var det 1 som hadde arbeidet i løpet av første skoleår, hun hørte også hjemme i gruppen ”friske og sunde barn”. Denne gutten var ”hjelper hos haandverker”, men jentens arbeid er ikke oppgitt.
Blant elevene var det gutter som gikk i 5. klasse som var den største gruppen som hadde arbeid. Her var hele 163 i arbeid i februar 1912, mens det blant jentene var 44 på 6. klassetrinnet som hadde arbeid.
Elevenes helsetilstand var også undersøkt: Henholdsvis 142 gutter og 33 jenter var ”Friske og sunde”, mens 19 gutter og 11 jenter var ”Ikke helt friske og sunde barn”.
Det var flere arbeidsplasser hvor det var mulig for barn å finne arbeid.
Å være ærendsgutt eller pike var en ettertraktet jobb som de fleste kunne ta. 64 gutter brakte varer fra forretninger til deres kunder i februar. Det kunne være en tung jobb å bære eller dra en håndkjerre full av varer rundt om i byen.
Det var 15 avisbud, mens tre gutter solgte aviser på gaten. Tre var regningsbud. Mange av fedrene var håndverkere og 6 gutter jobbet for de, mens 7 arbeidet for fremmede håndverkere.
Fem var medhjelpere til kjørere eller vognmend. Fire gutter jobbet for gårdbrukere med fjøsarbeid. Tre gutter arbeidet i underholdningsbransjen – kino eller teater. De var nok en form for ryddegutt. En gutt drev med renhold – feiing.
I hermetikken var det ikke mindre enn 33 gutter, mens 13 hadde arbeid i andre typer fabrikker.
«Et talende bilde av arbeidstokken ved «Star» Canning ca. 1910. Alderen på guttene i forkant av bildet kan en selv gjette, og dermed reflektere over.»
Bildet er hentet fra Johnsen: Gatelangs i hermetikkbyen b. II
Arbeidstiden var ofte lang.
Blant guttene finner en de lengste arbeidsdagene. Det var flest ærendsgutter, 43 gutter jobbet ca. 2 til 3 timer hver dag. 81 stk. arbeidet rundt 4 til 5 timer, mens 46 hadde 8 til 9 timers jobb i tillegg til skolen.
Blant de som jobbet hos næringsdrivende av forskjellig slag var det bare 2 som hadde 8 til 9 timers dag. De fleste, 23 stk var i virksomhet mellom 4 til 5 timer. I fabrikkene var det 39 gutter som jobbet 4 til 5 timer etter skoletid.
Lønnen var ikke rar. Her er det regnet en gjennomsnittslønn for gutter mellom 11-12 år. 44 av guttene tjente 2,27 kr i uken når de jobbet 2-3 timer om dagen i 6 dager. De som hadde 4 til 5 timer per dag kunne tjene kr 2.90 i uken eller ca 10 øre timen.
Blant jentene var det ikke så mange arbeidsplasser å velge i. Det var 10 ”Ærendspiker i forretning”. En gjorde ”Nødvendig hjemmearbeid”. Det var 19 ”I hermetikken” og 3 i annet fabrikkarbeid.
Dette var i februar 1912. Ellers var det flere jenter som i løpet av siste året hadde gjort ”Nødvendig hjemmearbeid”, ”Barnepass og lignende” og ”Andet huslig arbeid”. Jentene tjente mindre enn guttene.
Hva pengene gikk til er ikke vanskelig å tenke seg. De fleste overlot sine ører til mor eller far, slik at det gikk inn i husholdningen. Både i folketellingene og av de som opplevde den tid kommer det fram at alt som barna tjente ble brukt i husholdningen.
Arbeidet som skolebarna gjorde gikk utover skolearbeidet. Det ble også undersøkt hvordan det påvirket skolen. Hvordan denne undersøkelsen er foretatt er litt uklart. Jeg vet ikke hvem som har svart på spørsmålene, om det er lærere, foreldre eller barna er uklart.
”Arbeidets indflytelse paa skolegjerningen”.
Det førte til:
- At barnet kommer for sent paa skolen: 129 gutter – 25 jenter
- At hjemmearbeide for skolen forsømmes: 252 gutter – 52 jenter
- At kravene paa skolen maa nedsættes fordi barnet er træt, søvnig eller lignende til sammen: 176 gutter – 38 jenter.
Blant elevene i alderen 11-15 år var det 262 gutter og jenter som arbeidet og gikk på skolen mellom 50 til 60 timer i uken. Det vil si at de hadde rundt en 10 timers dag. Da var det lite tid igjen til lekser og ikke minst tid til å være barn og leke med andre.
Enkelte barn hadde også nattarbeid. Det var 139 gutter som BARE hadde nattarbeid og 16 jenter.
Bildet er hentet fra Bang Andersen: Stavanger Historien om Østre bydel.
Stavanger Aftenblad
Februar 1912:
Antallet av arbeidende barn fordelt etter forsørgernes sosiale stilling og etter forsørgelsesforholdet.
”Forsørgernes socialstilling:”
Selvstendig næringsdrivende: 103 gutter og 9 jenter.
Bestyrere og betjenter: 75 gutter 14 jenter.
Fabrikarbeidere: 131 gutter og 38 jenter.
Haandverkere:
a. Svender 78: gutter – 12 jenter.
b. arbeidere: 12 gutter – 3 jenter.
c. uopgit: 49 gutter – 8 jenter.
Kvinder beskjeftiget med søm, vask renhold: 33 gutter – 13 jenter.
Handels- og transportarbeidere tillands: 42 gutter og 12 jenter.
Andre arbeidere og tjenere: 68 gutter 21 jenter.
Selvst. Arbeidende: 27 gutter og 8 jenter.
Embeds- og bestillingsmænd: 30 gutter og 5 jenter.
Diverse: 33 gutter og 7 jenter.
Blant de 681 guttene som var i arbeid ble de forsørget av:
Foreldre eller far: 570 gutter, 105 jenter.
Mor alene:57 gutter 18 jenter.
Mor med bidrag: 33 gutter og 19 jenter.
Andre mænd: 8 gutter og 2 jenter.
Andre kvinder: 12 gutter og 6 jenter.
Iøvrigt: 1 gutt.
Av disse var det 46 forsørgere som fikk fattighjælp.
Statistikken forteller lite om hva barna gjorde i verksteder og fabrikker. Ærendsbud, avisbud eller barnepassere er ting som barn og ungdom har hatt som arbeide utover skolen i mange år. Etter krigen ble ikke betydningen av barnas inntekt så viktig for familiens økonomi lenger, så barna fikk litt etter litt beholde sin lille inntekt.
Hvor de barna som hadde nattarbeid jobbet sier statistikken ingenting om, heller ikke hva oppgaver de hadde.
Det er forståelig at skolene ville undersøke barnearbeid og se på hva det betydde for barnas skolegang. Her er bare tørre tall, men det er tydelig at mange kom for sent på skole og sikkert skulket. På Johannes skole hvor det gikk 750 barn var det flest barn i arbeid – 108 gutter og 48 jenter.
Når jeg ser på folketellingen for Pedersgaten rundt 1912 så var det mange fattig familier. Ofte var fedrene arbeidsledige, mødrene arbeidet i hermetikken i sesongene. Svært mange var eneforsørgere for små og store. Det var mange ”voksne barn” i 15-18 års alderen som oppgav å forsørge sin mor eventuelt søsken.
Bildet er hentet fra Aschehougs Norgeshistorie bind 10 – Bildet finnes i Statsarkivet i Stavanger.
Barn har gjennom tidene alltid tatt del i familiens arbeid. Enten de bodde på landet og tok del i gårdsarbeid, eller de måtte passe småsøsken og gjøre husarbeide. Det var først da industrien vokste fram at barna fikk lønnet arbeid. De var billig arbeidskraft. Mange eldre har fortalt om at de arbeidet fra 10-11 års alderen. Norges Kulturhistorie forteller at det var skolefolk i byene som begynte å ta til orde for at barn ikke burde arbeide i industrien utenom skoletiden. De merket det på at elevene var trøtte og lite motiverte for skolearbeid. De kom for sent eller skulket. Spesielt var de imot at barn hadde nattarbeid. Ofte arbeidet de i dårlige miljøer, både i fabrikkene og spesielt de som arbeidet i gruver østover slet tungt. Rundt 1880 vedtok arbeiderbevegelsen at de gikk inn for forbud mot fabrikkarbeid for barn under 14 år. Dette likte ikke arbeidsgiverne, for de tjent bra på den billige arbeidskraften barna utgjorde.
Foreldrene tok ikke del i debatten. For dem var inntektene av barnas arbeid viktig. ”Børnenes Arbeidsfortjeneste kan ofte bidra ikke så lidet til den hele Families Velvære. Mangelen af saadan Fortjeneste kan derimod blant andet volde mindre Mad og Lidet Klæder, hvilket maaske kan være ligesaa skadeligt, som for meget Arbeide.” var det en som sa.
Selv om det kom lover som regulerte barnearbeid var det fortsatt mange som ikke tok hensyn til loven som vi ser av statistikken fra Stavanger i 1912.
Bildet er hentet fra Bang Andersen: Stavanger Historien om Østre bydel.
Sitert fra Store norske leksikon: Forfatter: Henning Jakhelln / Redaksjonen
» I Norge var det vanlig at barn endog under 12 år arbeidet før fabrikktilsynsloven kom i 1892. I 1875 arbeidet 3370 barn under 15 år i norske fabrikker, 800 av dem på sagbruk og høvlerier. Tobakksindustrien var en typisk «barneindustri» med over 600 barn. Arbeidet var lett, men farlig, og nesten halvparten av arbeidsstyrken var under 15 år. Over halvparten av disse barna var under 12 år, mange var til og med under 10 år. I sagbrukene var femteparten av barna under 12 år. Spørsmålet om begrensning av barnearbeid ble tatt opp av Kirkedepartementet i 1870-årene, men de første forsiktig avfattede lovbestemmelser kom først inn i folkeskolelovene 1889. Stor betydning fikk utredningen til arbeiderkommisjonen av 1885, som gikk forut for fabrikktilsynsloven av 1892. Denne forbød fabrikkarbeid for barn under 12 år, mens det for dem mellom 12 og 14 år ble forlangt legeattest. Videre ble nattarbeid for barn og unge forbudt. I 1909 kom en ny lov som innskrenket barnearbeid ytterligere, og senere er adgangen til å bruke barn til ervervsmessig arbeid blitt stadig mer begrenset.»
Disse to fortellingene er hentet fra Asbjørn Holmedal’s hovedfagsoppgave i historie 1990.
Håkon Asbjørnsen, fødd 17. juni 1897 i Stavanger, var nr 2 i ein syskjenflokk på 10. Frå han var 10 år gjekk han erend for slakter Hansen i Pedersgt. Om ettermiddagene og på fridagar bar han i eit beretrau pølser rundt til kunder over heile byen. 12 år gammal fekk han arbeid hjå snekker Helgøy i Pedersgt. På handkjerre frakta han møbler rundt i byen, og det var en tung jobb i bratte bakkar. 2 år seinare flytte han til slaktar Idsøe, der han frakta varer med to islandshestar. Men ein dag hende eit uhell. ”Jeg hadde bunnet hestene på forbena mens jeg var vekke, men gresset på en plen innenfor et lavt gjerde, fristet dem slik at de hoppet over for å beite. Der sto de da jeg kom ut, og det resulterte i sparken for meg”. I 15 års alderen tok Asbjørnsen til som naglegut på Stavanger Støberi & Dok. Mora hadde heile tida fått pengane han tente, og dei blei m. a. brukte til å kjøpa ein blå konfirmasjonsdress og ein grøn ”overhøringsdress.”
Georg Gundersen var fødd 14. august 1884 i Stavanger. Han budde i Badehusgt. 12. Dei første pengane tente han ved å gå erend. I 8-9 årsalderen var han med på brislingsalting saman med andre gutar og jenter. Dei drog hovudet av brislingen og la han i tønner. Arbeidstida var fra kl 07.00 til kl 19.00 3-4 dagar. Han tente 3-4 kroner på jobben og brukte 80 øre til munnspell. Resten fikk mora. Fra 10-11 års alderen spikra han kassar på ein kassafabrikk. Der arbeidde han frå kl. 06.00 til kl. 18.00 når han ikkje gjekk på skulen. Elles var det ettermiddagsarbeid. Han var ikkje tilsett på fabrikken, men hjelpte faren med akkordarbeidet. ”Mor var finansminister. Hun fikk alle pengene vi tjente”.
Fra mandag 15. mai 1899 var Gundersen i arbeid som skibsbygjar ved Stavanger Støberi & Dok med 10 øre timen som lønn. Datoen minnest han truleg fordi arbeidsformannen ikkje likte at han tok fri 17. mai etter berre 2 dagar i arbeid. Alle dei andre arbeidde.
Har du noe å tilføye eller som må rettes. Send melding via Facebook til Lisa Thelin Knutsen https://www.facebook.com/lisa.t.knutsen/,
eller på mail til lisatk@lyse.net
