I 1917 vurderte Stavanger kommune å legge et sporveis nett i byen. De planla ruter fra sentrum til flere bydeler. Den ene ruten skulle gå inn Pedersgaten til Harald Hårfagres gate, Ryfylkegaten og helt til Asbjørn Klosters gate ved Nymannsveien.
Dette ble diskutert i det uendelig, med planlegging og budsjetter. De var så sikre på at det ville komme i stand at de kjøpte hus nr 109 i Pedersgaten for å kunne runde det hjørnet. Her er litt om utredningen hentet fra: Stavanger bystyre. Indstillinger med bilag 1917. Som vi alle kjenner til så ble det aldri noen sporvei i Stavanger. Nå i 2010 nærmere 100 år senere diskuterer politikerne ennå en bybane.
Fra Stavanger bystyre. Indstillinger med bilag 1917.
Sak 281 – 26. juni 1917
Bevilning til gateoparbeidelse m.m. i anledning sporveisanlægget.
”Ved bystyrebeslutning av 16. oktober 1916 bevilgedes det fornødne til anlæg av sporvei i Stavanger. I komiteens indstilling foreligger kalkule over omlægning og utvidelse av ældre gater og veie, samt anlæg av enkelte gater.
1. Hospitalgaten – Nytorvet kr. 14.000
2 Pedersgaten kr. 26.600
3 Olavskleven kr. 18.900
4. Løkkeveien –Randabergveien kr. 37.400
5 Rennesøgaten kr. 7.000
6. Tjodolfsgaten kr. 21.300
Omlægning av div. vand og kloakkummer. Kr 3.000
Sum Kr. 129.200
Østre linje.
Hospitalgatens sænkning forbi petrikirken er medtatt i bevilgningen til sporvei. Som tillæg vil man foreslaa brolægning af krydset ved Asylgaten og av pladsen mellom sporveien og planen rundt St. Perti kirke samt anlæg af fortoug foran kirken. Omkostninger hermed er anslaaet til kr 5.600 + 3.200 = kr. 8.800
Pedersgaten.
I bevilgningen til sporveien er medtat diverse ændringer av Pedersgaten. Man medtar her det fornødne til anlæg av bred kantsten i Pedersgaten fra Nytorvet til Normannsgaten. Det gaar ikke godt an at brolægge langs fortouget, men la dette ligge i den nuværende stand.
Omkostninger kr. 4.800
I sporveisplanen er forutsat nogen forbedring av stigningsforholdene mellom Bratteberggaten og Normannsgaten, men den maksimale stigning blir dog 1:19 men den for øvrig indenfor Normannsgaten ikke overstiger 1:36. På denne strækning løfter Pedersgaten sig ca 1.0 m. og virker skjæmmende baade på gatens utseende og vanskeliggjør dens trafikering.
Pedersgaten går mer og mer over til en forretningsgate med sterk trafikk og er en hovedaare til østre bydel.
Det vil derfor utvilsomt bli nødvendig engang at gjøre dens stigningsforholde saa gunstige som forholdene tillater, og da maa denne forhøining fjernes. Naar Pedersgaten allikevel skal omlægges paa denne strækning, vil man anbefale at skridtet tages helt ut med en gang og før der opføres nye, kostbare bygninger, der vanskeliggjør forbedringer.
Man foreslaar derfor Pedersgaten senket mellom Normannsgaten og Brattebjerggaten i maksimum ca. 1,0 m. ved Skolegaten, saaledes som vedlagte profiler viser.”
Det grønnehuset som er under oppussing er nr 66 og ligger på hjørnet til Bratteberggaten. Det var i dette området kommunen ville senke terrenget. ATK 2009
Så fortsetter det med hva som må bevilges for alle linjer. Det ble sendt fra formannskapet til gatekomiteen, for til slutt å havne i bystyret.
”Forelægges Stavanger ærede bystyre, idet formandskapet tiltræder gatekomiteens forslag.
Det indstilles til bystyret at fatte saadan beslutning:
- Til gateoparbeidelse etc. overenstemmende med stadsingeniørens spesifikation i skrivelse av 26. juni sidsti., jrf. gatekomiteens indstilling av 16. ds. bevilges kr. 308.000.
- De fornødne ekspropriationer til gjennomføring av den approberte regulering av Olavskleven, Kirkegaardstrædet og nedre Klevegate samt til forandring av høiderne i Pedersgaten og de tilstøtende gater overensstemmende med vedtagne planer blir at avholde.
- Av bevilgningen til sporet betales kr. 4.500 som bidrag til omlægning av Rannebergveien over Egene kirkegaard.
Stavanger formandskap 26. oktober 1917 Egede Nissen, ordfører.
Fra Bratteberggaten mot Møllehaugen. ATK 2009
Kjøp av Pedersgaten 109.
9. oktober 1917 håndga Sigurd Rafoss sin eiendom Pedersgaten 109 til Th. H. Bærendtsen for kr 32.000.
Bærendtsen ga sin forkjøpsrett videre til kommunen.
Dette forslaget ble sendt videre til sporveiskomiteen, med forespørsmål om eiendommen var av interesse for sporveisanlegget. Det syntes de var absolutt nødvendig hvis sporveien i østre bydel skulle få dobbelspor. De syntes at prisen var høy for et areal på 154,1 m2 selv om den var sterkt utnyttet til bebyggelse. Kjøpet ble akseptert 26. oktober 1917.
Rundt dette hjørnet skulle sporveien ta en krapp sving. Det ville blitt umulig med dobbel spor, så kommunen kjøpte huset for å få bedre fremkommelighet. ATK 2009
