| På Hybel i Pedersgata 48.
Beklager at forsiden er blitt litt rotet.
ATK 2008 Besøk på siden: 77
Ove Svendsen bor på Sand og han sendte meg en fortelling om da han bodde på hybel her. Dette er Ove Svendsen fra Sand i Ryfylke? Det er kjekt å se alle bildene som vekker mange fine minner! Min kamerat Dag Roald Mortensen og jeg bodde i Pedersgaten 48 da vi gikk på Yrkesskolen i Stavanger 1969-70. Vi bodde i en stue i første etasje (høyre). Vi to som bodde sammen i 48,flyttet inn ca 20 august 1969 og flyttet ut i slutten på juni 1970. Vi var 17-18 år gamle! Vi hadde felles kjøkken med 3 andre gutter i samme etasje. I andre etasje bodde også gutter, så vi var vel 7-8 til sammen i huset. Jan Terje Lien som jobbet på Nordkronen bodde der bare en kort tid, våren 1970. Han var 20 år! Han var også fra Sand. Eikje fra Vikedal som jobbet på Veivesenets kontor, var ca 24-25 år. Når det gjelder de andre i huset i etasjen over så vet jeg ikke så mye om dem. De var mye med venner som bodde rundt omkring i byen. Vi reiste hjem til Sand nesten hver helg med Fjordsol. Da Dagny var på sykehuset var vi ofte i byen om helgene! Dagny Schadberg bodde på oppe med bare takglass! Hun var en myndig dame som hadde klare regler som vi måtte følge. Hun ble utsatt for et uhell da hun skulle av bussen, utenfor huset? Sjåføren begynte å kjøre før Dagny kom seg helt ut. Heldigvis var det folk som så dette og fikk stoppet bussen. Hun havnet på sykehuset og lå der et par måneder. Dette skjedde i desember 1969. Noen av oss guttene var på besøk til henne på sykehuset. Det ble litt friere for oss guttene i Pedersgata 48 i den tiden ho var borte. Regelen om ikke å ha inn jenter på hybelen ble nok ikke alltid respektert. Dagny satte opp lapper rundt om kring om hvordan vi skulle behandle ting i huset. De lappene som stod rundt omkring, husker jeg spesielt en ved kjøkkenbenken. “Smulene som blir igjen etter brødskjæring, skal samles i en pose, og gis til fuglene ved Bredevannet hver onsdag”. Posen med smuler, ble helst dumpet i en bossdunk ned i Pedersgaten! På hver lysbryter stod det. “Slukk lyset”. På toalettet stod det. “Trekk lett i snoren, hardt ødlegger!” Hun sa hun hadde jobbet i resepsjonen på et hotell i London før hun ble pensjonist, så hun visste hvordan ting skulle være. Vi hadde ingen egne møbler, så stuen var full av gamle møbler. Et stort spisebord midt på gulvet som vi spiste ved, og gjorde lekser. To senger (sofaer)til å sove i var der også. Kjøkkenet var lite med en komfyr og litt skapplass til hver. Tror vi betalte 100 kr hver i måneden for hybelen. Vet også der var en mann fra Sandeid med navnet Eikje, som jobbet på kontor i veivesenet som bodde der da vi bodde der. Jan Terje Lien fra Sand bodde på et lite kott noen uker da han jobbet på Nordkronen. Jeg husker jeg satte på et Beatles bilde på et av maleriene i stuen vi hadde. Da Dagny oppdaget dette ble hun sint, og vi måtte fjerne bildet og heller se på det fine maleriet. Sengen min var veldig “lealaus” og flyttet seg stadig ut fra veggen husker jeg. Da Dagny var på sykehuset gikk jeg til en jernvareforretning i nærheten. Der kjøpte jeg to kroker som kunne skrus fast, og litt tau. Dette brukte jeg til å feste senga til veggen med godt resultat. Den stod bom fast. Den siste dagen vi var i huset måtte i vaske ut. Det jeg ikke visste var at Dagny skulle være med å se etter at dette ble skikkelig gjort. Jeg husker ennå da hun stod med “ata boksen” og drysset på gulvet mens vi vasket. Da sengen min måtte flyttes startet rabalderet. Hun dro og halte i sengen som stod bom fast til veggen. Til slutt måtte jeg krype under sengen og fjerne både tau og kroker. Det var heldigvis siste dagen for maken til kjeft har jeg aldri fått. Men før vi dro fikk vi et fast håndtrykk av Dagny med ønsker om til lykke videre i livet! Dagny var en bestemt dame, men også til tider blid og humoristisk. Jeg husker låsesmeden i kjelleren, men mener Nylands renseri var der også, eller kanskje det var i nabohuset? Jeg skal snakke med Mortensen, som jeg bodde sammen med om han husker noe fra denne tiden i Pedersgaten 48. Hilsen Ove
Dagny Schadberg døde 1982, 82 år gammel.
|
|
|
