Pedersgata nr. 025 Økonom nr. 12

Pedersgata 25

Økonom nr 12 holdt til her fra 1924 til ca 1972. (G. Roalkvam: Fra disk til stormarked.) 

Br.nr. 1128

189,3 m²

Eiere:
1853 Skjøte fra Myrhebø? til Jakob Brathen på grund hvorpå opført hus.
1853 til Sivert Larsen,
1886 fra Sivert Larsen
1886 til Herman Friedrich Obstfelder
1889 til Gustav Gunvaldsen
1919 fra enken Kristine Gunvaldsen til sønnen
1919 til Racin Gunvaldsen, han selger
1924 til Forbrugsforeningen Økonom. Har det til ca 1972
1978 Løvås bruktbu

 

Dette er et stort hus, det er bygget rundt 1853. Om det hadde samme størrelse da som nå, vet jeg ikke. Huset er tilnærmet kvadratisk med 6 vinduer i front og 6 mot Store Skipperbakken i annen etasje. 1. etasje er butikklokale. Da Økonom hadde butikk var der fire like store vinduer og en dobbel dør i fronten. På siden var det også et vindu for butikken, og en inngangsdør med et vindu ved siden. I dag er det ikke vinduer eller dør på den siden. Det er to markerte lister som deler huset i to.

Huset ligger i en skråning og det viser godt i dag. Sannsynligvis er det ikke kjeller. Innvendig er det en markert høydeforskjell mellom forreste delen og den bakre del av huset. Det kan tyde på at huset er bygd i to omganger. De første årene og fram til 1889 da Gunvaldsen kjøpte det, var det bakeri her. Det er et kassahus med valmet tak og enkelte vinduer på loftet. Her er tre piper. Portrommet mellom dette og nr 27 brukes som inngang for leilighetene i annen etasje.

Næringsvirksomhet:

Alle årstall som blir nevnt er funnet i forskjellige kilder. ”Adressebøkene” (Adr.) fra 1898 til 1955 og Norges Næringsliv 1950 (NN), og Folketellingene (FT). Firmaene kan ha vært startet lenge før det året som jeg har funnet, eller blitt drevet lenge etter de årstall som her er nevnt. Med forbehold av mulige feil.

1853-1885 Sivert Larsen, bakeri.
1886-1889 Herman Friedrich Obstfelder, bakeri
1889-1914 Gustav Gunvaldsen, Kolonialvarer en detalj & stentøiforretning Glas, stentøi og leketøisfor. 1914
1914-1923 Gustav Gunvaldsen’s Eftf. Racin Gunvaldsen
1923 Frue Meieri, utsalg
1941 Leif M. Kristensen, transport
1924-1972 Økomon
1978 – Løvas Bruktbu

 

 

ATK 2008 

Folk i huset:
Opplysningene om folk er hentet fra forskjellige kilder. Først og fremst fra folketellingene som begynte i 1865. De finnes fra årene 1875-1885-1894 og fram til 1916. Dessuten har jeg brukt kirkebøker, adressebøker, valgmanntall og private kilder. Alderen som er oppgitt er fra første året en person er funnet i kildene. Det er mange folk som ikke er med her. Det er på grunn av at det ikke finnes en samlet oversikt år for år hvor de bodde. Jeg beklager feil som jeg har gjort, enten det gjelder navn eller årstall. De første folkene som vi vet har bodd her, ble funnet i folketellingen 1865.

1865 var det en familie på 4 personer
1875 var det 7 personer i en husstand.
1900 var det 9 personer i 3 husholdninger.
1910 var det 10 personer i tre leiligheter her i huset.

***********************

1853-1885
Sivert Larsen, f. 1821, Flekkefjord, død før 1885
Berthe f. Olsen, f. 1821 Hetland
Svend Severin Nielsen f. 1864, dattersønn
Berthe Serine Eriksdtr. f. 1849 Høiland, tjenestepike
Sivert er den første vi vet om som bodde her. Han må ha kjøpt huset som nytt, selv om jeg ikke finner skjøte, så er det mange obligasjoner i hans navn knyttet til huset. Sivert var bager. Han må være død før 1885, for da ble Berthe kalt husholderske, og bodde sammen med barnebarnet Svend som var kontorist. Hun var antakelig husholderske for ham. Svend Severin Nilsen var født 1864 – foreldrene var farvermester Nils Nilsen og hustru Anne Tonette Larsen. Hvor de ble av vet jeg ikke, men Svend vokste opp hos besteforeldrene.

********************************

1875
Ole Olsen Falkeid, f. ca 1848, Tysvær, matros
Lars Olsen Falkeid, f. ca 1851, Tysvær, jungmand
Sivert Olsen, Falkeid, f. ca. 1853, Tysvær, jungmand
Disse tre er antakelig brødre. De bodde her i 1875, men hvor lenge de ble boende vet jeg ikke.

************************

1886-89
Herman Friedrich Obstfelder, f. 1828, Hjelmeland, død 1904, bakermester
Serine Sigbjørnsdtr. Egelandsdal, f. 1836, Egelandsdal i Heskestad. Død 1880
Johan Gottfried, f. 1855 død 1855, 5 dager gammel
Berte Malene, f. 1858, lærerinne i Stavanger
Johan Gottfried, f. 1858, ble telegrafist,
Gina (Georgine), f. 1860
Sigbjørn, f. 1862 død 1864
Signe Elise, f. 1865, død 1865, 6 måneder
Sigbjørn, f. 1866, død 1900, dikter
Elise Frederikke Serine, f. 1868, død 1869, 9 måneder
Frederikke Serine, f. 1869 død 1870, 2 måneder
Herman Friedrich, f. 1871, utvandret til Amerika i 1888, bosatt i Milvaukee, død 1854
Sigurd, f. 1872, død 1872, 2 måneder
Else Gottfrida, f. 1873, død 1877, 4 år
Serine Elise, f. 1874, død 1875
Marie Signe Teodora, f. 1876
Johan Andreas, f. 1878, død, 1882, 4 år.
Anna, f. 1880
Av 16 barn var det 9 som døde som små, de levde fra 2 måneder til 4 år. Herman gikk i bakerlære i Stavanger og fikk borgerskap i 1851. Han drev forretningen godt, men i kriseåren på 1880 gikk han konkurs. Familien flyttet til Jørpeland noen år. Kona døde der i 1880 og familien flyttet til Stavanger igjen. Av barna ble Berte Malene lærerinne ved folkeskolen i Stavanger. Johan ble telegrafist og bosatte seg på Østlandet.  Sigbjørn ble dikter og Martin Nag har skrevet mye om ham. – lenke- Sigbjørn døde i 1900 34 år gammel, samme dag som datteren ble født. Han bodde da i København. Broren Herman utvandret til Amerika.
NB se nederst på siden om Sigbjørn Obstfelder.

**********************************

1889-1918
Gustav Gunvaldsen, f. 1855 handelsm. 1898 butik i huset død 21-12-1918, 63 år gammel
Kristine Fugellie, f. 1854, død 19-2-1935, 81 år gammel
Petter Oskar, f. 26-3-1882 –(døpt 15-2-1901)
Erling, f. 1885, død 1897, hjernebetennelse
Hilda, f. 1883.
Racin, f. 1887
Georg, f. 1890
Thor Fugelli, f. 1891 død 1 ½ måned gammel.
Dorrit, f. 26-7-1892, (døpt 2-2-1915)
Dorthea Husebø, pleiedatter, f. 1885. (1901 1902), død 22-1-1960, 75 år gammel

Gustav var handelsmann og hadde colonialbutikk i huset. Første gang en finner han her er i 1892 da Dorrit ble døpt. Kona er av Fugelli familien. De var kvekere og det var også Gustav. Sønnene Erling og Thor som døde tidlig, ble begge begravd på Vennenes samfunns kirkegård i Haukeligaten.
Petter var visergutt i 1898, så kontorist på Støberiet i 1901 men året etter arbeidet han i Handelsbanken. Han bodde hjemme til 1905. Både Petter og Dorrit lot seg døpe i kirken som voksne, de hadde tidligere tilhørt Kvekersamfunnet. Hilda var butikkbetjent hos faren fra hun var 14 år.
Erling døde 12 år gammel av hjernebetennelse. Han ble gravlagt i 1897 på kirkegården til ”Vennenes samfunn” i Haukeligaten.
Racin gikk på Vennenes skole, ”Kvekerskolen”, så tok han handelskole og i 1904 gikk han på Kongsgaard skole. I 1906 var han hos Bertelsen. Georg ble ikke nevnt i 1910, da skulle han vært ca 19 år og var nok flyttet ut.
Hilda bodde hjemme i 1912, for da ble hun ført i valgmanntallet.
Dorrit, den yngste av barna, gikk på Rings pikeskole, hun bodde hjemme da hun var 23 år. i 1915
Dorthea Husebøe var pleiedatter fra 1901, da var hun 15 år. Dorthea var datter av Marie Husebøe. De bodde i 1900 i N. Dalgt 82 hos Jonathan Nymann og familie. Marie døde i 1900.  Både Marie, Dorthea og familien Nymann var kvekere og ble gravlagt på Kvekerkirkegården i Haukeligaten. Gustav var også kveker, så her ser en tydelig at de tok vare på hverandre innenfor menigheten. Erling, død 1897, Gudny Kristine, død 1889, Thor død 1891 og Kriastine Gunvaldsen ble alle gravlagt på Vennenes samfunns gravplass i Haukeligata 75. Dorthea Husebø  døde rundt 1960. Hun var hermetikkarbeider i 1900. Hun bodde her i 1910. Hun ble også  gravlagt på Kvekergravplassen. Gustav var aktiv i totalavholdsforeneingen og han og kona var med å stifte Stavanger Fredsforening i 1894. Dessuten var han medlem av bystyret.
Gustav og familien hadde en husleie på kr. 550, i året. I 1875 bodde Gustav i Pedersgaten 53 sammen med sine foreldre og søsken. Da var han handelsbetjent og ugift. Se der

   1908 Gustav hadde mange annonser i avisene.
Gustav og Kristine hadde mange tjenestepiker/butikkpiker i årene 1900-1916.
Inga, 17 år tjenestepige i 1898
Kristine Larsen, Strand, 16 år, tj. 1900-1902
Cesilie ,20 år,  tj. 1903
Ingrid 19 år,  tj. 1904
Jørgine Pedersen, 27 år, tj i 1905
Oline, 20 år, tj. 1906 + 1907
Dina Seljord ,21 år, tj 1908
Gunhild Olsen, 20 år, tj 1908
Hanna Halvorsen, 18 år, tj 1909
Signe Haavardsholm, 17 år, tj 1910 1911
Kristine Haavardsholm, 18 år, tj, 1912
Eli Kristiansen, 18 år, tj. 1913
Elisabeth ? 21, år, 1914
Petra E?? 25 åp,  tj. 1915
Anna Gjerde, 16 år, tj. 1915 -1916

  

*************************************

1918-1923–24
Racin Gunvaldsen, f. 1887, skreddermester.
Johanne, f. 1884, Danmark
Gerd Elisabeth, f. 1913 Kopervik
Ernst Racin, f. 1917
Aase Frønsdal, f. 1899 Ølen, hushjelp
Kristine Gunvaldsen, f. Fugelli, f. 1854, enke – mor til Racin
Racin var skreddermester i 1912, men overtok forretningen og huset etter faren. Han var gift med Johanne fra Danmark.
Gustav Gunvaldsen hadde colonial og stentøyforretning, dessuten solgte han leketøy. Da Racin overtok butikken ble den kalt Gunvaldsen’s efterfølgere.                          I 1929 solgte  Racin krydret sild, gønnsaker og poteter fra Verksgt. 9. Da hadde Økonom overtatt bygget.

**********************************

1898
Marie Halvorsen, f. 1861, enke
Sigfrid f. 1884
Borghild, f. 1886
Bergit, f. 1889
Serine Bjørnsen, 66 år, enke, bestemor.
Marie var lærerinde i folkeskolen. De bodde i Nymannsveien 94 i 1900.

*************************************

1898
Anna Gundersen, 28 enke
Borghild 2

***************************************

1898 -1903
Joren Bentsen, f. 1834, enke
Hanna, f. 1857
Janna, f. 1871.
Joren bodde sammen med sine to døtre som forsørget henne. Hanna var håndarbeidslærerinne på Rings pikeskole, mens Janna var butikkjomfru/cassererske hos Racine. De var flyttet til Waisenhusgaten 53 i 1910.

*******************************************

I 1900 bodde det 3 familier her, med til sammen 15 personer. Det var 4 barn under 10 år. En gutt på 13 år, mens Hilda på 17 år allerede var i arbeid som butikjomfru hos sin far. Dessuten en tjenestepike på 16 år. Joren Bensen var eldst på 66 år, hun hadde to voksne døtre. Familien Tostensen besto av far, mor og to smågutter. Det var Gustav Gundvaldsen som eide huset og hadde den største familien. De var syv pluss tjenestepike.

*****************************************

1900-1901
Martin Thostensen, f. 1863, Klep, styrmand
Alida, f. 1858
Martin, f. 1893
Thoral, f. 1894
Albert Emil, f. 5-1-1901
Martin var 1. styrmann og var i London da tellingen i 1900 fant sted. I 1901 kom han hjem fra ”Rachel” i september og gikk hjemme ut mai, udgikk saa til ”Skuld”

********************************************

1902 -1914 – 1916
Mathias A. Eriksen, 41
Kristine 44
Inga 16
Margit 12
Emma 11
Mathias var 1. maskinist ”S/S Fisc” til juni, arb Støberi og dok en tid, ledig, fra okt ”S/S Kong Olav.” 1906 med ”Imperator”
Kristine var enke i 1914, levde av rengjøringsarbeid.

***********************************************

ATK 2011 

1900

I 1900 bodde det 3 familier her, med til sammen 15 personer.  Det var 4 barn under 10 år. En gutt på 13 år, mens Hilda på 17 år allerede var i arbeid som butikjomfru hos sin far. Dessuten en tjenestepike på 16 år. Joren Bensen var eldst på 66 år, hun hadde to voksne døtre.  Familien Tostensen besto av far, mor og to smågutter. Det var Gustav Gundvaldsen som eide huset og hadde den største familien. De var syv pluss tjenestepike.

****************************************

1907-1911
Elen Kristine Danielsen, f. Halvorsdtr. Askeland, enke, f. 28-5-1855, Tysvær, død 15-12-1924, 74 år gammel.
Daniel Nikolai Gunerius Danielsen, f. 1876, skipsfører, død 4-2-1922, 44 år gammel–
Wilhelm Vaula, f, 23-7-1885, tv 20 maskinislærling.
Herman Askeland, f. 23-7-1885, tv.
Kristian Magnus, f. 1887, Skudesnes, døde 24-12-1906, 19 år gammel
Antoni, f. 1891, butikk, – rømt i Amerika 1911.

Kristine var enke i 1907 og blir omtalt som handlende uten forretning. I 1910 levde hun av sying og egne midler. Hun betalte 100 kr. året i husleie. I 1865 bodde hun sammen med foreldrene Halvor Gunders. Askeland og Torine og 5 søsken i Pedersgata 7. Kristine var enke etter skipper Kristian Mandius Danielsen, f. 1857 Skudesnes.  Sønnen Daniel døde i 1922, han var gift med Nora, de hadde 3 umyndige barn, og bodde i Sandsgata 41. I 1907 var Daniel skipper på skonnerten «Olga Pauline», han udgikk i april 1906, men var hjemme i oktober, så ledig. Han underholdt familien. Han flyttet til Karlsminnegt. 31.
Wilhelm var tvilling med Herman. I 1907 var Wilhelm, maskinlærling på Støberi og Dok. Senere bodde han og familien i Pedersgata 53. Wilhelm var gift med Cecilie Netland. Hun døde 25-2-1921, 35 år gammel. De hadde 4 barn.
Hermann var bager i Åkrehavn. Kristian Magnus var tæringsyg og døde bare 19 år gammel.
Antoni, den yngste sønnen var i butikken til Holgersen og Heggen som 15 åring. Han var også byselger. I 1911 fortelles det at han var rømt i Amerika.
Torine Nilsdtr. Askeland, f. 1822, Tysvær, (Kristine’s mor) ble underholdet her, Døde 6-8-1907, 85 år gammel.

Fra Karmøyboka – Skudesnes og Skudesneshavn, s. 801.
Kristian Mandius Danielsen, f. 1851, Skudseneshavn
Elen Kristine Askeland, f. 1850, Tysvær, gift 1874
Halvor, f. 1877
Tenora, f. 1879
Tenora, f. 1881
Hermann Askeland, f. 23-7-1885
Wilhelm Vaula, f. 23-7-1885
Kristian Magnus, f. 1887
Antoni, f 1891
De bodde på Steiningsholmen i Skudesnes.

*****************************************************

Disse bodde her uten jeg kan se noen familietilknytning til andre i huset.
1910 Olava Vinje, 20 fabrikkpike
1910 Rakel O. Vinje,f. 21-1-1885, Stjernerø, hermetikarbeiderske betalte kr. 100 i husleie i 1910.
1911- 1912 Sofie Jansen, 24 år, fabrikkpike
1912 Severine Andersen, 25 år, fabrikkpike
1912 Gina Eide, syerske
1912 Olav Sandnæs, konditor
1914 Karoline Svendsen, 17 år, tjener / syerske
1914 – 1918 Anna Helgø, 36, år, syerske,
1918 – Petra Eike, tjener

*********************************************

1912
Oskar Asgautsen, f. 1883, konditorsvend. Han døde i 1912.
Anna Askautsen, f. 1886, Haugesund, enke i 1912
Leif, f. 1910
De bodde i Skolegaten 25 i 1910

**********************************************

1913 – 1922
Ingvald Hansen, f. 1856, Hetland, ugift, forhenværende skipper har en liten motorskøyte død 1930 —bilde 188
Hanna Hansen, f. 1850, husholderske, ugift, (1913 1916) søster, frøken, huseier.
De bodde i Nymannsveien 55 i 1910. Da ble Ingvald kalt seilskipsfører (skipper)

******************************************

1914  Karoline Svendsen, syerske

1917-20 Walborg Nilsen, syerske

1918-19 Ellen Sola, syerske

1924  Einar Johannessen, kontorist

**********”**************************

1923-1924
Ingvard Andreas Lund, f. 1892, baker
Ingrid Johannessen f. 1893
Alv Inge f. 1923
*************************************
1930-31 Emanuel Larsen, f. 30-11-1895, stenarbeider
Sigrid, f. 21-12-1893, fabrikarbeider
************************************
1930-34

Asbjørn Monstad, f. 20-1-1900, murersvenn, død 24-1-1972, 72 år gammel
Gunhild, f. Johnsen
Anny
Helge
Judith.
Helge Monstad forteller at han bodde i Pedersgt. 25 i 2 etg. De hadde stue og kammers, samt kjøkken som de delte med en annen familie. De flyttet fra Pedersgt. høsten 1933 da han var nesten 6 år til eget hus med hage, langt inne på Hetlandsmarken. (Nedstrandsgt.76)

***********************************
1931-1936
Gustav Marcelius Lyse, f. 11-9-1889, f. i Minnesota, sjåfør—død 1957, 67 år gammel. Konfirmert i Amerika 1905.
Ane Jakobine Børgine, Olausdtr. f. Gjerde, f. 1890, Strand, gift 16-4-1910
Jenny Theoline, 20-1-1911, ekspeditrise
Hjørdis, f. 27-8-1917, datter
Olga, gm. Jakob Birk
Georg, f. 9-6-1920,
De bodde her en tid da barna gikk på skolen, så de flyttet til Karlsminnegaten.
De bodde i Tougt 22 før de kom hit.

****************************************

1935 Jakob Birk, død 6-7-1965, 57 år gammel, baker
Olga Lyse, død 7-1-1992, 79 år gammel.

**********************************

1941-45- 48
Valdemar Bjørnsen, anleggsarbeider
Jenny Margrete f, januar 1937, datter
De bodde her noen år mens Jenny gikk på skolen.

*********************************

1948-1949
Ludvig Larsen, Kjører
Åse Lovise, f. 1940, datter
De bodde her en stund mens Åse gikk på skolen, Åseble gift med Odd Steine i 1969.

********************************

1941 -1943 Leif M. Kristensen, transport
A. Kristensen, assurandør

***************************************

1938-1945-1950
Alfred Johan Knudsen, f. 7-9-1882, f. Vaagan, fyrbøder D/S, agent for forsikringselskapet Fram, død 26-1-1964, 81 år gammel
Alma Olava Birkeland, f. 16-10-1887 – de giftet seg 27-11-1907
Lilly Gunvalda, f. 30-1-1908

Otlo Pauline f. 20-7-1910
Alfhild f. 9-3-1911 død 8-1-1913 meslinger,
Familien bodde i Mellomgata 14 i 1908 da Lilly ble født , i årene 1910-1915–bodde i Pedersgata 103.
********************************************
1933-34-45
Kato Emil Knudsen, f. 28-11-1885, Bergen, tømmermann, død 22-7-1949
Jenny Andrea Johannesen, f. 4-10-1887, Farsund
Arne August Knudsen, f. 13-5-1911, bakersvenn, død 22-5-1943, 32 år gammel
Bendsine Kamilla Knudsen, f. 30-8-1913
Alv Knudsen, f. 16-4-1918, kontorist
Dagmar Knudsen, f. 19-12-1919
Leif Knudsen, f. 30-6-1918, dekksgutt
De bodde i Opheimsgata 69 i 1911, men ifølge adresseboka bodde i Opheimsgata 34 i 1940, mens skattelistene sa de bodde her i huset.

*********************************************

1936-37 Martin Jacobsen, f. 13-9-1910, Lagerarbeider

*****************************************

1941-1958-1974
Leo Marcelius Kristensen Jørpeland, f. 28-3-1888, maler pensjonist i 1963, død 20-10-1965, 78 år gammel.
Marie Oline Serine Johnsdtr. f. 11-8-1888, Kvernevik i Selje Nordfjord, død 16-12-1974, 86 år gammel.
De giftet seg 25-6-1913.
Leif Marcelius, f. 26-11-1913, gift med Olga Galland
Alf Johan, f. 18-4-1918, gift med Ingrid
Leo Trygve, f. 9-1-1923, gift med Sonja
Lilly Marie, f. 206-1926, gift med Tore Olav Fåfeng.
De bodde i Rennesøygata 24 da de fleste barna ble født. De bodde i Nymannsveien 117 før de flyttet hit.

   

******************************
1952-1972
Tore Olaf Fåfeng, 1926, Jevnaker, kvartermester
Lilly Marie, f. Kristensen, f. 20-6-1926 død 2007
Harald Agnar, f. 1953, død 2014, 61 år gammel.
Marit Liv, f. 1954
Torild Evy, f. 1956
Lilly var datter av Leo Og Marie. De hadde hver sin leilighet, men delte kjøkken i alle år.

Thore Fåfeng var Stavangers første norgesmester i vektløfting. Lett tungvekt 1960

******************************

1947-49 Sverre Lande, f. 19-10-1901, arbeider

1947-48 Ruth Ingebretsen, 2-2-1905, fabrikarbeider

1948-50 Ågot Larsen, f. 12-4-1903

1948-50- Margot Krause Valentinsen, f. 21-4-1926, arbeider

1949-50 Lilly Reiersen, 8-6-1918, førstepike

1951-57

Thomas Fatland, f. 12-5-1923, sjåfør

Anna Fatland, f. 14-11-1927, hermetikarbeider

1951-56 Olaf Johnsen, f. 11-7-1920, møllearbeider

 

1958-59 Jakob Magnus Olsen, f. 21-0-1935, dekoratør.

1960  Kolfinn Fosshaug

**************************

1963
Karl Jakobsen, baker, død 25-12-1976, 66 år gammel
Margrethe f. Kristensen, død 2-1-2002, 92 år gammel, vaskeriarbeider
Arne, g.m. Signe
Berit, g.m. Leif
Kjell Magne, g. m. Kari Johannesen, telegrafarbeider
Alf Henning, g. m. Jorunn

Senere kjøpte de hus i Vindmøllebakken 10.

 

*****************************

1969
Reidar Olsen
Robert Olsen
Helene Olsen

 

”Mange nevnt, andre gjemt.” I mellomkrigsårene og fram i dag er det lite opplysninger å finne om hvem som bodde her, eller drev forretning. Har du opplysninger du vil dele med meg setter jeg stor pris på det.

Fra Wikipedia.

Sigbjørn Obstfelder

Sigbjørn Obstfelder (født 21. november 1866 i Stavanger, død 29. juli 1900 i København) var en norsk forfatter. Han regnes som en av Norges første modernistiske diktere.

Biografi.

Han ble født i Pedersgata[1], men vokste opp i det som senere gjerne blir omtalt som Obstfelderhuset i Kongsgata. Obstfelderhuset ble revet i 1966. Foreldrene var bakermester Herman Friedrich Obstfelder og Serine Egelandsdal. De var en søskenflokk på 14 barn. Mora døde tidlig. Han gikk ved Stavanger Katedralskole hvor han også deltok på amatørteateret, Idun, som den dag i dag er et av landets eldste skoleteatre. Han spilte i julekomediens første forestilling i 1886. Stykket het Kavalerichok. I 1887 skrev han dikt under navnet Sigbjørn Bukseslider.

Etter videregående utdannet han seg til ingeniør før han så flyttet til USA, hvor han bodde mellom 1890 og 1891. Han var glad i å reise fra sted til sted og var en grublende, fjern og rastløs sjel. Vel hjemme ble han trist og måtte på sykehus, så tok Jens Thiis ham med på tur til Paris og Brugge, og så var det Vilhelm Krag, og i 1893 utkom suksessen Digte.[2]

På Sola var han en stund huslærer hos familien Benetter.

1895 portretterte Christian Krogh ham i Verdens Gang. Obstfelder satte liten pris på resultatet, og gjennom fem år skrev han på et tilsvar. Det er formet som en kriminalnovelle, og foreligger i tre versjoner. Verdens Gangs redaktør, Ola Thommessen, ville ikke sette det på trykk, og Obstfelder døde uten å få det offentliggjort. [3] Han bodde også på Studenterhjemmet i Oslo.

Obstfelder døde av tuberkulose i 1900, og han ble gravlagt på Frederiksberg kirkegård i København samme dag som hans eneste barn, en datter, ble født.

Diktning

Da han kom hjem til Norge etter sitt opphold i USA, gav han ut samlingen Digte i 1893. Den vakte oppsikt og gav ham siden plassen som en av de fremste nyromantiske dikterne i Norge. En del av diktene i samlingen, blant annet «Jeg ser», er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse, mens andre er preget av mystikk og erotisk/religiøs lengsel. Mange av diktene er melodiøse, pga Obstfelders lidenskapelige forhold til musikk.

Med Digte førte Obstfelder norsk lyrikk inn på nye veier – ikke minst formelt. Versene sto ikke ordnet i jevne strofer med rett venstremarg. Noen strofer er lange, andre kan være på ei linje. Versene har svært varierende lengde; ett eller to ord på linja kan forekomme. Han bruker innrykk av ulik bredde, og en svært variert tegnsetting. Enderim er lite brukt, i stedet skaper han en stor klangverden av allitterasjonerassonanser ogonomatopoetikon. Rytmen kan iblant være fast i deler av et dikt, men ellers er rytmen fritt vekslende etter tema og innhold.

Selv om mange dikt kan være preget av ensomhet og liten tro på menneskelig fellesskap i det moderne, rastløse samfunnet, er Obstfelder ingen tilbakeskuende fortidsdyrker. Gjennom sin utdannelse var han fortrolig med ny teknikk, og han var ingen fiende av materielle framsteg.

Obstfelder publiserte flere enkeltdikt i tidsskrifter og aviser, men det ble ikke noen stor samlet produksjon. Derimot inspirerte han flere forfattere med sine symbolistiske billedvalg og sin melodiøse stil.

Obstfelder skrev også innen andre sjangrer. Kjærlighetfortellinger i To novelletter fra 1895, romanen Korset fra 1896, skuespillene De røde draaber fra 1897, Esther fra 1899 og Om vaaren fra 1902, samt en rekke prosadikt.

Han skrev dessuten et dypt personlig verk, En prests dagbog, som ble utgitt kort etter hans død. Den uferdige boka regnes som hans hovedverk ved siden av Digte. Den preges av dyptgripende sannhetssøken og erkjennelsestrang.

Etterminne

I Stavanger er det satt opp en støtte til minne om Sigbjørn Obstfelder laget av Gustav Vigeland. Det ble avduket i desember 1917.[4] Det er videre en plass i sentrum som inkluderer tomta til det nedrevne Obstfelderhuset som har fått navnet Obstfelders plass.

Verker

Digte, 1893

To novelletter, 1895

Korset (roman), 1896

De røde dråber (skuespill), 1897

En præsts dagbog (roman), posth. 1900

Efterladte arbeider, 1903

Samlede skrifter I-III, 1950 inneholder mye tidl. utrykt materiale

”Mange nevnt, andre gjemt.”

I mellomkrigsårene og fram i dag er det lite opplysninger å finne om hvem som bodde her, eller drev forretningsvirksomhet. Har du opplysninger du vil dele med meg setter jeg stor pris på det.