St. Johannes Barneasyl

I heftet om St. Johannes menighet fra 1919 finnes en artikkel om barneasylet som ble opprettet i 1881. Omtalen er meget omstendelig. Her er alle vyrde menn og kvinner nevnt. I statuttene ble det vedtatt at barn fra 2 ½ til 7 år skulle få plass.

Barnekrybben i Pedersgaten 119 ble startet i 1911. Det var viktig å holde barna borte fra gatene mens mødrene var på arbeid. Jentene skulle lære å strikke og sy, men det er ikke nevnt hva guttene skulle læres opp til. Prisen for å ha et barn der var 3 øre dagen de første årene for så å stige litt etter litt. I 1918 måtte de betale 20 øre dagen, det var moderasjon for søsken.

Da menigheten fylte 75 år i 1960 ble også barnekrybben omtalt. Da var tonen i skrivet mer lettlig. Vi får vite at det var lærerinnen Anna Olsen som hadde ideen om en barnekrybbe, og hvordan den ble startet.

 Interiør fra barnekrybben. Bildene er hentet fra jubileumsheftet.

St. Johs. Menighet  Stavanger 1885-1920

Utgitt 1919

Snart meldte sig ogsaa nødvendigheten av at gjøre noget for de mange inden menigheten, hvis hjem paa grund a v forskjellige forhold ikke kunde føre tilstrækkelig tilsyn med sine smaa. Dette førte til oprettelse av St. Johs. barneasyl. Efter initiativ av pastor A. Aanensen og pastor Bugge avholdtes det første møte ianledning oprettelse av barneasyl i østre bydel den 2den mai 1881. Som bestyrelse blev valgt av damer: Martha Jonassen, Hanna Ring, Dina Bugge, Malene Aanensen, Ane- Gundersen og Susanne Oftedahl, og av herrer: A. Aanensen, Chr. Bugge, G. A. Jonassen, Oftedahl.

Til formand blev valgt pastor A. Aanensen.

Som lærerinde ansattes jomfru Anna Larsen med en løn kr. 12,00 pr. maaned og som kokke Karen Tønnessen med løn kr. 6,00 pr. maaned.

Man besluttet at leie lokale i lste etage i støperieier Clementsens hus paa støperiet, og at asylet skulde aapnes 5 mai.

Den 14de decbr. samme aar vedtoges følgende statuter:

§ 1. Asylet antager børn i en alder fra 2 1/2 til 7 aar. Det er asylets hensigt at holde dem fra gaten, mens forældrene er paa arbeide og ikke kan tilse dem. De skal paa asylet beskjæftiges med arbeide der kan passe for deres alder. Pikerne skal saasnart det er mulig lære at strikke og sy. Lærerinden skal dernæst saavidt mulig lære dem at synge passende smaasange. Forresten holdes de til at; være rolige, lydige og flittige.

§ 2. Bestyrelsen, der bestaar av 4 bestyrere og 8 bestyrerinder, supplerer sig selv og vælger inden sin midte de nødvendige funk­tionærer, formand, viceformand, over bestyrerinde og kasserer. Den antager og avskediger betjente og bestemmer disses løn samt antallet av de børn, der til enhver tid skal optages i asylet. Bestyrelsesmøte avholdes som regel 1 gang i kvartalet.

§ 3. Overbestyrerinden har at føre det jevnlige tilsyn med asylets gjerning og at kontrollere saavel lærerinden som den der tillaver børnenes mat. Hun har at forestaa optagelsen av børn i asylet. Hun mottar ukentlig regnskap av lærerinden.

§ 4. Kassereren har at føre regnskap over mottagne bidrag i penge og in natura likesom over utlæg. Regninger utbetales efter anvisning av formand eller overbestyrerinde. l bestyrer og 2 be­styrerinder reviderer regnskapet.

§ 5. Det daglige tilsyn med børnene har den av bestyrelsen antagne lærerinde. Viser børnene forsømmelighet eller ulydighet, og paamindelser og straf viser sig unyttig, bør hun henvende sig til forældrene, og hvor heller ikke dette frugter, til overbestyrerinden, der kan utvise vedkommende barn av asylet. Hun fører en proto­kol, hvori daglig anføres hvilke barn er tilstede, hvilke av disse selv betaler middag, for hvem der betales privat og for hvem av fattig­pleien

§ 6. Til matlavning, rengjørelse og dermed følgende erender ansættes av bestyrelsen en kokke.

§ 7. Med hensyn til ferier retter asylet sig efter almueskolen.

Efter som tiden gik, meldte sig kravet om egen bygning for asylet, og bestyrelsen mente ogsaa i 1891 at ha fundet en passende tomt beliggende ved Harald Haarfagersgate. Prisen var kr. 1,00 pr. O-alen.

Imidlertid mottok man fra hr. Carl Nymann tilbud om kjøp av en godt skikket tomt ca. 1000 O-alen paa Nymannsmarken ved ar­beidsskolen til en pris av kr. 900,00. Man besluttet at by kr. 800,00, hvilket bud blev antat.

Efter tegning av arkitekt Eckhoff, mest i likhet med Domkirkens asyl, blev saa byggearbeidet straks paabegyndt. Hr. Halvar Øgreid blev det overdrat at bygge asylet efter en pris av kr. 5850,00.

Man enedes om at anmode d’herrer konsul L. Berentsen og sæpe­fabrikant S. Mauritzen om at indtræ som medlemmer av bygge­komiteen, med d’herrer Kornelius Olsen og Carl Hansen som supple­anter. Onsdag den 7de oktober 1891 fandt indvielsen sted med tale av pastor Rønneberg. Bygningens fulde kostende viste sig at bli kr. 8676,05.

I 1916 blev St. Johs. barneasyl mot syd paabygget en leilighet til bruk for menighetssøsteren. Tanken om at gi St. Johs. barne­krybbe plads i asylet blev, efter at ha været drøftet, opgit.

Betalingen for barnene pr. dag har i aarenes løp variert noget, eftersom dyrtiden har gjort sig gjældende. Den var til en begyn­deIse 3 øre, forhøiedes senere til 5 øre, derefter i 1912 til 10 øre; fra ifjor av har betalingen været 20 øre. Asylet har nydt godt av gaver fra flere private likesom bidrag er mottat av Løvdahls legat, Klosters legat osv. Hver jul avholdes juletræfest, hvor barnene trakteres og mottar forskjellige klædesplag, oparbeidet av asylets kvindeforening.

Barneantallet skifter i nogen grad. Dette hænger sammen med tiderne. Er disse mindre gode, saa der er forholdsvis daarlig om arbeide, merkes det straks paa barneantallet.

Høsten 1919 fratraadte asylets mangeaarige og dygtige lærerinde frk. Svendsen; i hendes sted ansattes fru Signy Knudsen.

Den nuværende bestyrelse bestaar av fruerne: Pauline Børresen, Elisabeth Sinding, Hanna Haugen, Olene Næsheim, Kitty Hausken, Kristine Vedø, Anna Sørbø, Lina Bøe, herrer sogneprest Lunde, formand, bøkkermester B. Børresen, lærer O. J. Øfstebø, skomaker­mester B. B. Øvregaard. Som asylets kasserer gjennem mange aar har hr. lærer Øfstebø fungert

Ovidia Lund var bestyrer i barnekrybben i mange år. 

Fra St. Johannes Menighet

Gjennom 75 år  1885-1960

St. Johannes kirke 50 år

Lervik Bedehus 50 år

St. Johannes barnekrybbe.

Det var lærerinne Anna Olsen som i sin tid tok initiativet til denne institusjon. Hun merket seg at unge mødre som trengte å søke arbeid for å greie hjemmets økonomi, eller som p. g. a. sykdom ikke kunne stelle om barna, hadde bruk for et trygt og godt sted til å an­bringe dem – for dagen.

Det berettes at hun gikk til kassereren for fattigpleien (menighets­pleien) i februar 1910 med «10 kroner til Johannes barnekrybbe.}) «Barnekrybbe? De mener vel barneasylet,}) sa kassereren. «Nei, barne­krybbe. Vi må få en barnekrybbe i Johannes,}) sa frk. Olsen, og der­med ble det. Like før hadde hun samlet noen damer som ble oppglødd for samme sak, og denne kvinneforening valgte det første styre for den påtenkte barnekrybbe.

Den 12. juli 1911 besluttet dette styret å kjøpe støperi eier J. Cle­mentsens hus, Pedersgt. 119 for

kr. 7 500,00. Ominnredning og ny­anskaffelser av møbler og inventar kostet kr. 2300,00 så det samlede utlegg var kr. 9 800,00. Av dette ble kr. 3 500,00 dekket ved innsam­lede bidrag gjennom avisene o. a.

Den 23. november s. å. ble krybbens lokaler innvidd av styrets formann, sokneprest Lunde, i nærvær av Stavanger ordfører og mange interesserte. Det ble betont at «krybbens formål er å yte hjelp til selvhjelp ved å motta til forpleining små barn (inntil 3 år) forat mød­rene kan gå på arbeid».

Krybben fikk straks stor søkning, særlig i arbeidssesongene. Da kunne det være opp til 50 barn der. Betalingen var kr. 0,20 pr. barn pr. dag med moderasjon for søsken. (Og dagen ble regnet fra kl. 7 morgen til kl. 7 om kvelden.)

I årenes løp begynte man å samle midler og se seg om etter et større og bedre skikket hus. Den 9. mai 1939 tilrådde styret på menig­hetsrådets henvendelse at Nymansveien 67 «Karlsminde») ble kjøpt for kr. 20 000,00. Tanken var da at denne eiendommen skulle gi plass både for barnekrybben og asylet. Men dette er av flere grunner ikke blitt realisert.

Den 30. oktober 1941 flyttet da barnekrybben fra Pedersgt. 119, som ble solgt til Produksjonslaget Samhold for kr. 15 000,00 til Ny­mansveien 67. Her holdtes da for styret og en del innbudne et festlig åpningssamvær lørdag den 29. november s. å.

Men allerede i april 1944 blir det sagt i et styremøte at det gamle hus i Nymansveien 67 er «mindre tjenlig for krybben, og man be­gynner å arbeide med planer dels om nybygg, dels vedr. ominnred­ning av det gamle hus.

Personer som er merket med rødt har tilknytninger til andre hus i Pedersgaten.

Presten A. Aanonsen og konen bodde i 1894-95 i Pedersgaten 4. De flyttet til Hetland prestegård, da han ble prest i Hetlands kirken.

Støberieier C. Clementsen eide huset i Pedersgaten 119 som senere ble kjøpt til Barnekrybben.

Sæbefabrikant  Mauritzen hadde fabrikken i Pedersgaten 110-112.

En tomt Nymannsmarken, ved arbeidsskole har i dag adresse Skolegaten, på hjørnet med N. Dalgaten. Barnehagen er i bruk den dag i dag. Den ligger tett ved Pedersgaten, og mange barn derfra har trådt sine småbarnssko der.

Har du noe å tilføye eller som må rettes. Send melding via Facebook til Lisa Thelin Knutsen https://www.facebook.com/lisa.t.knutsen/,
eller på mail til lisatk@lyse.net