Amanda på bytur

Pedersgata.

Amanda

Amanda så seg i speilet, glirte med øyene. Hun bikket på hodet og studerte seg fra alle vinkler. Hun var ikke helt våken og geipte til speilet. Speilet var gammelt og litt krakelert, så hun ble litt skjev i ansiktet. Søvndrukken dro hun håruller og papiljotter ut av håret. Jo det var blitt noe krøller med natten. Godt var det, så dårlig som hun hadde sovet. Hun hufset seg, småkaldt som det var. Så smatt hun ut på vertinnens kjøkken og fylte toalettmuggen med kaldt vann. Som vanlig var det ikke noe varmt vann å få så sent som hun våknet. Amanda fylte vann i vaskevannsfatet og med et gys vasket hun hele kroppen i det kalde vannet. Hun misunte de som hadde baderom og kunne legge seg i et badekar, men hun som bodde på en liten hybel kunne glemme den luksusen.

Raskt fikk hun på seg klærne, for å få varmen i seg igjen. I dag skulle hun på byen og møte noen venninner på kafe. Hun spiste noen knekkebrød og drakk resten av melken fra i går. Kaffe hoppet hun over, det tok sin tid å koke den på lysplaten hun fikk lov å ha på rommet. Amanda eller Mandy som hun likte å kalle seg, tok på seg sin beste bluse. Den hadde en vidunderlig blåfarge, som hun syntes sto til øyene sine. Skjortebluse med vid krage og rysjer på ermene. På med det lysegrå plisserte skjørtet. Hun svingte seg rundt gang på gang og følte seg som en dronning. Skoene ville hun helst ikke se på, de var velbrukte og hun ønsket seg riktig høyhælte sko. Skulle hun bruke sine siste kroner på de som sto utstilt hos Storm-Hansen skobutikk i Pedersgata? Mandy greide håret og fikk fallen til å ligge fint, så var det et lag med pudder, og leppestift. Kåpa hang på knaggen på døra, den var litt slitt, men det fikk være. Hun kunne gjerne klare å spare til en ny sommerkåpe. Med en kjekk liten hatt på snei og håndvesken på armen trippen hun ned alle trappene fra loftsrommet sitt. Hun håpet at alle kunne se hvor fjong hun var i dag. Mandy trippet i vei utover Pedersgata, hilste på flere hun kjente ifra hermetikkfabrikken.

Der var fru Olsen, stakkar hun gikk og dro på de skitne, snottete ungene sine. Slik vil ikke jeg bli. En fattig enslig mor som slet døgnet rundt for ungene. Mannen var på sjøen var det snakk om, men noen sa han hadde stukket av i Amerika og sendte ikke penger hjem.

“Mandy til venstre”   illustrasjonsbilde. (Mandy er min mor Solveig Thelin)

            Hun stoppet litt foran Diversen, der var det neglelakk med de nyeste motefargene. Mandy skrådde over gata innimellom bilene. Hun ville helst ikke treffe Ola og Per som kom mot henne. De var ok av og til, men de drakk litt mye og da kunne de være innpåslitne.

Hun speilte seg i alle de store speilglasvinduene og ble bare mer og mer fornøyd. Foran skobutikken stoppet hun en lang stund og sukket tungt. Skulle hun gå inn og baaare–prøve de dyre skoene. Motet sank, pengene veide tungt i lommen. De skulle jo rekke til så mye, og hun burde hjelpe moren med noen kroner også. Med et sukk gikk hun videre. Vindu for vindu hadde noe som fristet.

Der borte sanset hun Arthur og en kompis, de var og på vei mot sentrum. Hun gikk raskere, nådde de igjen. Amanda svingte lett med hoftene og gjorde seg lekker da de oppdaget henne. Hun kjente spenningen, Arthur var knakende kjekk og ikke hadde han kjærest heller som hun visste om. Hviiii, Amanda rødmet da de plystret på henne. Det var som om det ikke fantes andre folk rundt henne slik følte hun det. Ingenting kunne måle seg med dette.

Guttene svingte ned Langgata, mens de kaste lange blikk på henne. Amanda stoppet ved gullsmed Svendsen og så på alle smykkene, for så å studere Sønneland Modeforretning i nabohuset med alle hattene utstilt. Der var det en hatt som hun drømte opp – lekker, den og nye sko – ja det hadde vært toppen. Så fikk hun det travelt, venninnene ventet i Kirkegata, de skulle gå på Kløver og drikke kaffe og spise kake. Munnen sto ikke et øyeblikk på noen av dem, alle skulle fortelle og beundre hverandres klær og sminke. Tiden gikk fort, de var innom mange forretninger og så på klær, sko og sminkesaker.

Amanda tok følge med Anna på vei hjem. Hun hadde også hybel i Pedersgata. Før de skiltes avtalte de å møtes i Frisinn om kvelden, der var det dans. Hun gledet seg for hun hadde hørt at Arthur og gjengen også skulle dit. Glad og fornøyd spente hun av seg skoene, av med klærne og på med hverdags klær før hun slengte seg på sengen med et ukeblad. Snart var det lørdagskveld —

ATK

Har du noe å tilføye eller som må rettes. Send melding via Facebook til Lisa Thelin Knutsen https://www.facebook.com/lisa.t.knutsen/,
eller på mail til lisatk@lyse.net