HISTORIEN 
om 
Avaldsnesgata 94 
av  
Annalisa Thelin Knutsen

1987

FORORD
Enhver familie og ethvert hus har sin egen historie. Her vil jeg fortelle litt av historien om Avaldsnesgata 94 og min families tilknytning til huset. Det er huset, eierne og folkene som har levd her, jeg vil fortelle om. Jeg begynte innsamlingsarbeidet i 1987 da huset skulle selges. Det først utkastet var en gave til min far på hans 70 års dag. Dette er en hyllest til mine foreldre for en trygg og god barndom og oppvekst. Dessverre døde min mor i 1985 så henne fikk jeg ikke gledet med dette heftet.
De skal ha stor takk for alt.
Annalisa Thelin Knutsen

                               Ca 1945. Før det ble skiftet vinduer. Aksel Thelins lastebil.

Eiere av Avaldsnesgata 94.
Nybø 15, Lervigsveien 15. Lervig matr. Nr. 51-58 Lervig br.nr. 2778

Ole Knudsen Holmsund, løsarbeider, står som husbygger i 1900.
Da var huset verdsatt slik:
Verditakst – skattetakst kr 8.000
Branntakst kr 8.400
Han satt ikke lenge med huset for allerede i april 1901 må han selge på auksjon.

Maler J. Øvregaard får tinglyst skjøte 10-4-1902.
Kjøpesum kr. 5.500
Øvregaard bodde ikke her. Han hadde forretning i Øvre Holmegate og bodde selv i Kongsgaten. I Vand og Eiendoms skatte listene finner vi at Maler Øvregaard betalte kr 40 i skatt i 1901. Øvregaard tinglyser et skadesløsbrev fra Thorvald Olsen 8-3-1902 på kr 500 og i 1904 ”panterett” til Stavanger kommune på kr 200 forhøyet til 290.
I Vand og eiendoms skatten for 1902 ble Tho. Olsen, Ole Knudsen og Maler Øvregaard oppført. Ole Knudsen er overstrøket. Thorvald Olsen var leieboer, og utfra skattemantallet kan det se ut som han eier huset. Han ble muligens regnet som eier siden Øvregaard hadde lånt penger av ham. Torvald Olsen betalte skatten i 1905. Da ble det ført på en anmerkning ”Tillæg kr. 15. pr aar i 16 aar F 24/10 1902.” Den anmerkningen står hvert år framover. Hva denne tilleggsskatten kommer av er ukjent. 1907 var det Øvregaard som igjen betalte skatten. I 1909 dukker et nytt navn opp.

Kristine Lunde.
Hun betalte vand og eiendomsskatten og på ny kan en lure hvorfor en leieboer skulle betale. Hadde Øvregaard lånt penger av henne eller eide hun så meget i huset at hun måtte betale skatten? Det er ikke tinglyst noen pantobligasjon. Hun hadde muligens en liten formue siden hun fikk stemme allerede i 1910. I adresseboken for 1910 står hun oppført som huseier.

Nils Johan Nilsen står oppført som huseier fra april 1910, da han betalte sin personlige skatt. Her er nok en huseier som ikke hadde skjøte på huset.

Kristian K. Grødem ’s hus fra oktober 1910 står det i skattemanntallet for 1912. Han bodde på Tungeneset. Det var tinglyst en obligasjon på kr 700 til Kr. K. Grødem som ble skjøtet fra J. Øvregaard til Nic. Wsenes i 1912. Verken Nilsen eller Grødem betalte vand og eiendomsskatt. Det er ikke mulig å finne ut av disse hussalgene siden selve salgene ikke ble tinglyst. Maler Øvregaard selger videre i 1912 til:

Nicolay Wesnes, Kassafabrikant, tinglyste skjøte 14-9-1912. Da var Kjøpesum kr 7.200. Han bodde selv i Birkelandsgaten. Wesnes kassafabrikk etablerte seg i Avaldsnesgata 99 i 1910. Nic. Wesnes kassefabrikk ”var i sit slags ubestridt den største og mest moderne ikke alene i Stavanger men sandsynligvis ogsaa i hele Norge.” Het det i Stavanger By’s industrielle og tekniske utvikling fra 1912. Det var cirka 100 mann i arbeid der, og en av arbeiderne ble neste huseier.

Peder Johannesen, huseier fra april 1913. Han tinglyser handelen 21-5-1913.
Kjøpesum kr. 9.000. Han var den andre huseier som selv bodde i huset.

Stavanger Støberi & dok, overtar eiendommen 24-5-1916.
Kjøpesum kr 12.000. De leier ut både til sine ansatte og andre.
Da Rosenberg mekaniske verksted overtok Stavanger Støberi og dok, fulgte dette huset og flere andre eiendommer med i overdragelsen. Det skjedde 31-7-1931. Det ble ikke satt noen spesiell takst på huset da. Rosenberg var ikke interessert i å sitte med mange hus så innen et år ble det solgt på ny.

Selma Thelin, kolonialforretningseier, kjøpte huset 13-4-1932.
Kjøpesum kr 7.500. Hun betalte kr. 1000 kontant, og skrev en obligasjon på kr 3.000 til Stavanger Sparekasse og en egenveksel på kr 3.000 til Rosenberg. Selma Thelin bodde i Pedersgata 124 hvor hun hadde kolonialforretning. Hun var min farmor.

Aksel Oskar Thelin kjøpte huset av moren 19-2-1942.
Kjøpesum kr 12.000 Han hadde giftet seg med Solveig Olsen og flyttet inn i 1941. Aksel Thelin ble boende her til han i 1987 solgte huset for rivning til  Scan Paint, nabobedriften som ville anlegge parkeringsplass.

Scan Paint overtok 15-2-1987.
Kjøpesum kr. 550.000.
Prisutviklingen gir oss et bilde av skiftende tider på boligmarkedet.
1900 var verdien av huset kr 8.000
1901 auksjonertes det for kr 5.500
1912 solgtes det for kr 7.200
1913 steg prisen til kr 9.000
1916 ble det solgt for kr 12.000
1932 falt verdien til kr 7.500
1942 stiger verdien til kr 12.000
1987 ble det solgt for kr 550.000
På de 87 år som dette huset fikk være en del av Stavangers boligmasse vekslet prisene på eiendommene meget, verdien steg jevnt mot 1916, men falt radikalt i nedgangstiden på 1930 tallet. Under krigen steg verdien igjen til samme nivå som i 1916. Den størst verdiøkningen kom opp mot 1980 tallet. Ingen ville trodd at noen ville gi over en halv million for et hus som skulle rives. Det var kostbare parkeringsplasser.

Selma med sønnen Aksel Thelin.

Avaldsnesgata 94 ligger helt til høyre. ved siden av Stavanger Blikkemballasjefabrikk. Bak ser en området til Stavanger Støberi &Dok.  Byarkivet.

FOLK I HUSET

1901-02 Avaldsnesgata 94
Ole Knudsen Holmsund f. 1845
Berthe Tobie Pedersdtr. f. 1843 død 22-8-1939, 95 år gammel.
Knud Marcelius f. 1871
Peder Serinius f. 1873
Thomas f. 1880
Berthe Olene f. 1882
Johanne Marie f. 1885
Thomine f. ?
Maren f. ?
Barna skrev seg for Knudsen, mens moren brukte Holmsund. Ole Knudsen Holmsund fikk satt opp dette huset i 1901. Han var fyrbøter og arbeidet i Aktiebryggeriet. I 1900 bodde han og familien i Lervig 26. Ole hadde en formue på 2000,- kr og tjente 600,- det året. Dessverre klarte han ikke å sitte med huset og allerede i april 1901 ble det holdt tvangsauksjon etter krav fra flere panthavere. Maler Øvregaard fikk tilslaget. Ole var 56 år og kona Berthe var 58 år da de flyttet inn. Sammen med foreldrene bodde 2 av barna Thomas 20 og Marie 17 år. Ole og familien flyttet i 1902 til Opheimsgt. 66. Ole kom fra Veraland i Høle, foreldrene var maler Knud Olsen fra Groven i Seljord og moren var Berta Olsdtr. Forsand Bakken. Berthe Tobie Pedersdtr. kom fra Helle i Forsand. Foreldrene var husmann Peder Ljødessen og Sissel Olsdtr. fra Forsand. Ole og Berthe bodde i Lervig 26 allerede i 1885. Da hadde de fem barn hjemme. Ole ble kalt arbeidsmann og sønnen Knud på 14 år var ”banegutt”. Thomas var blikkslager hos Braadland i 1901, han giftet seg i 1902 med Kristine T. Torkelsen. Datteren Bertha f. 1882, død i Amerika i 1922. Ole og Berthe Holmsund bodde ikke alene i huset i 1901. Det var til sammen 5 husstander.

   1939             

1901 Avaldsnesgata 94
Hans Petter Hansen f. 1874 Namsos
Berthe Marie Hansen f. 1870 Haugesund.
Martin Johan Hansen f. 1897 Haugesund
Hans Petter Hansen 27 år og kona Berthe 32 år, var leieboere i 1901. Hans var på malerarbeid i Sandnes. De bodde i Strandgata 31 i Haugesund i 1900 og hadde sønnen Martin på 3 år. Da var Berthe sildearbeiderske og Hans var matros. Sønnen blir ikke nevnt her, så han har de nok mistet.

1901 Avaldsnesgata 94
Johan Isaksen f. 1871
Severine f. 1872
Josef, f. 1898
Ingolf, f. 1900
Johan Isaksen 30 år og Severine 29 år, var også leieboere. Johan arbeidet som snekker på Stavanger Høvleri og Dampsag i Banevigsgata. De hadde to små barn.

1901 Avaldsnesgata 94 Oline Halvorsen, f. 1871, 30 år, ugift. Hun var fabrikpige.

1901 Avaldsnesgata 94 Joh. Jacobsen, snekker svend står i adressekalenderen, men finnes ikke i andre kilder.

1902 Avaldsnesgata 94
Lars Ellingsen f. 1860
Anna f. 1865
Leonora f. 1895
Magnus f. 1896
Inga f. 1899
Anna f. 1901
Lars Ellingsen 41 og kona Anna 36 år. Han var stenarbeider og arbeidet på kaien. De bodde kun dette året. Hvor de kom fra er ukjent.

1902 Avaldsnesgata 94
Kirsten Herlofsen, f. 1851
Anna, f. 11-5-1879
Jens f. 115-1879
Henrik f. f. 3-6-1881
Klara, f. 1-9-1900
Herlof, f. 25-12-1902
Kirsten Herlofsen 50 år bodde sammen med sine tre barn. I 1902 var mannen Georg f. 1849, var i Kristiansand på Eg Sindsykeasyl. De kom fra Vigsnes, Avaldsnes. Hun hadde tvillinger på 21 år, Anna som var fabrikpige og Jens som var krøbling. Henrik på 18 år hadde arbeidet på Støperiet, men var ledig i 1902. Innen 1910 var de flyttet til Nymannsgata 62. Klara og Herlof var sannsynligvis barnebarn. Foreldrene til Klara var Georg Emil Herlufsen og Agnes Olsen. De bodde i N. Blaasenborg da hun ble født.

1902 Avaldsnesgata 94
Marthe Pedersen, f. Jørgensen, f. 1835, Nedstrand, død 1912
Tønnes Pedersen f. 1895
Marthe Pedersen 71 år. Hun fikk understøttelse av fattigkassen, kr 8,- per måned og et tillegg på kr 8. Marthe var født på Nedstrand og var enke etter bødker Tønnes Pedersen. Hun bodde i Vindmøllebakken 13 i 1910. Sammen med henne bodde Tønnes Pedersen 7 år. Han gikk på folkeskolen står det i skattemanntallet. Tønnes var muligens barnebarnet til Marthe.

I år 1900 var Marthe Pedersen var en av de 398 enkene i byen som fikk understøttelse av fattigkassen. ”I den galna tiå…” kan en lese om hvordan fattigfolk måtte fornedre seg for å få noen kroner å leve av. Klær og sko var bare på lån, når noen døde krevde fattigvesenet tingene tilbake. Når folk kunne ha en husleie for et rom på kr. 6,50 i måneden var det ikke mye å leve for med kr. 8 i uka. Det er ikke opplyst om de 8 kronene Marthe fikk som tillegg var på grunn av at hun hadde Tønnes hos seg.
De 12 som bodde her i 1902 finner vi ikke igjen i 1903. I løpet av dette året var det 23 leieboere. Alle har nok ikke bodd samtidig, for det var offisielle flyttedager 14. oktober og 14. april. Det var da folk flyttet. Hvis en ikke kunne betale husleien måtte en ut, da var det ikke lett å få ny plass å bo. Huseierne ville ha folk som kunne betale. Etter hvert som en fikk mer gjeld, ble boligene dårligere og fattigkassen den eneste utvei. Stemmeretten var også avhengig av inntekt. Hvis en hadde fått hjelp av fattigvesenet fikk en ikke lov å stemme. Det gjaldt enten en måtte be om hjelp noen få ganger mens en var arbeidsledig, eller ikke hadde mulighet til å klare seg selv på grunn av alder eller sykdom.

1902-1909 Avaldsnesgata 94
Thorvald Olsen, f. 27-7-1861 Stavanger
Elen Tollaksen f. 19-2-1865 Lunde sogn
Dagmar f 1889
Lisbeth f. 17-11-1894
Ingeborg f. 28-2-1898
Thoralf f. 1899
Jenny, f. 14-10-1900
Bjarne Johan f. 2-2-1904
Anton f. 18-12-1905
Thalette Endresen f. 25-11-1823, Næsheim, offentlig forsørgelse i 1910.
Thorvald Olsen 42 år og Elen 38 år, og deres fem barn flyttet inn i 1902. Thorvald var løsarbeider. De kom fra Jæderensgade 79. Familien bodde her til 1909 og var den familien som ble boende lengst i tiden før 1920. To av barna ble født her. Da de i 1905 fikk sønnen Bjarne, var Thorvald arbeidsløs. Thorvald sto ikke i valgmanntallene de årene han bodde her. Det var innført alminnelig stemmerett for menn i 1898, så han burde vært oppført der. Dagmar 18 år, var fabrikpige i 1908. Ingeborg gikk i samme klasse som Inger Lunde, men om de bodde her samtidig er uvisst for samme året 1909 da de begynte på skolen flyttet familien Olsen til Fjeldsmauet. I 1910 bodde de i Baggt. 3. Thalette Endresen 85 år i 1908. Hun får av fattigkassen. Thalette står oppført sammen med denne familien i 1908 og flytter med dem.

1903 Avaldsnesgata 94 Lisbeth Korsan, f. 1843, 52 år, ugift. I 1900 bodde hun i Clausegt. 1 og levde av egne midler.

Else og Lisa Thelin i matroskjolene.

1903-1908 Avaldsnesgata 94
Anna Abrahamsen f. 1861
Anna f. 1896
Alfred f. 1901
Anna Abrahamsen 42 år. Hun var enke og hadde to barn. Anna finner en bare nevnt her to ganger, første gang i 1903, andre gang hun dukker opp på denne adressen er da sønnen Alfred begynner på skolen i 1908. Hun har muligens flyttet vekk og kommet tilbake. Alfred var en av syv elever i samme klasse som ble straffet for dovenskap!! i 1908. Adressen i 1908 er også skrevet Lervig 12.

1903 Avaldsnesgata 94
Severine (Serine) Karoline Guthormsen f. Eriksen f. 1877
Borghild f. 1900
Sverre Gerhard f. 16-8-1905
Severine Guthormsen 25 år og hennes datter. Hun opplyste at mannen var i Christiania i fengsel. Det var Guthorm Guthormsen, f. 1876.
De bodde i N. Dalgt. 84 i 1900 og i Badehusgaten 12 da Sverre ble født. Sønnen Sverre var i forpleining på Hausken på Rennesøy i 1910, fattiglem.

1903-1906 Avaldsnesgata 94
Elias Olsen, f. 1847, Hetland
Elen Kristine Jakobsen f. 1859, Kvinesdal
Erling Asem f. 1891, Bamle
Arthur f. 1905
Elias Olsen 54 år og Elen 42 år. Han var smed og arbeidet på Støperiet. De hadde en pleiesønn uten godtgjørelse. Elias var enkemann da de giftet seg i 1898. De hadde bodd i Spilderhauggata 3 før de kom hit. Så flyttet de til Normansgt, for å komme tilbake hit i 1906, da hadde de fått en sønn. Året etter bodde de i Arbeidergata 5. Erling var dreng på gården Jutland i Høyland i 1910.

1903 Avaldsnesgata 94
Sven Ludvigsen f. 1880
Elen f. 1884
Sven Ludvigsen 23 år og Elen 19 år. Han var ”opslager” på Støperiet. De giftet seg i november 1902.
Når båtene skulle klinkes sammen med bolter, førte de en rødglødene bolt gjennom et hull. Opslageren og motholderen, en på utsiden og en på innsiden av båten, de slo på bolten slik at den satt godt fast.

1903-1904 Avaldsnesgata 94
Marie Knudsen, f. 1841, fattigkassen
Gudrun Knudsen f. 3-2-1878, Høgsfjord
Ole Gustav f. 4-2-1899
Sølga Marie f. 4-12-1900
Marie Knudsen 62 år enke, hun bodde sammen med sin ugifte datter Gudrun 24 år og hennes 2 barn. Far til Sølga Marie var Theodor Svendsen ugift mekanikus. I 1904 fikk Marie underhold av fattigkassen. De bodde i Spilderhauggata 24 i 1910.*
1903 Avaldsnesgata 94 Talette Knudsen, f. 1867, 36 år, ugift. Det er uvisst om hun er i familie med Marie Knudsen.

1904-05 Avaldsnesgata 94
Regine Nilsen, f. Jacobsen, f. 1867, Stavanger
Frida f. 1890
Nils Johan f. 1891
Toralf f. 1901
Regine Nilsen 37 år. Hun oppga i 1904 at hun var enke og fabrikarbeider. Regine hadde vært gift med Nils Andreas Nilsen f. 1867 i Hetland. Hun hadde tre barn og bodde i Spilderhauggata 8. Regine fikk sønnen Toralf med ugift støberiarbeider Daniel Olsen. I 1905 oppga hun at ”mannen er i Amerika i 12 år uden at støtte familien.” Johan på 12 år var på Lindøen. I 1910 Kalte Regine seg for Vaaland, hun bodde i Lervik 14 var enke og hadde 4 barn.

1904-06 Avaldsnesgata 94 Ingeborg Pedersen, f. 1844, 60 år. Hun fikk av fattigkassen.

1904-05 Avaldsnesgata 94 Gurine Olsen, 1840, 64 år. Hun fikk underhold av fattigkassen.

1903-1904 Avaldsnesgata 94
Ingvald Emanuel Johannesen, f. 10-8- 1858, Stavanger
Berthe Krestine f. 10-12-1864, Stavanger
Beathe Emilie f. 21-7-1900
Ingvald Johannesen 46 år og Berthe 41 år. Han var kjører – det vil si at han kjørte med hest og kjerre for et eller annet firma. De hadde bodde i Ryfylkegaten Og flyttet senere til Dokgata 14. Ingvald var ført i valgmanntallet i 1903. I 1910 bodde familien i Pedersgata 104.
Det er usikkert om han stall her i huset.

1904-1908 Avaldsnesgata 94
Johan Haaversen, f. 10-10-1860 Høgsfjord, død 3-9-1923, 62 år gammel.
Gunhild Olene Jacobsen, f. 7-7-1857 Avaldsnes, død 22-4-1926, 69 år gammel
Hans Ole f. 15-6-1885
Karl Johan f. 1887
Karen Josefine f. 1889
Johanne Olava f. 1-2-1892
Elen Marie f. 20-4-1892
Berthe Gurine f. 24-10-1894, død 24-7-1916, 21 år gammel
Otto Emanuel f. 1-4-1898
Magnus Emil f. 19-4-1900
Johan Arnt Haaversen 42 år og Gunhild 36 år. Han var stenarbeider i kommunen. Sønnen Hans var blikkslagerlærling hos Lunde.
Familien kom fra Visnæs på Karmøy. De bodde Jærgata 79 i 1900, senere i Baggaten og Lervik 21 før de kom hit. Han er nevnt i valgmanntallet for 1903 og 04. Familien var flyttet til Spilderhauggaten 10 i januar 1909. Johanne hadde en klassevenninne i huset, Marte Torkelsen. De gikk sammen i 1904. Sønnen Karl Johan ble ikke nevnt i folketellingen 1900, kan han være død? Samtidig ble det opplyst at Gunhild var født i 1866 på Avaldsnes, og Hans Ole var født på Vigsnes i 1883. Hans var blikkslager.

I løpet av 1904 bodde det 29 personer her. 11 voksne og 18 barn. Alle har nok ikke bodd her samtidig. Det året var det tre damer i 60 års alderen som fikk støtte fra fattigkassen. Her var i tillegg tre ektepar rundt 40 år med til sammen 13 barn, og 2 enslige mødre med fem barn. Det må ha vært et yrende liv med så mange unger som lekte, hylte og skrek. Blant barna var det tre jenter rundt 15 år, klare til å få seg et arbeid. Fem av barna var i skolepliktig alder, seks var yngre. Hvor hver familie bodde er ikke godt å si, men de kan ikke ha hatt store plassen til hver. Kjøkken har de selvsagt delt.
I året 1905 bodde det 34 personer, mens i 1906 var det kun 26 som bodde på denne adressen.

1904-1905 Avaldsnesgata 94
Anders Torkelsen, f. 1851, Årdal, død 22-6-1933, 80 år gammel
Anna Malene, f. Andersen f. 14-10-1855, Strand
Martha f. 1893
Margith f. 1895
Alvilde f. 6-2-1899
Aadne f. 17-10-1901
Anders/Aadne Torkelsen 52 år og Malene 50 år. Han var fisker, de hadde fire barn. Da døtrene Martha og Alvilde går på skolen, blir faren kalt Aadne istedenfor Anders. Martha og Johanne Haaversen gikk sammen i 6 klasse, så de kunne ha godt følge på skoleveien. I 1910 bodde familien i Lervig 18.

1905 Avaldsnesgata 94
Emil Constantin Andersen, f. 9-9-1866, Larvik.
Hanna Marie Kristiansen f. 10-3-1874, Glemmingen
Marie Constanse f. 1-10-1897, Fredrikstad
Charles Constantin, 19-10- 1899, Tune
Ester Hedvig, f.23-2-1901, Thune
Eli Beate, f. 27-12-1903, Glemmingen
Sverre Constantin f. 20-11-1907
Henry Constantin, f. 8-1-1910
Emil Constantin Andersen 38 og Hanna 31 år. Han var kontrollør ved hermetikk fabrikk, men hadde gått ledig fra oktober 1904 til mars 1905. Så hos Bjelland fra mai 1905. De hadde bodd i Nedre Strandgaten tidligere. I 1910 bodde de i Haukeligata 1.

1906-1907 Avaldsnesgata 94
Bertinius Halvarsen Bergslid, f. 4-2-1864 Gjesdal, død 1944
Petra Louise Olsen f. 7-7-1869 Skudesnes, død 1947
Halvor f. 18-3-1892
Jakobine f. 4-2-1897
Christine f. 10-5-1899
Sven f. 22-6-1901
Petra Bertine f. 12-6-1904
Hjørdis f. 1-7-1905
Sølvi Kjærli f. 15-5-1909
Bertinius Bergslid 41 år og Petra 37 år. Han arbeidet i ”Støberiet”. De hadde bodd i Pedersgata 96 i 1900 og i 1909 leide de i Baggt. 13. Datteren Hjørdis ble født mens de bodde her. Bertinius døde i 1944 80 år gammel. Petra døde 3 år etter, da var hun 78 og barna som stod oppført i døds annonsen var:
Gudrun og Halvor Bergsli
Jakobine og Sven Blom
Kristine og Konrad Hetland
Sigrid og Sven Bergsli
Sølvi og Oskar Haugen
Inga Espele – søster

1906 Avaldsnesgata 94
Ole Anders Rasmussen, f. 9-2-1875, Ombo, død 14-11-1939, 65 år gammel.
Amanda, f. Abrahamsen, f. 15-10-1883
Alf f. 11-5-1905
Astrid Sønøve, f. 17-10-1906
Allis, 2-5-1909
Sønn f. 12-11-1910
Ole Anders Rasmussen 32 år og Amanda 22 år. Han var formann og arbeidet hos Bjelland (Møller) før, fra august 1906 på Stavanger Preserving. Tidligere bodde de I Taugaten. De flyttet til ”Holland” antagelig skrivefeil for Hetland i oktober 1906. Familien flytter tilbake hit i 1910.

1906-1907 Avaldsnesgata 94
Tollef Pettersen, f. 1868
Ingeborg Serine Aanensen f. 4-7-1868,
Hjalmar, 14-4-1893
Petra f. 1896
Ingrid f. 1898
Jenny, f. 1900 død 23-10-1906, 6 år gammel
Otto, f. 24-5-1901
Arne Ingolf, f. 15-11-1905, død 8-3-1907, 1 1/2 gammel, tuberkulose
Tollef Pettersen og Ingeborg, begge var 37 år. Han var løsarbeider. De giftet seg i St. Johs. Kirke i 1892. Da var Tollef sjømann. De hadde bodd i Nymansveien tidligere. Tollef og Ingeborg mistet to barn mens de bodde her. Det var Jenny som døde i krampe og Arne som hadde tuberkulose. I 1909 bodde de i Avaldsnesgata 49. I 1910 var Ingeborg blitt enke.

1908 Avaldsnesgata 94
Harald Hansen, skomaker.
Georg Hansen, f. 1901
Han finnes bare i 1908 da sønnen gikk i første klasse. Da var adressen Nybø 15.

1908-1909 Avaldsnesgata 94
Nils Thorsen, f. 1873 Stavanger
Kristine f. 1872 Jelsa
Nora f. 1895
Bergit f. 1898
Thor f. 27-4-1901
Alfa f. 3-6-1904, død 1-8-1910, 9 år gammel, —
Ole f. 1907
Nils Thorsen 34 og Kristine 35 år, kom hit fra Pedersgata 109. Nils var sjømann i 1900, i 1908 var han løsarbeider. De hadde fem barn, men har nok hatt det vanskelig. De fire eldste barna var utsatt på forpleining av fattigvesenet. En var på Refheim, en på Nordbø og to på Pleiestiftelsen. Opplysningene stammer fra skattemanntallet. Alfa bodde i pleiestiftelsen for smaabørn i Øvre Klevegata 6. i 1910, der bodde også boren Thor i 1910.

1908 Avaldsnesgata 94
Viktor Edvard Valberg, f. 1885 Etne – død 1921 35 år gammel.
Karen Olava Johnsen f. 1883 Stavanger
Elida f. 28-11-1902
Aksel Konrad f. 1907
Borghild f. 7-6-1909
Karl f. 1912
Aksel Konrad, f. 1914
Viktor Edvard Valberg 23 år og Karen 23 år. Han arbeidet i ”bliktrykkeriet kr. 12 pr. uke” De hadde giftet seg i 1907 og da får vi vite at fedrene var ”blikkslager Aksel Konrad Valberg og støberiarbeider Kristen Johnsen. De hadde bodd i Pedersgata 103 i 1906, og flyttet herfra til Høgsfjordgata. Karen hadde datteren Elida f. 1902 med ungkar Torkel Jørgensen, f. 1885, Lervig 26 før hun giftet seg ned Viktor. Da bodde hun i Doksmauet 4. I 1910 bodde de i Lervig 21.

1908 Avaldsnesgata 94
Olaf Olsen, f. 1880
Ingeborg f. 1870
Olaf Olsen 28 og Ingeborg 38 år. Han ”arbeider i kalkbrenneriet hos Omdal – ikke skattepliktig.” Det var Nybø Kalkbrænderi i Lervik. De hadde bodd i Lervig 20.

1908 Avaldsnesgata 94
Bernhard Berentsen, f. 1880 Stavanger
Olene Olsen f. 1884 Stavanger
Alf. f. 1907
Bernhard Berentsen 26 og Olene 23 år. Han var hermetikarbeider hos ”Claus Andersens enke” i Badehusgaten. De giftet seg i 1903. Forloverne var bødker Bernt Andreas Berentsen og støber Karl Kornelius Nilsen. De hadde bodd i Lysefjordsgaten,
” Flyttet til Hetland oktober offentlig flyttetid.”

1903-1908 Avaldsnesgata 94
Theodor Reiersen, f. 23-4-1871, død 3-2-1925, 53 år gammel
Janna Johnsen f. 26-5-1871, død 26-6-1940, 68 år gammel-
Jakobine f. 27-11-1895
Thora, f. 27-6-1900
Jensine, f. 27-6-1900
Trygve, f. 23-4-1902
Hjalmar, f. 16-5-1904
Rolf, f. 2-10-1906
Tordis Alvhilde f. 27-2-1909
Theodor Reiersen 32 og Janna 38 år. Theodor var bryggeriarbeider. Da Jakobine gikk i 1. klasse i 1901 var adressen Lervig 15. De fikk datteren Tordis i 1909 da bodde de også her. Kan de ha flyttet fram og tilbake for det finnes ingen andre opplysninger om at de bodde her i årene mellom 1901 og 09? De finnes ikke i andre kilder. Familien var flyttet til Emmausveien 36 innen 1910.

1908-1911 Avaldsnesgata 94
Kristine Lunde, f. 1871
Johannes f. 1894
Bertha f. 1896
Inger f. 1897
Kristofa f. 1899
Kristian f. 1902
Signe f. 1904
Kristine Lunde 40 år. Hun var enke og hadde seks barn. Kristine var fabrikkarbeider. De kom hit fra Hillevåg i januar 1908. Den eldste sønnen, Johannes på 15 år var i 1909 lærling hos Storhaug Dampbageri i Sandeidgaten. Året etter var han i lære hos snekker Helgø og i 1911 var han jungmann på en galeas fra Sandnes.
I ”Eiendoms og vandskattebog” er Kristine Lunde ført som skattebetaler i 1908 og 1909. Det burde bety at hun var huseier, men det er ikke tinglyst skjøte i hennes navn. I Tingboka står det at J. Øvregaard er eier. I 1910 står hun som huseier i adresseboka.
Hun betaler kr 40 i eiendomsskatt og kr 37 i vandskatt. ”Tillæg kr 15 pr. aar til og med 1921”. Kristine hadde stemmerett i 1910.
Datteren Inger gikk i 1908 i samme klasse som en annen jente i huset, Ingeborg Olsen. Eldste sønnen var nok ferdig med skolegangen da de kom hit, mens de fem andre gikk nok på Johannes skole.

Kvinner fikk ikke alminnelig stemmerett før i 1913, men dersom de hadde en minste årlig inntekt på 400 kr. fikk de stemme fra 1901 i kommunale valg. Det tyder på at Kristine ikke var så dårlig stilt, med både hus og inntekt. I 1898 ble det innført alminnelig stemmerett for menn.

                                    Utsikten mot dokken, Fiskesalgslaget og Nordkronen.                                                                                    

1909 Avaldsnesgata 94
Olava Olsen, f. 3-4-1865
Othelie f. 31-7-1897
Hjørdis f. 23-12-1905
Olene Olsen f. 31-3-1829, Kristiansand
Olava Olsen 44 år enke, hun bor sammen med de to yngste barna og moren Olene Olsen 76 år. Olava var fabrikarbeider hos Houge-Thiis.
I 1907-08 bodde i Pedersgata 107. innen 1910 hadde de flyttet til Pedersgata 100. Olava var gift med repslager Jørgen Hartvig Olsen, f. 1863, død 1894. De fikk en datter Olga Serine 11-1-1886, mens de bodde i Pedersgata. De fikk sønnen Johan Hartvig 12-7-1888. de bodde i Lervig. De hadde også en datter Nora som var 15 år i 1907. Olga ble gift i 1906 med Halvor Ingebretsen, f. 1882 fra Strand.

1909 Avaldsnesgata 94
Emil Kristiansen, f. 1884, 25 år. Han var ”former, bortreist, Støberi og dok. Han kom hertil fra Haugesund, februar 08, for tiden ledig, syk.” Slik står det i skattemanntallet.

1909 Avaldsnesgata 94
Giovani Pisani, f. 22-4-1878 Trondheim, død 4-12-1915, 39 år gammel
Hanna Johnsen f. 19-6-1874/80, Foldøen
Anton f. 14-6-1899
Georg f. 20-4-1904
Herdis, f. ca 1911 død
Wallentin Wallentinsen,
Giovani Pisani 30 og Hanna 37 år. Han var støberiarbeider ved ”Støberiet” De hadde bodd i Ryfylkegt 20 og flyttet til Pedersgata 122.
Wallentin Wallentinsen 15 år, pleiesønn kom fra Waisenhuset 1912. Familien flyttet ofte og i 1910 bodde de i Støberigaten 4.

1909-1910Avaldsnesgata 94
Karl Svendsen, f. 1879, fisker
Inger f. 1881
Bjarne f. 1908
Karl var ”matros, han er i Amerika og sender intet hjem til familien.” Året før bodde de i Lervig 23. De hadde også bodd i Ryfylkegata 26. Karl opplyste i 1907 at han kom rundt nyttår fra Amerika hvor han hadde vært i 5 år, og var reist tilbake i juli,/august.

1909-1910 Avaldsnesgata 94
Ole Knudsen, f. 1882
Inga f. 1881
Alf f. 1904
Odd f. 1906
Ingrid f. 1907
Andre, f. 1909
Bernt, f. 4-10-1910
Ole Knudsen 29 og Inga 30 år. Ole er malersvend, arbeider for seg selv. Året før bodde de i Lervigsv. 19. Sønnen Anders var et halvt år i 1909, året etter blir det samme barnet kalt Andrea og er 1 og et halvt år. Desssuten har de fått en sønn som ikke var døpt da skattemanntallet ble skrevet. De flyttet til Ladegårdsv. 2 i 1911.

1910 Avaldsnesgata 94
Tollag Tollefsen, f. 4-12-1885
Elsine, f. 10-1-1886
Trygve, f. 6-6-1910
Tollag Tollefsen 24 og Sina 22 år. Han er ”ledig og skal i militæret på Malde moen.” De kom fra Grensesteinsgata 2 og flyttet til Lervik 12.

1910 Avaldsnesgata 94
Borghild Svendsen, f. 23-12-1856, Skjold
Augusta f. 5-11-1885 Stavanger.
Borghild Svendsen 56 år enke, hun kom hertil fra Kristiania i september 1909 med datteren Augusta 23 år. Augusta var fabrikpige.
I 1900 bodde de i Kalhammeren 42 og Borghild drev kramhandel. De flyttet til Østervåg 35.

1910 Avaldsnesgata 94
Olaf Olsen, f. 1884
Marie f. 1884
Olaf f. 1906
Mary f. 1909
Olaf Olsen 26 år og Marie 26 år. Olaf var ”blikkslager på Tinnfabrikken. Han ble ikke skattlagt i 1908. ”Har hatt av fattigvesenet i vinter.” De hadde bodd i Mellomgt. 9 og flyttet til Vævergt.

1910 Avaldsnesgata 94 Jørgen Monsen, fabrikarbeider oppført kun i adresseboka. Det var en Jørgen Monsen, f. 1861 som bodde i Mellomgata 9 viser folketellingen i 1910. Han hadde kone og 4 barn. Om det er samme person vet jeg ikke.

1910 Avaldsnesgata 94
Andreas Martin Andersen, f. 11-7-1875
Petra f. 2-2-1870
Andreas Martin Andersen 34 år og Petra 37 år. Andreas var løsarbeider. De bodde i Nykirkebakken 7a i 1910.

1910-1912 Avaldsnesgata 94
Nils Johan Nilsen, f. 30-5-1869, Bergen
Anna f. 2-12-1870, Haugesund
Johan f. 28-12-1897
Wilhelm f. 1-1-1900
Erling f. 24-4- 1902
Nils Johan Nilsen 40 år og Anna 40 år. De hadde tre sønner. Den yngste var i Bergen. Nils arbeidet som skomakersvend hos Erga i Kongstensgt 4. I 1912 er han løsarbeider. Tidligere hadde de bodd i Mellomstranden 16. Nils stod oppført i Skattemantallet som huseier fra april 1910. Det finnes ikke noe tinglyst skjøte på hans navn. Nils kan ha kjøpt huset av Kristine Lunde, men fortsatt stod Øvregård i tingboken som eier. I 1912 var de to eldste sønnene Johan 13 og Wilhelm 12 år på Lindøen, og yngstemann var fortsatt i Bergen.
Både Nils og Anna var nevnt i ”Valgmanntallet” for stemmeberettigede i 1910.

Lindøy.
Brødrene Johan og Wilhelm Nilsen var på Lindøy rundt 1910-12. Broren Erling var i Bergen. En annen gutt som også het Johan Nilsen hadde vært på Lindøy 1904-05. Lindøy hadde to skolehjem for gutter. Det var Sørvik skole også kalt ”tvangsskolen” og Lindøy skolehjem. Tvangsskolen hadde plass til ca 30-35 elever mellom 9 og 18 år, og var for gutter som skulket skolen. Halvparten av elevene kom fordi foreldrene ba om det. I 1914 var 2 av guttene foreldreløse, 17 hadde ikke far og 8 hadde ikke mor i live. 31 av fedrene og 9 av mødrene var alkoholikere. 10 av barna var født utenfor ekteskap. Disse barna var ikke småkriminelle, men såkalte ”vanartete børn”.
Lindøy skolehjem ble opprettet i 1888. Lars Oftedal sto i spissen for å få reist en skole for ”forsømte barn” Skolen skulle ta imot alle slags ”moralsk forkomne gutter, som hadde utmerket seg ved utskeielser eller fordærvelse” Hvorfor guttene fra dette huset var på Lindøy er usikkert, men de må ha hatt en vanskelig barndom. Om Erling som var i Bergen var på Ulfsnesøen oppdragelsesskole eller hos familie er ukjent.

Karsten Roedder skrev boken «Knus ikke en elendig i porten.» I denne boken beskriver han det harde livet guttene på Lindøy levde.

1910-1912 Avaldsnesgata 94
Karl Johan Karlsen, f. 29-5-1886
Anne Kristine Johnsen f. 4-3-1886.
Tvillinger:
Jenny Marie f. 24-11908
Gerda Alvilde f. 24-1-1908
Karl Andreas f. 30-6-1909
Karl Karlsen 24 år og Anna 24 år kom fra Pedersgata 103. Karl var chimegraf hos Dreyer.- Dreyers Bogtrykkeri i Hetlandsgt. De hadde giftet seg i 1907, fedrene var maskinist Johan Karlsen og kjelesmed Gunder Johnsen. Da tvillingene ble født bodde de i Lervig 1.
Familien bodde i Sandnesgt 29 i 1917.

1910-1911 Avaldsnesgata 94
Antonie Hansen, f. 21-2-1872
Olga Kjelland, f. 18-2-1885
Antonie Hansen 38 år ugift. ” Fabrikkarbeider ikke fast arbeid, har av fattigvesenet.” Hun hadde datteren Olga Kjelland, som var tjenestejente hos Malermester.

1910-12 Avaldsnesgata 94
Andreas Rasmussen, f. 9-2-1875, Ombo
Amanda f. 15-10-1883
Alf f. 11-5-1905
Astri Sønøve, f. 17-10-1906
Allis f. 2-5-1909
Arne Charles Johannes f. 12-11-1910 død 1911
Andreas Rasmussen 37 år og Amanda 27 år, med sine barn. De kom fra Birkreimsgaten. Andreas var hermetikarbeider hos hermetikkfabrikken Alexandra i Verksgt 56. Andreas hadde vært i Haugesund og arbeidet på Haugesund Canning & Co. Han kom hjem i juni 1911, siden hadde han arbeide på Stvgr. Sardines Co. De flyttet til Hetlandsmarka 5 a. Begge to var nevnt i valgmanntallet i 1910 med adresse Lervigsv. 15. Så det ser ut som de har bodd her lenger enn skattemantallet viser. Det var bare Andreas som fikk stemme i 1912.
De fikk en sønn i 1911 Arne, han døde av maveonde da han var et halvt år gammel. Denne familien bodde her i 1906 og kom tilbake i 1910. 

     Fra oktober 1912 ble adressen Avaldsnesgt 94. ”Dette hus var før optaget til Lervigsveien 15.” står det i 1913. Nybø 15 var og en adresse som ble brukt enkelte ganger. Samtidig dukker en ny huseier opp. Kristian K. Grødem, han bor på Grødem på Tungeneset står det i skattemanntallet. Heller ikke denne handelen er tinglyst. Han må ha kjøpt av Nils Johan Nilsen.

                                                   Selma Thelin med barnebarnet Else Thelin. 

1910-1912 Avaldsnesgata 94
Gunnar Bjelland, f. 9-7-1851, Sogndal i Dalerne, død 1929, 77 år gammel
(gift I) Kristine Knudsen f. 1852
Gurine f. 1890
(gift II) Johanne Thorsen Bjelland, f. 17-12-1865. Jelsa.
Magda Kristine f. 3-1-1896
Elen Sofie, f. 22-10-1889
Konrad Mandius, f. 20-8-1901
Johanne Martilda f. 1-12-1904
Hilda Oline f. 13-3-1908
Helga Kleppe f. 1838, Jelsa
Gunnar Bjelland 60 år og Johanne 46 år hadde fem barn. Gunnar var kjører i kommunen og hadde egen hest. Ble uthuset brukt som stall eller hadde han hesten en annen plass? Gunder har muligens vært gift to ganger, først med Kristine og så med Johanne som bodde her. De kom fra Opheimsgt 78. Sammen med denne familie bodde: Helga Kleppe 74 år enke. ”underholdes her” Både Gunnar og Johanne fikk stemme i 1912. Han bodde i Doksmuget 6 i 1918.

1912 Avaldsnesgata 94
Johannes Risa, f. 1845, Haaland. 67 år enkemann. Han var ”gartnerarbeider syk, men arbeider litt av og til”. Han bodde i Mellomgt. 8 tidligere. I 1910 bodde han i Ryfylkegata 16.

1912 Lisa Davidsen, Avaldsnesgata 94 f. 1874, 38 år. Hun er bare nevnt i skattemanntallet for dette året.

1912 Avaldsnesgata 94
Bertha Thomasen, f. 27-10-1879, Helleland
Amanda, f. 11-2-1901
Signe, f. 30-9-1902
Erling, f. 2-4-1906
Bertha Thomasen 35 år og tre barn. ”De kom hertil fra Ålgård i juni 1911”. Hun var fabrikarbeider hos Houge Thiis. I 1910 bodde de i St. Hansgt. 2. Hun var gift med stuert Erik Johan Thomassen, f. 1878 i Avaldsnes. Da var Bertha veverske på ullfabrikk.

1912 Avaldsnesgata 94 Johan Kristiansen, løsarbeider ble oppført med denne adressen i Valgmanntallet. Han finnes ikke i andre kilder.

1912 Avaldsnesgata 94
Ernst Snarberg, f. 1876, Sverige
Elen Helen Andersen, f. 16-6-1880, Årdal.
Emilie
Karsy Marie, f. 1-11-1909
Ernst Emanuel Snarberg, former. Han finnes bare nevnt valgmanntallet. Han var enkemann og ble gift for andre gang i 1909 med Elen Helen Andersen, f. 1880 i Årdal. De fikk datteren Karsy. Ernst hadde vært gift med Ella Olsen, død 1906. De hadde datteren Emilie.

  1906

      Nic. Wesnes kjøpte huset i 1912 av J. Øvregaard etter tingboka, men som vi har sett så har det vært andre eiere innimellom. Wesnes hadde kassafabrikk i Avaldsnesgt. 99. Selv bodde han i Birkelandsgata. Flere av de som bodde her arbeidet i kassafabrikken. Det gjorde også neste eier av huset, Peder Johannesen, han kjøpte det 21 mai 1913. Peder selger igjen i 1916 til Stavanger Støberi & Dok.

1913-17 Avaldsnesgata 94
Peder Johannesen, f. 30-10-1887
Margit Andersen f. 29-4-1890,
Tonny Registe Bergliot f. 2-6-1908
Fanny f. 1910
Jacob f. 2-4-1909
Tonning f. 1914, død 1973
Peder Johannesen og Margit var 26 år og 23 år gamle i 1914 oppgir skattemanntallet. Peder var huseier. Han var kassafabrikarbeider hos Nic. Wesnes. De hadde tidligere bodd i Kvitsøygt 89. i 1910 bodde de i Ramslandsmuget 2. Mens de bor her får de sønnen Tonning. Han og familien blir senere leieboer her. Peder bodde i Avaldsnesgt. 99 i 1921.

1913 Avaldsnesgata 94
Adolf Johnsen, f. 20-1-1875, Malmin, død 12-12-1959, 84 år gammel.
Jensine, f. Jensen, f. 1885, Vikedal
Albert f. 4-11-1906
Anker f. f. 24-7-1910
Jarl, f. 1913
Adolf Johnsen 37 og Jensine 28 år. De hadde to barn. Adolf var fabrikarbeider hos Nic. Wesnes, sener dokkformann. og Jensine var til dels fabrikarbeider. De bodde i Emmausv. 36. i 1910. De bodde visstnok her bare dette året. De flyttet til Pedersgata 143. Adolf ble gift 2. gang med Janna Rasmussen, f. 1896-1963. De hadde datteren Erna Johanne, f. 1923.

1913-17 Avaldsnesgata 94
Axel Jørgensen, f. 17-7-1878
Anna Svendsen, f. 20-9-1874, Strand, død 14-9-1937, 64 år gammel.
Ingrid Elfrida f. 8-7-1898
Sverre Charles, f. 26-2-1930, død 7-3-1903, 8 dager gammel, tvilling med
Axel Johan, f. 26-2-1903
Arthur f. 19-5-1905
Anna f. 21-6-1908
Axel Jørgensen 35 og Anna 39 år. De giftet seg i 1898 og hadde fem barn. Han arbeidet hos Nic. Wesnes. Tidliger hadde han vært både matros og kaiarbeider. De kom fra Ryfylkegt. 20. Både Aksel og Anna sto i valgmanntallet i 1913. Anna var født på Tou Brug, faren Salve Svendsen var møllearbeider og stenhugger. Anna var tjenestepike da hun kom til Stavanger i 1892. Datteren Ingrid var på Blikktrykkeriet i 1916. De bodde i Støberigata 45 i 1918.

1912-13 Avaldsnesgata 94
Ingolf Dahl, f. 27-8-1873, Bergen
Gerhardine Arnesen, f. 24-6-1875, Bergen.
Alf f. 3-8-1897
Finn f. 1-3-1899
Karl f. 17-2-1900
Rolf f. 30-8-1902
Ingolf f. 25-5-1904
Haakon f. 30-9-1906
Arnt Georg f. 29-11-1906, i Haugesund, død 27-5-1911, 2 år gammel
Anna Magda Joakime f. 1912
Alfhild Solveig f. 1916
Ingolf Dahl 39 og Gerhardine 37 år. De hadde åtte barn. Han hadde vært maler hos Johnsen til november 1912. De kom fra Trafikgaten 5 og flyttet til Ryfylkegt 79. innen 1918. Familien kom fra Bergen hvor de fleste barna ble født Da datteren Anna f. 1912 ble døpt bodde de her.

1913-14 Avaldsnesgata 94 Ingeborg Skifthun, enke. Hun finnes bare i Adressekalenderen.

1914 Avaldsnesgata 94
Einar Sørensen, f. 1893 Danmark
Louise f. 1895
Einar Sørensen 21 og Louise 19 år. De giftet seg i mai 1914. Einar kom fra Danmark og hadde seilt med S/S Stavanger. Fra april arbeidet han på ”Støberiet”

1914 Avaldsnesgata 94
Kristian Gabrielsen, f. 27-3-1891 død 1943
Malla f. 1891
Kristian Gabrielsen 23 og Malla 23 år. Han arbeidet hos Nic Wesnes. De kom fra St. Skipperbakken 18, og flyttet til Risbakken. Kristian døde da han var 52 år gammel. I dødsannonsen er det bare ført opp kona og en sønn – Erling Gabrielsen.

1914-1915 Avaldsnesgata 94
Jakob Andersen, 18-7-1870, Han var fabrikarbeider og gaardbruker!
Lisa Andersen, f. 25-3-1862, Jelsa
Andreas, f. 5-7-1895
Jakobine, f. 12-5-1897
Thordis, f. 4-3-1899
Sigrid, f. 2-6-1901
Leif A., f. 15-8-1903
De bodde i Ramslandsmuget 6 i 1910. Thordis 16 år fabrikkpike på ”Stvgr. Blikktrykkeri & maskinverksted.” i Ryfylkegaten. i 1916.

1916-17 Avaldsnesgata 94
Andreas Andersen, f. 5-7-1895
Anna f. 1898
Astri 1916
Andreas Andersen 21 og Anna 18 år og datteren Astri på 8 måneder. Han var ”kjører hos Nic. Wesnes. Fra Tastad indflyttet i september, arb. hos sin far på gården”. De hadde bodd i Baggt. 11 før de kom hit.

1914-1915 Avaldsnesgata 94
Knud Magnussen, f. 7-4-1872
Anna Pedersen (Torgersen) f. 31-5-1871
Ole Jakobs. F. 2-1-1900
Peder Bertinius f. 25-1-1904
Marie Magdalene f. 30-9-1905, død 9-2-1911, 5 år gammel, difteri
Johan f. 7-8-1908 død 15-2-1911, Meslinger,
Børre f. 12-12-1909, død 21-2-1911, 14 måneder gammel. Difteri
Arne Karsten, f. 9-8- 1913, død 1-5-1915, 11/2 år gammel.
Knud Magnussen og Anna. Han var løsarbeider i 1915 men murer da Børre ble født, da bodde de i Ryfylkegt 20. Sykdom rammet denne familien hardt. I løpet av 12 dager i februar mistet de tre små barn, Maria, Johan og Børre, i difteri og meslinger. 4 år etter mistet de enda et barn. Så da de bodde her hadde de bare to sønner. De bodde i Gjesdalgt 18 i 1917.

––            –

– —       — 

1915 Avaldsnesgata 94 Karl A. Larsen. Murerarbeider. Det er mulig at det er han som bor i Østervåg 18 i 1917.

1915 Avaldsnesgata 94
Gabriel Ingebretsen Fjermestad; f. 1888
Regine Fosse, f. 1892
Anna Johanne f. 1-6-1916
Gabriel Fjermestad og Regine. De fikk datteren Anna Johanne i 1916. Da bodde de i Vindmøllebakken 3. Gabriel var ”Staldmester”. Han sto oppført i valgmanntall her i 1915.

Aksel og Solveig Thelin med barna Else og Lisa.  1946

Stavanger Støberi & dok kjøpte huset i 1916, og som vi ser var det mange av deres arbeidere som bodde her. De har huset til 1931 da Rosenberg overtar ”Støberiet” og alle deres eiendommer.

1916-17 Avaldsnesgata 94
Otto Emil Olsen, f. 1891
Martha Josefine Torkelsen f. 1891
Emly Ovidia f. 1910
Olga Marie f. 1914
Sverre f. 1916
Torleif f. 1918
Ingrid Theodora f. 1926
Otto Emil Olsen 24 og Martha 24 år. Han arbeidet ”på Stvgr. Co ? til mai , nu A/S Stvgr. Sardines”. Da de giftet seg i 1910 bodde Otto i Kaisegt. og Martha i Lervig. De hadde to døtre, og fikk sønnen Sverre mens de bodde her. Senere bodde de i Bjerkreimsgt.

1916-17 Avaldsnesgata 94
Elfrida Ulrikke Aanensen, f. 16-5-1897
Klara Olivia f. 6-6-1916
Frida Aanensen 17 år ”fabrikarb. Blikktrykkeriet. 1-1 til 24-6 skal til Strømvig”. I Strømvig var Stavanger Kvinde og Spædbarnshjem. Frida var gravid og fikk plass der da hun skulle føde. 6 juni 1916 fikk hun en datter. Faren var ungk. barber Trygve Lorentsen, f. 1896, han bodde i Pedersgatata 78. De giftet seg 30-7-1916. Elfrida var datter av Johannes og Olene Aanensen .

1918-20 Avaldsnesgata 94
Ingvald Martin Sletten, f. 1880
Augusta Emilie f. 1877
Ingvald Martin Sletten 38 år og Augusta Emilie 41 år. Han var formann. Fødselsåret deres fant jeg i valgmantallet for 1918.

1918-19 Avaldsnesgata 94
Ole Gabriel Jacobsen, f. 1866, død 12-4-1932.66 år gammel
Marie Olsen, f. 1864
Ole Gabriel Jacobsen 52 og Marie 55 år. Ole var kontrollør. Forhenværende dampskibsfører. De bodde i Støperigt. 16 i 1923. De bodde i Nymannsveien 55 i 1900.

I 1920 var der to folketellinger, en statlig i januar og en kommunal i desember. De gir oss et godt bilde av folkene og forholdene i huset det året. Her får vi vite fødselsår, stilling og arbeidsted, om de er gifte eller ugifte, antall barn i familien, hvilket kirkesamfunn de tilhører og om deres statsborgerskap. Dessuten får vi vite hvor stor leilighet de hadde og hva de betalte i husleie. Her er beskrivelsen fra folketellingen gjengitt i sin helhet.
Avaldsnesgata 94. Eier Støberi & Dok
Her var ”4 beboelses leiligheter, 2 etasjer, eneste bygning på eiendommen, forgård, trehus, kun beboelse. 15 personer.”
1. etasje : 1 husholdning, 6 personer, elektrisk lys.
Beboelse 4 rom, eget kjøkken, intet bad, husleie kr 40,- pr måned.
I annen etasje var der tre husholdninger, så her har de bodd tett.
1. Husholdning : 3 personer + en losjerende. De har to rom,
1/3 kjøkken, elektrisk lys. Husleie kr 25 pr måned.
2. etasje : 2 husholdning, 2 personer, 1 rom, 1/3 kjøkken, elektrisk lys. Husleie kr 8,50 pr. måned.
3. etasje : 3. husholdning, 3 personer, 1 rom, 1/3 kjøkken, elektrisk lys. Husleie kr 8,50 pr måned.

                                                Det var gipsrosetter i de fleste stuene.

1920-23 Avaldsnesgata 94
Ingvald Ludvig Løkkeberg, f. 6-9-1880 Fredrikstad
Hanne Elise Pedersen f. 29-9-1884 Fredrikstad
Elvira Undine f. 29-12-1903
Erling f. 1904
Ester Marie f. 10-5-1906
Randi Miriam f. 28-7-1908
Alf f. 1921
Ingvald Ludvig Løkkeberg 40 år og Hanne Elise 36 år. De hadde fem barn i familien hvorav fire var i live. Han var skibsbyggerformann på Støberi & Dok. Kona var husmor. Datteren Elvira 17 år, var kontordame hos Roland Petersen i Nygaten. Sønnen Erling 16 år, var elektrisk montørlærling hos Enok Bøe A/S i Skansegt. De andre barna var ”forsørget” Barna ble døpt i Fredrikstad, Glemmen. Mens de bodde her fikk de sønnen Alf i 1921. De var norske statsborgere og tilhørte statskirken. Familien flyttet til Nedstrandsgt 50 i 1924.

1920-22 Avaldsnesgata 94
Karl Wiktor Lindberg, f. 1886 (1892) Sverige
Edit Marie Pedersen f. 1885 (1891)
Karl Henry J. F. 1918
Ingrid Marie f. 1921
Karl Wiktor Lindberg 34 og Edith Marie 35 år. Antall barn i familien 2 i live 1. De fikk en datter mens de bodde her. Karl var motholler på Støberiet. Kona var husmor. Alle var svenske statsborgere. De tilhørte statskirken. Familien flyttet til Lervik 11 i 1923. Da de døper datteren oppgir de når de er født. Karl 1892 og Edith 1891 men etter folketellingen er de født 1886 og 1885. Det er ikke godt å vite hva som er korrekt.

1920 Avaldsnesgata 94
Karl Hjalmar Persson, f. 1894 Sverige
Anna Hytland f. 1894
Aud Petra f. 12-6-1924
Marit Gerda f. 1928
Karl Hjalmar Person 26 år. Han var motholler på Støberi & dok. Han var svensk statsborger og tilhørte statskirken. Karl var losjerende med full kost hos familien Lindberg. I 1924 da Aud ble født bodde de i Støberigata 31.

1918-23 Avaldsnesgata 94
Gunnar Aslagsen Sangesand, f. 7-5-1859 Forsand, død 5-10-1931, 73 år gammel.
Gunhild Tonette Gjermundsdtr. Valevand f. 18-11-1857 – død 27-10-1928, 72 år gammel.
Anna f. 1886
Johan f. 21-5-1890
Anna f. 13-11-1892
Magnus f. 5-1-1894
Gudrun Theresie f. 9-5-1896
Gunnar Aslagsen 59 år og Gunhild Tonette 61 år. Antall barn i familien 8 i live 6. I folketellingen oppga de hvor mange barn de hadde både levende og døde. Gunnar var kjelesmed på Støberi & dok. De var norske statsborgere og tilhørte statskirken. Familien hadde bodd i Rektor Steensgt 39 før de kom hit. Det var ikke mange som flyttet fra Våland til Østre bydel. Her fikk han lettere vei til arbeidet. I 1910 bodde de i Nymannsveien 59. I 1924 bodde de i Ognegt 4.

1918-22 Avaldsnesgata 94
Nils Halvorsen, f. 1892 Stavanger, død 1-6-1968, 76 år gammel. seilmager
Gudrun f. 9-5-1896 Stavanger
Anna Matilda f. 1917
Gunnar Hagen, f. 18-2-1922
Nils Halvorsen 26 og Gudrun 21 år. Han var sjømann, men i 1920 var han seilmaker hos Theodor Halvorsen i Nordbøgaten. Gudrun var husmor. De var norske statsborgere og tilhørte statskirken. De giftet seg i mai 1917. Familien bodde på Våland i 1917 og flyttet hit samtidig med Gunnar Aslagsen og de flyttet alle til Ognegt. 4 i 1924. Gudrun var datter til Gunnar Aslagsen og bodde sammen med foreldrene.

Etter 1920 er ikke kildene like fullstendige. Skattemantallene er for eksempel : fra 1922/23 osv. så tidsangivelsen for når folk bodde hvor er usikker. De oppgir kun de som har inntekt og hvilken skatteklasse de er i. Ut fra det kan vi regne ut hvor stor familien er, men vi får ikke navn og alder på alle familiemedlemmene. Andre kilder er adressebøkene og valgmanntallene. Her er folk ført opp alfabetisk, slik at en må lete gjennom hele bøkene etter folk med adresse Avaldsnesgata 94. Det er bare de som hadde en viss inntekt eller formue som ble tatt med. Dette gjør at det sikkert var flere mennesker som bodde her som vi ikke vet om.

1921 Avaldsnesgata 94
Johan Skoglund. Han var klinker. Han står kun nevnt i adresseboken dette året.

1923-26 Avaldsnesgata 94
Ole Torkelsen Aarnes, f. 7-11-1859 Ladvik i Sogn, død 1925, 67 år gammel –
Barbra, f, Nygaard, f. 22-11-1861
Torvald f. 1888
Ola f. 1889
Johanna. F. 17-9-1889
Thomas f. 1891
Anna O. F. 1893
Olaf O. f. 23-5-1891
Anna, f. 11-9-1893
Oskar, f. 9-6-1897
Tordis, f. 10-8-1903
Ole Torkelsen Aarnes 64 og Barbra 62 år. Ole var i skatteklasse 4. Han var forhenværende folkeskolelærer og kirkesanger, men i 1921 var han støperiarbeider og bodde i Pedersgt. 133. De bodde i Hetland i 1900. Barna ble født i Drangedal og Aardal i Sogn.Tre voksne barn bodde sammen med foreldrene. Anna 30 år var fabrikkarbeiderske, Tordis hadde hustell som arbeid og Olaf O. Var fyrbøter. I 1910 bodde de i Karlsminnegata 44. Anna Aarnes bodde en tid i Pedersgata 125. 1938-41. Hun var mor til Arthur Aarnes som bodde her 1946-1956.

-1925

1924-33 Avaldsnesgata 94
Paul Hjelm, f. 1876 Hetland, død 4-10-1958, 83 år gammel.
Selma Bergine Jacobsen f. 1881, død 9-9-1960, 79 år gammel.
Arthur f. 30-9-1902
Theodor f. 1904
Norvald f. 1906
Paul f. 22-12-1908
Gerhard f. 1911
Bernice Sedelle, 4-1-1914 i Amerika, død 29-3-1915
Berthon
Marie f.
Sverre
Astrid f. 1923
Ole
Finn, f. 24-9-1926, død 7-10-1926, 1 måned gammel
Paul Hjelm 48 og Selma 42 år. De hadde syv barn og Paul var i skatteklasse 8. De hadde giftet seg i 8-3-1902, da var Paul matros, senere var han hjelpearbeider. Han bodde i Pedersgata 100 og var huseier. Fedrene var Abraham Hjelm og Nils Johan Jakobsen.
Da sønnen Paul ble døpt var faren jernbanearbeider i Amerika. Da bodde de i Arbeidergata 13. Flere av barna hadde arbeid. Arthur var matros, Theodor var arbeider, Norvald og Paul var bud mens Gerhard var fyrbøter. Det var bare Arthur som bodde her etter adressekalenderen for 1924, men det står en Paul Hjelm i Verksgt. 47 sjømann, det kan være der familien bodde før de flyttet hit. Datteren Bernice var født i Amerika i 1914, så familien må ha vært der noen tid.

1928-30 Avaldsnesgata 94
Nils Erik Isaksen, f. 13-10-1879, Lyngen.
Ingeborg Schmidt f. 24-6-1882
Edvin f. 18-9-1909
Einar f. 1915
Nils Isaksen 49 og Ingeborg 46 år. Nils var hermetikkarbeider. De bodde i Haugesundsgt 67 da Einar ble født. I 1910 bodde de på Skagen 37.

1929-31 Avaldsnesgata 94
Hans Nicolay Fjelde, f. 1895 Stavanger
Karoline Henrikke f. 19-8-1895 Namdalen
Edel f. 1914
Helene f. 1916
Konrad f. 1918
Helene Bergliot f. 1920
Hans Fjelde. Han var sveiser. Han var i skatteklasse 8 så han har nok hatt kone og 6 barn å forsørge. I Folk i Strand s.1046 er det en Hans Nicolai Fjelde født i Stavanger. Han var gift med Karoline Henrikke. De hadde fire barn og flyttet fra Jørpeland til Buøy i 1920.

1931-33 Avaldsnesgata 94
Kristian Hansen, f. 1886
Anna Marie Abrahamsen f. 1885
Martin, f. 10-7-1907, død 22-6-1909, 2 år gammel, bronkit.
Gutt, udøpt, f. 19-3-1909 død 4-4-1909, krampe
Borghild f. 1912
Astri f. 1913
Ole f.
Hans f.
Kristian Hansen 44 og Anna 45 år. Kristian var klinker og var i skatteklasse 5. De hadde fem barn. De bodde i Haukeligata 70 da de mistet en udøpt sønn i 1909. straks etter mistet de sønnen Martin. Datteren Borghild på 19 år var fabrikkarbeider.

1931-35 Avaldsnesgata 94
Therese Dahl, f. Olsen f. 19-1-1889
Birger Dahl f. 18-6-1884, død 23-3-1923, 39 år gammel.
Olene Henriette f. 17-2-1907
Trygve f. 4-1-1908 død 4-1-1908
Trygve Bertinius f. 2-3-1909
Josefine f.
Tobie Kristine 1911, død 15-6-1943, 32 år gammel.
Arne Johannes f. 1917
Borghild Sofie f.1920
Therese Dahl 47 år. Hun var enke med fem barn og var i skatteklasse 3. Therese giftet seg med Birger Dahl i 1907. Hun ble enke i 1923. Da bodde de i Doksmauet 10. To av barna hadde arbeid. Trygve 22 var naglegutt, Josefine og Tobie var hermetikkarbeidere. I 1910 bodde de i Ryfylkegata 25 sammen med Tobie og hennes tre sønner. De hadde bodd i Doksmauet 10 før de kom hit og flyttet til Vinkelgt.

1931-35 Avaldsnesgata 94
Tobie Olsen, f. 12-8-1855, Høle
Therese f. 1884 gift Dahl
Datter
Tobie Olsen var enke. Hun hadde en datter som var invalid. Tobie kom hit og flyttet samtidig som Therese og familien. Hun var mor til Therese og hadde vært gift med Kristian Olsen. Hun hadde tre sønner, som var oppført i 1910. Martin, f. 1874, Kristoffer, f. 1892 og Torvald, f. 1894

1931-46 Avaldsnesgata 94
Aksel Lidberg, f. 4-3-1874, Lidkøping, Sverige, død 12-10-1959, 86 år gammel
Selma Mathilde Hansen f. 8-1-1884, Kristiania, Død 1944
Gudrun f. 8-10-1898
Sigrid, f. 14-8-1900
Ruth, f. 2-1-1905
Sigurd, f. 26-10-1910
Alf f. 1910
Reidun Helene f. 1918, dø 5-5-1939, 21 år gammel. — anno
Aksel Lidberg 57 og Selma 48 år. De hadde to barn sammen. Aksel var enkemann og hadde to døtre fra første ekteskap da de giftet seg i 1910. Da bodde Aksel på Løkkeveien mens Selma bodde i Vindmøllebakken. I slutten av året 1910 bodde familien på Randabergv. 17. Aksel var murer. Han var svensk og kom fra Skaraborg. Sønnen Alf var sjåfør. Familien hadde bodd flere steder rundt om på Møllehaugen før de kom hit i 1931 og ble boende til etter krigen. Da Selma døde stod Aksel og sønnen Alf først og så tre døtre i døds annonsen :
Gudrun og Knut Børresen
Sigrid og Sten Johannesen Ruth og Birger Reiersen. Døtrene kan være fra Aksels første ekteskap.
1931-1937 Avaldsnesgata 94
Hans Olsen, f. 1847, Død 27-10-1937, 90 år. Han var far til Selma Lidberg og bodde sammen med henne og familien. Han døde i 1937 og var da 90 år gammel.

1933-58 Avaldsnesgata 94
Edvard Gunlefsen Holthe, f. 28-10-1877, Helleland. Druknet 1943.
Guri Malene Mauritsen f. 15-4-1862 Bjerkreim.
Sven, f. 10-9-1889
Leander f. 19-8-1891
Gustav Tordenskjold f. 10-8-1900
Lotte Andrea Konstance, f. 29-3-1902
Alma Alette Malene f. 19-7-1904
Gustav Andreas Oskar f. 23-8-1909, død Minnesota 1978.
Edvard Holthe 55 og Guri Malene 71 år. Han var beslagsmed. De hadde stesønnen Leander Olsen i 1900. Familien bodde i Doksmauet 12 i 1910. Datteren Alma var hermetikk arbeider. Edvard forsvant sporløst under krigen. En antar at han falt utfor Lervigskaien en sen kveld i 1943 på vei hjem fra et besøk. Sønnen Gustav bodde også her. To av døtrene bodde også her etter de giftet seg.

  1942  

1936-46 Avaldsnesgata 94
Ingebret Skjæveland, f. 30-5-1899, død 13-12-1965, 66 år gammel-
Konstance f. 29-3-1902, død 2-6-1983, 81 år gammel.
Birger f.
Ernst Gustav f. 1928
Ada f.
Ingebret Skjæveland Kverneland og Konstance. Hun var datter av Edvard og Guri Holthe. De bodde i Lerviksv. 42 da Ernst Gustav ble født. De bodde i Taugt i 1955.

1940—58 Avaldsnesgata 94
Lars Børve, f. 20-3-1904 død 23-6-1968, 64 år gammel.
Alma Holte f. 19-7-1904 død 10-12-1963, 60 år gammel
Lars Børve og Alma. Lars var losse og laste arbeider på kaien og Alma arbeidet i hermetikken. Alma var datter av Edvard og Gurine Holte. Hun og Lars overtok leiligheten etter hennes foreldre. De hadde ikke barn. Lars bodde i Avaldsnesgt. 81 i 1924. Senere flyttet de til Støperig. 48.

1936-38 Avaldsnesgata 94
Trygve Thorsen, f. 1889
Ragnhild Dahle f. 1892
Anker Johan f. 1918
Trygve Thorsen 47 og Ragnhild 44 år. Han var fabrikkarbeider og sønnen var hjelpearbeider.

1941
Nå begynner vår familie sin historie. Selma Thelin, min farmor kjøpte huset i 1932 og leide det ut. Februar 1942 solgte hun det til sønnen Aksel. Aksel Thelin og Solveig Olsen giftet seg høsten 1941 og flyttet inn. Det var “boligkontoret” i byen som bestemte over leiligheter i byen. Så huseiere hadde lite de skulle si når folk trang et sted å bo. De færreste fikk ha en etasje med flere rom for seg selv. På det tidspunktet bodde det mange folk her. De fikk kun ett rom i første etasje og delte kjøkken med familien Lidberg. I annen etasje bodde familiene Holthe og Skjæveland. For denne perioden og fram til huset ble solgt er det få skriftlige kilder. Nå er det folk som vi kjente personlig som omtales. Årstall for inn og utflytting er fortsatt litt uklare, de bygger på vår hukommelse.

Gerd Johannessen med datteren Åse i vogna. Gerd var søster til Solveig Thelin.  1944

1941-87 Avaldsnesgata 94
Aksel Oskar Thelin, f. 25-11-1916 død 21-7-1996, 79 år gammel.
Solveig Josefine Olsen, f. 28-12-1915 død 12-1-1985, 69 år gammel
Else Synnøve, f. 15-4-1942, død 17-6-2019, 77 år gammel
Annalisa, f. 20-3-1946
Wenche, f. 28-9-1957, død 8-8-2019, 62 år gammel.
Aksel Thelin 25 og Solveig 26 år. De bodde begge i Pedersgata da de giftet seg. Aksel var sjåfør og hadde egen lastebil med leievogn løyve. Han drev transport og var tilknyttet Kjørekontoret i Haugesundsgata. Senere var han med og startet Stavanger Maskinlag. De hadde bulldosere, gravemaskiner og lastebiler. Der kjørte han gravemaskin. Solveig arbeidet i hermetikken. De fikk tre døtre som etter tur fikk leiligheten i annen etasje da de giftet seg. Til å begynne med hadde Solveig og Aksel bare ett rom og delte kjøkken med familien Liberg, senere med familien Johannesen. Etter som tiden gikk fikk de hele første etasje for seg selv. De bodde her da Solveig døde i 1985. 2 år senere solgte Aksel huset til nabofirmaet Scan Paint. De trengte tomten til parkeringsplass og rev huset. Aksel flyttet til Strand kommune der døtrene bodde. Aksel bodde i Avaldsnesgata 94 i 46 år og er den som har bodd her lengst.

Aksel og Solveig Thelin

    1985    1996

1944-46 Avaldsnesgata 94 Racin Tollefsen
Han bodde på hybelen på loftet. Han var fra Møllehaugen. Faren Hans Tollefsen hadde vært om bord da seilskuta Seladon forliste i 1896, og da han døde i 1956 stod det (Seladon) i døds annonsen. Så den opplevelsen må ha preget både Hans og familien hans fikk, meget sterkt.

1946-53 Avaldsnesgata 94
Tonning Johannesen, f. 24-3-1913, død 22-12-1973, 60 år gammel.
Synnøve Olsen, f. 19-12-1916, død 28-9-1986
Åse f.
Trude f.
Tonning Johannesen 32 år og Synnøve. De hadde tvillinger. Tonning var født her da faren var huseier i 1914. Han bodde i Vindmøllebakken 10 i 1939. De giftet seg i 1939. De hadde stue, soverom og delte kjøkken med Aksel og Solveig Thelin i første etasje. De flyttet til Vindmøllebakken. Tonning var lagerarbeider.

1946/47-56 Avaldsnesgata 94
Arthur Årnes, f. 22-4-1915, død 8-6-1988, 73 år gammel.
Judith Olene Reiersen, f. 14-12-1915, død 7-7-2005, 90 år gammel.
Jan Arne, f. 25-4-1939, død 8-11-2003, 64 år gammel.
Odd Inge f. 22-1-1945
Arthur Årnes og Judith. De hadde to sønner. Arthur var sjåfør. Han bodde i Pedersgata 125 i 1938. Judith var hermetikk arbeider. De giftet seg i des 1938. De bodde i annen etasje og delte kjøkken med Alma og Lars Børve. De flyttet til Pedersgtata 121.

Folk på hybelen på loftet.
Ca 1950 Avaldsnesgata 94 Solveig Helland fra Sauda. Hun var frisørdame og bodde en tid på hybelen på loftet.

1954-58 Avaldsnesgata 94 Liv Jansen, f. 1931, fra Hjelmeland. Hun bodde og på hybelen og arbeidet på ”Gummien”.

Avaldsnesgata 94 1958-60 Aud Kristiansen fra Feøy. Hun var niese til vår onkel Jakob Simonsen. Hun gikk på Solborg folkehøyskole og bodde på hybel her.

To jenter fra Brønnøysund hadde også hybelen en stund.

1956-59 Avaldsnesgata 94
Jakob Føyn Simonsen, f. 1915, død 11-4-2010, 97 år gammel
Svenny Olsen, f. 5-11-1918, død, 22-2-1996, 77 år gammel
Føyn, f. 1957
De bodde sammen med Svennys mor Johanna Olsen
De kom fra Pedersgata 121. De flyttet til Gitlesmauet 4.
Johanna Olsen, f.11-10- 1883 Randaberg, 73 år, Død 19-8-1960, 77 år gammel.
Signe f. 7-11-1912, død 13-9-1974
Gerd f. 17-3-1914, død 8-12-1995
Solveig f. 28-12-1915 død 12-1-1985
Svenny f. 5-11-1918, død 27-2-1996
Johanna ble tidlig enke med fire døtre. Hun hadde vært gift med Sven Olsen og bodde i Godalen da mannen døde i ”spanskå” i 1918. Hele livet bodde hun sammen med den yngste datteren Svenny. Da de flyttet til Gitlesmauet 4 ble hun med. Døtrene Signe og Gerd bodde aldri her. Johanna hadde et rom i andre etasje og delte kjøkken med Svenny og Familien Børve.

1958-63 Avaldsnesgata 94
Johan Finnesand, f. 10-11-1915 Stavanger Død 5-8-1998, 82 år gammel.
Tone Tånevik, f. 24-10-1913, Død 18-2-1993, 79 år gammel.
Johan Finnesand 43 og Tone 45 år. De hadde bodd på Karmøy en tid. Johan arbeidet på blikktrykkeriet og Tone i hermetikken. Johan var søskenbarnet til Solveig Thelin. De overtok leiligheten til Børve, og hadde en stue og delte kjøkkenet med Selma i andre etasje. Soverom hadde de på loftet. De kjøpte hus på Storhaug og flyttet dit.

1959-65 Avaldsnesgata 94
Selma Thelin, f. 5-4-1885 Død 10-2-1967, 74 år.
Hun hadde vært gift med Axel Alfred Emanuel Thelin, f. 1870, Sverige død 30-10-1939, 69 år gammel. Han kom fra Sverige. Selma ble enke i 1939. Hun hadde eid huset i 10 år da hun solgte til sønnen i 1942. 27 år etter at hun ble eier flyttet hun selv inn. Hun hadde to rom og delte kjøkken, først med familien Finnesand og senere med barnebarnet Else. Selma flyttet til sønnen Trygve i Pedersgt. 124 hvor hun hadde drevet butikk.

Else Thelin mater hønsene. 

1963-64 og 1965-70 Avaldsnesgata 94
Else Synnøve Thelin, f. 15-4-1942, død 17-6-2019, 77 år gammel.
James Smyth
Michael Theiss f. 1944
Sean f. 1964
Yngve f. 1966 død 1985
Gunther f. 1972
Ingebjørg f. 21-10-1974
Else Thelin Smyth 21 år. Hun ble gift med James Smyth og bodde i andre etasje. Hun delte kjøkken med bestemoren Selma. I 1961 flyttet hun til Irland, men kom tilbake ett år senere. Da fikk hun hele leiligheten i andre etasje. Else var kontordame. Hun ble gift for andre gang med Michael Theiss, og da flyttet hun til Tyskland. I 1977 flyttet familien tilbake til Norge og bosatte seg på Tau.

1969-75 Avaldsnesgata 94
Annalisa Thelin Knutsen, f. 20-3-1946
Jan Birger Knutsen f. 31-3-1943
Svein f. 25-11-1969
Gunn f. 30-10-1972
Jan Knutsen 26 og Lisa 23 år.
De giftet seg i 1969. Jan var sjåfør i Stavanger Maskinlag. De innredet de en liten leilighet på loftet, med stue kjøkken og soverom. Tidligere hadde loftet bestått av to små rom, flere kott og et stort uisolert uteloft. Lisa arbeidet hos Greves fotolaboratoriet i Kirkegata.  Da Else flyttet til Tyskland overtok de leiligheten i andre etasje. Her bodde de til 1975 da de flyttet til Heia i Strand kommune. (Annalisa er den som skriver om dette huset)

Gunn og Svein Thelin Knutsen, sammen med Brit og Frode Kvitli Nilsen. 1974

1979-82 Avaldsnesgata 94
Wenche Thelin Eltarvåg, f. 28-9-1957, død 8-8-2019
Brigt Eltarvåg f. 8-11-1957, død 10-8-2022
Sindre f. 14-10-1984
Anitra f. 1988 død 1988
Eivind f. 1991, gift med Desire Uno
Brigt Eltarvåg 22 og Wenche 22 år. Wenche hadde bodd i Kristiansand noen år og fikk leiligheten da hun kom tilbake. Hun og Brigt giftet seg i 1981 og bygde hus på Jørpeland. Brigt var kokk og senere sjåfør, og oljearbeider. Wenche var servitør. Der flyttet de inn rett før jul i 1982. Senere kjøpte de hus på Tau med sokkelleilighet, hvor Aksel Thelin bodde de siste årene av sitt liv.

Når Viking spilte kamp på Stavanger Stadion, møtte Aksel Thelin og andre lastebileiere opp med tribune på lasteplanet.  Solveig Thelin sitter i bilen. ca 1939-40

Folk som bodde kort tid i hybel leiligheten på loftet eller i 2. etasje.

1972-74 Avaldsnesgata 94
Liv Floen fra Bøvågen og Marit Dyrnes fra Austerheim. De fikk loftsleiligheten da Jan og Lisa flyttet en etasje ned. De var cirka 18 år gamle.

1974-75 Avaldsnesgata 94
Olene Reianes, 1957, 17 år bodde på hybelen sammen med
Inger Roalkvam, f. 1955, 19 år. De var fra Rennesøy. Olene bodde bare ½ år.

1976-79 Avaldsnesgata 94
Brit Jane Håvarstein bodde sammen med Solveig Hummervold, begge var fra Rennesøy. Solveig bodde her lengst. De hadde hybelen på loftet.

1979-86 Avaldsnesgata 94 Astri Riskjell fra Sauda.

1986-87 Avaldsnesgata 94 Anne Sjøberg, f- 1967, fra Jørpeland. Hun var frisørdame. Jan Knutsen var onkelen hennes og hun fikk bo her de siste månedene før Aksel Thelin flyttet og overlot huset til neste eier.

1975-78Avaldsnesgata 94
Karl Sigmund Voll, f. 1951 fra Rennesøy.
Han overtok andre etasje da Lisa flyttet. En tid bodde han sammen med broren Dan Voll, f. 1952, senere med sin samboer.

1978-79 Avaldsnesgata 94
Siv Åse, f. 1958 og Evy Malmei f. 1960, fra Bjerkreim hadde leiligheten etterpå.. Foreldrene var Gudmund Torfinn og Irene Malmei.

1983-84 Avaldsnesgata 94
Viktor Afseth og Ingebjørg.
De fikk datteren Maikenf. 1984, mens de bodde her og hun var det siste barnet som bodde her. De bygde hus på Lye på Jæren.

1984-87 Avaldsnesgata 94
Torbjørn Johansen og Sigrun. De var de siste som bodde i andre etasje. De bygde hus på Lauvås i Sandnes og flyttet den våren Aksel solgte huset.

1986-1987 Avaldsnesgata 94
Svein Thelin Knutsen, f. 25-11-1969, 17 år. Han bodde noen måneder i annen etasje. Han bodde her til han var 6 år og familien flyttet til Heia i Strand 1975.

Riss av innredningen i huset 1. og 2. etasje i 1900 og 1987.

Riss av loft og kjeller i 1900-1987.

Jeg begynte dette innsamlingsarbeidet i 1987. Det var mine foreldre, og spesielt min far som vekket min interesse for historie. Stavanger, byen, folket, bygningene, fabrikkene og utviklingen som skjedde i byen, ble stadig diskutert hjemme. Min far hadde lastebil, og jeg var ofte med ham i bilen rundt om og lærte byen å kjenne. Litteratur om byen var noe som stadig ble brukt hjemme og har hatt stor betydning for meg i alle år. Derfor er det en glede å føye til et lite stykke av byens historie med dette heftet.
Da jeg ble bedt om å fortelle historien om Avaldsnesgaten 94 i Storhaug historielag høsten 2001, gikk jeg gjennom heftet på nytt. Den gangen hadde jeg bedre tid og brukte mer av alle de kilder som finnes i arkiver og bøker, slik at opplysningene ble mer fullstendige.
Jeg skulle så gjerne ha fulgt hver enkelt person slik at dette ville ha blitt en slags ættesoge for folk i huset, men det blir for omfattende.
Nå i 2019 da jeg legger dette ut på nettet har jeg på ny sjekket alt og funnet flere opplysninger. Nå finnes kirkebøkene og folketellingene på nettet. Dessuten har jeg funnet mye i Stavanger Aftenblads arkiv.

boligf

Boligforhold i Avaldsnesgata 94.——-ok rettet
Det var 4 leiligheter 2 i hver etasje og hybel på loftet.
Hver med en stue og ett soverom, kjøkkenet måtte familiene dele. Stuene var cirka 18 m², og soverommene var cirka 7 m². 
Fra den overbygde altanen kom en inn i en felles gang. Her var dører til stue og soverom, samt til kjøkkenet. Kjøkkenet var cirka 13 m². Pipa var på kjøkkenet og på den var vask og spring montert. Her gikk også vann og gassrør videre opp til annen etasje samt loftet. Det ble lagt inn vann og gassledning da huset ble bygd. Gassen ble brukt til koking og komfyr ble montert i hver etasje.
Fra kjøkkenet var det utgang til bakgangen, der det var en indre og en ytterdør, for å ta av for trekk. Bakgangen var åpen med utvendig trapp til kjelleren. På hver side av døra var det et smalt vindu. Hver familie et høyt skap som gikk fra gulv til tak og en liten kjøkkenbenk. Vegger, skap, tak og gulv var malt.
I stuene var det ”kakkelovner”, 7 stk. i hele huset. Koks og kull var det brenselet som var best å bruke i ovnene. Tre av rommene hadde gipsrosetter i taket. 
I annen etasje var det også to stuer, de var litt mindre enn i første etasje.  I den minste stua var det en alkove på 3,5 m².  Over altanen var det en ark. Her var et stort rom på 12 m². Kjøkkenet var nokså likt det i første etasje, men her var det ikke dør til bakgang. Hver familie hadde sin halvdel av kjøkkenet.
Loftet besto av to små rom, et stort uteloft med vask og et enkelt kokeapparat som brukte gass. Ellers var der flere skrå-kott. Så lenge en brukte gass til koking, måtte en opp på loftet og legge penger på gassmåleren. Alle sørget for å ha nok av småpenger til målerne, ellers kunne en stå der med halvkokt middag. Det var også en strømmåler som en måtte legge penger på for å få lys og varme til hybelen. Jeg husker at i første halvdel av 1950 åra, la en på 10 ører til gassen og 25 ører for strøm. Alma Børve var den som kokte lengst på gass, fram til de flyttet rundt 1956. Det var ikke innvendig trapp til kjelleren så alle måtte gå ut for å komme der ned. I kjelleren var der en klesgryte som en kunne fyre opp i og koke klærne. Når en hadde vaskedag sto dampen ut gjennom kjellerdøren. Klærne ble skyllet i store trestamper og hengt på trebukker for å renne av seg før de ble hengt ut. Da vasken var tørr, kunne en rulle klærne på den store klesrullen som sto på en benk.
Det er mange som har badet i stampen i kjelleren opp gjennom årene. Jeg og mine to søstre kan ennå huske den gode varmen når de fyrte opp i klesgryta og fylte vann i stampene. Da kunne vi søle med vann så mye vi ville.

lenke———–

Grunnmuren var enkelte plasser svært tykk, opptil meteren. Da huset ble bygd hadde kjelleren ”4 rum derav 2 med tregulv og i det ene kammers.” Kan det ha bodd folk i kjelleren? Selv om det var vannledning til huset var det en dyp brønn i kjelleren. Den ble fylt igjen før 1970. Det første vannklosettet ble satt opp i kjelleren rundt 1956. Alle i huset brukte det. Fremdeles måtte vi ut, rundt huset og inn kjellerdøren, men vi slapp utedoen.
Uthuset var bygget i vinkel, doer i den ene enden, den andre inndelt med bod til hver familie.  Den største forbedringen i huset var da det ble lagt inn elektrisitet. Stavanger fikk strøm i 1909, og det har nok vært mellom da og før 1920. Det året hadde de elektrisk lys. ”Alle” hadde ”lysplate”, den sto på døgnet rundt med en gryte med vann. Samtidig som en fikk varmt vann, ga den litt varme. Den var billig i drift, men om kveldene kunne lysnettet lett bli overbelastet, da begynte lyset å ”vippe”. Det var ikke store forandringer som ble gjort før etter krigen. I 1947 søkte Aksel Thelin om å få sette inn nye vinduer.  Vinduene ble byttet ut med ”moderne” tre-fags vinduer i hver stue. De var enklere å pusse enn de gamle. Da Solveig og Aksel fikk hele leiligheten nede for seg selv, ble stuene slått sammen til en stor stue. Etter hvert ble kjøkkenet bygget om. Da de fikk innvendig trapp til kjelleren, ble bakdøren skiftet ut med et vindu og ny oppvaskbenk. Det minste soverommet ble gjort om til bad og toalett, med plass til vaskemaskin og tørketrommel. Det kom ikke bad og toalett i annen etasje før i 1960 årene. Samtidig ble kjøkkenet modernisert. Da ble stuen og soverommet oppe slått sammen til en stue. Loftet ble innredet til en leilighet, med stue, kjøkken og soverom i 1969.  Bare de doble ytterdørene til første og annen etasje fikk stå hele husets levetid.

****************************************************************

Nabolag.—–rette ok
Da huset ble bygd var det få andre bygninger i nærheten, Fugellis store trehus lå på skrå ovenfor, med fronten mot Kvitsøygata. Der drev han sydvestfabrikk i mange år. Huset hadde stor hage og var i mange år den eneste grønne flekk i området. Nå er hagen slått sammen med kvartalet mellom Avaldsnesgata, Ryfylkegata, Kvitsøygata og Støperigata til en liten grønn lunge; Lervigtunet. Støperigata 36 var et bolighus. Det ble bygd før 1900. Mellom Støperigata 36 og Avaldsnesgt 94  ble  Stavanger Blikkemballasjefabrikken bygd rundt 1912. Bedriften startet i 1896 i Spilderhauggata. I denne bygningen har det vært flere bedrifter gjennom tidene. Under krigen hadde tyskerne lager her. Senere drev P.C. Paulsen mekanisk verksted i den ene delen mens Kos Møbelfabrikk holdt til på loftet i den andre delen. Dessuten var det flere andre bedrifter som var her i kortere eller lengre tid. Det var felleslager for hermetikkindustrien. Eikmaskin hadde traktorlager på 50 tallet. Stavanger kommune brukte også bygningen til rørlager noen år, før Scan Paint overtok bygget og en del av kommunens eiendom. De ønsket mer plass og kjøpte både dette huset og Støperigata 36 for å rive dem. Husene lå på hver sin ende av fabrikkbygningen. På denne tomten ville de ha parkeringsplass, og den andre ble det bebygget.
Hermetikkindustrien blomstret, og det ble etablert mange nye fabrikker. Våren 1906 startet byggingen av Stavanger Sardine & Co. Fabrikken lå på skrå for dette huset i Lervigsveien 16. Senere ble fabrikken utvidet og overtatt av Brødrene Osmundsen, som drev den fram til 1963. Da de la ned, hadde Bergene og andre firmaer lagerplass i bygget. Fabrikken brant ned i 1994 og det er nå bygget opp et nytt kontorbygg på tomten.
I kvartalet tvers over gaten kom det samme året enda en hermetikkfabrikk. Ths. Ottesen & Sons med adresse Kvitsøygata 100. Senere ble bedriften overtatt av Hermetikkfabrikken Norrig. Da det ble slutt på glanstiden for hermetikkindustrien ble eiendommen med fabrikklokaler og Fugellis hus solgt til Nordhus og Sønn. De var grossister innen tekstilbransjen og brukte lokalene til lager og kontor. Nå rundt år 2000 er kontorlokalene bygd om til leiligheter.

Ved enden av Avaldsnesgata bygde Nic. Wesnes en kassefabrikk i 1910. Nic. Wesnes var en tid eier av dette huset, og flere av arbeiderne bodde her. Smørfabrikken Heimdal holdt til i Støperigata 41, hvor Rasmus Sand bygget sin posefabrikk. I enden av Kvitsøygata hadde Stavanger Aktiebryggeri sitt store anlegg. Senere ble det Tou Bryggeri. Her arbeidet Ole Knudsen Holmsund da han i 1901 bygget dette huset. I årene mellom 1900 og 1925 ble det bygget 25 hermetikkfabrikker rundt om i østre bydel, samtidig kom det mange andre bedrifter i kjølvannet av hermetikkindustrien. Her var blikktrykkerier, kassafabrikk, bryggeri, tinnfabrikk og cementfabrikk. Med så mye industri trengtes det mange hester til å transportere varer. Det var små og store staller rundt om. Tou Bryggeri hadde egne staller til sine bryggerihester.

Det var ikke bare hermetikkfabrikker som ble bygd i nabolaget. Inne på området til Støberiet, i Støperigata ble det i 1906 bygd en skofabrikk. Det var Tharald Svendsen & CO. Som produserte FORMA sko. De produserte beksømsko, sandaler, dame-, herre- og barnesko. De hadde skoutsalg i Pedersgata 2. Senere flyttet skofabrikken til Ryfylkegata, for til slutt å flytte til Sokndal.

Nabolag til Avaldsnesgata 94.

Lervig.—––rettet
      Fra gammelt av lå Hetlandshalvøya under Hetland prestegård.  Grensen mellom Hetland og Stavanger fulgte terrenget fra Hillevågsvannet om Breiavatnet og langs Skolebekken som rant ut ved Jorenholmen. Prestegården  favnet hele halvøya. Etter hvert som byen vokste østover ble området kalt for forstedet. I dag er området en del av Storhaug bydel.  Under prestegården var det 14 husmannsplasser i tillegg til hovedbruket. Rundt 1800 begynte Stavanger å vokse. Først ble de områdene som lå nærmest bygrensen og langs sjøkanten innlemmet i byen. Det ble bygd boliger og sjøhus langs sjølinjen. I 1850 annonserte sognepresten G.H.G. Birkeland i Hetland at kirken skulle auksjonere bort 17 parseller.

Bang-Andersen: Historien om Østre bydel.:
      ”Som man kunne vente, vakte kunngjøringen stor interesse og kjøpelyst. Det var ikke vanlig at et betydelig antall parseller dyrkbar og sentralt beliggende jord ble solgt ved offentlig auksjon. Og da det bare var en kort frist fra kunngjøringen i avisen til auksjonen skulle finne sted, oppsto det et formelig rush av interessenter som ville sikre seg jord. Sevald Simonsen har registrert denne begivenhet i sine opptegnelser, har i en parentes anmerket at dette rusjet fant sted samme år som det såkalte gullrushet i California”. Osmund Ellingsen Bø fikk i 1851 tinglyst skjøte over en eiendom på 62.427 m² av Hetlandsmarken matrikkel nr. 2 Lervik. Han kalte eiendommen for Nybø. Den grenset opp til Spilderhaug, Kjelvene og Lervig. Fra 1853 begynte han å selge tomter, både til ”husgrund og sjøgrund”

      Tomtene var store, i 1868 kjøpte kvekeren Johan Peter Fugelli et stykke. Han bygde et stort trehus og startet en sydvestfabrikk, senere ble det bolighus. Det har adressen Støperigata 48 senere Kvitsøygata —-. I 1879 ble eiendommene Nybø og Lervik en del av Stavanger. Det var stadig stor tilflytting til Stavanger og Hetland, mesteparten bosatte seg i østre bydel. Så her var det stor aktivitet med bygging av boliger og industri.
      I 1900 kjøpte Nybø interessentskap opp en del av Fugellis eiendom. 
      De begynte straks å selge tomter, blant annet Nybø 15 også kalt Lerivgsveien 15, senere Avaldsnesgata 94, på 249 m² til Ole Knudsen Holmsund. Han bygde dette huset.
       Tomten lå i et område som skulle bli mer preget av industri enn av boliger. Den lå på hjørnet av Lervigsveien og Avaldsnesgata og her ble det siste bolighuset i Avaldsnesgata bygd. Mot nord var naboen Stavanger Støberi & Dok.” Støberiet” også kalt ”Dokken” hadde startet i 1851 på Roaldsøy, men etablerte seg i Spilderhaugviken på slutten av 1850 årene. Dette var en stor og viktig arbeidsplass for byen. Rundt 1915 var det cirka 500 mann i arbeid der. De fleste som hadde sitt virke der, var bosatt i østre bydel. Flere av de som bodde her arbeidet på ”Dokken”. Senere ble ”Støberiet” eier av huset. Da nedgangstiden kom i 30 åra, kjøpte Rosenberg mek. Verksted opp ”Støberiet” og alle dets aktiva. Blant annet dette huset. Norsk Hammerverk overtok en del av ”Støberiets” eiendommen og drev sin virksomhet der i mange år. Stavanger kommune hadde den del av området som grenser opp til dette huset. Der hadde de i mange år store lager av fyrings ved, før de bygget verksted og garasjer på 50 tallet. Ved den ene dokken hadde kommunen asfaltverk, det startet sin virksomhet i 1954.  Stavanger Kommunens verksted flyttet i 1985 til Forus og siden har det vært forskjellige bedrifter her.

Kolonial forhandlere.
Det var tett med små butikker i strøket fra Pedersgata til Lervig. Hvor det falt mest naturlig for folk i dette huset til å handle er ikke godt å vite. De fleste butikkene hadde et begrenset utvalg, med bare det mest nødvendige. 
I 1901  fantes disse butikkene i Lervigsområdet: H. Aschehaug i Lervig 12, Aksel Barka i Lervig 34, Erik Gabrielsen i Lervig og Marie Helliesen i Lervig 37. Mot sentrum hadde Bertha Skjæveland kolonialbutikk i Ryfylkegata 8.
Flest kolonialhandlere var det i Pedersgata. Der var det hele 30 kolonialbutikker i 1901. Økonom nr. 1 hadde startet rundt 1900 i Pedersgata 81. Videre derfra til Møllehaugen var det 15 små butikker. Det var mange kvinner som drev handel. Pedersgata har alltid vært en handlegate. Her fantes nær sagt alt en trengte til livets opphold. Kolonialvarer, bakere, slakterforretninger, fiskhandlere, møbelverksteder og kleshandlere og mer til. 

Strøket rundt Lervig blir også kalt ”Varmen”. Det er ingen som kan stedfeste Varmen med sikkerhet. Det er mange teorier om hvor navnet kommer fra.

Bang-Andersen skriver:
”Området sør for Møllehaugen og langs sjøkanten kaltes Varmen. Dette er et helt uoffisielt navn, det finnes hverken på gamle eller nye kart eller i offisielle dokumenter. Om dette
besynderlige navns opprinnelse er det flere teorier. Den som kan synes mest sannsynlig, bygger på opplysninger av en eldre mann, Einar Hanstad, som er meget godt kjent i dette strøket. Han mener at navnet går tilbake til den tid da Stavanger Jernstøberi ble etablert ved århundreskiftet. Det lå nede ved sjøen på en forhøyning i terrenget, ikke langt fra det stedet hvor Hagltårnet senere ble bygd. Herfra var bedriften godt synlig i omgivelsene. Og den varme røyk og gnister som strømmet ut av skorsteinen når ovnen ble staket opp er opphavet til navnet Varmen som festet seg ved bedriftens omgivelser.”

Da vi vokste opp fikk vi høre andre teorier. Det var så varmt på grunn av alle fabrikkene, andre mente det kom av det at gikk så varmt for seg med mye fyll og slossing.
***********************

ok rette

Avaldsnesgata er en lang gate. Den begynner i Paradis. Herfra og opp på Storhaug er det mange store hus og hager, hvor byens bedrestilte bodde. Etter at gaten krysset Nedstrandsgata endret hustypene seg. Her blir boligene litt mindre, de har to etasjer og loftsrom. Husene hadde høy boligstandard etter den tids krav. De var beregnet på to familier. Husene var nokså like og var den tids typehus. Her bodde det arbeidsfolk som ikke hadde så lang vei til alle fabrikkene i østre bydel.
Det er først når en kommer nedenfor ”Trappegangen” ved Erfjordsgata at vi finner industrien. Omkring der gaten krysser Johannesgata lå den ene enden av Berentsens reperbane. På hjørnet mellom Haugesundsgata og Avaldsnesgata kom Sardinfabrikken Avance A.S, og på andre siden av gaten lå Stavanger Canning C. A.S. Innimellom var det enkelte bolighus. I kvartalet mellom Ryfylkegata og Støberigata lå Smørfabrikken Heimdal, senere bygde Rasmus Sand papirfabrikk der.
Så kom Stavanger Blikkemballage og nederst i Avaldsnesgata hadde Nic. Wesnes Kassefabrikk. Så denne gatens miljø skifter fra de bedrestiltes boliger til vanlige arbeiderboliger og til rent fabrikkstrøk.

ok——-

I branntaksten ble huset beskrevet i detalj. Det var ikke lett å lese håndskriften og ikke minst forstå hva som ble skrevet. 

Branntakst. Branntakstforretning nr 2778
Liste A 1
Et nyoppført enetages tømret, tegltakked, bordkledt og maled våningshus 8,5 m langt 9,4 m bredt og 5,5 m høyt med et utstikk mot vest der går 2 m ut for husets vegger. 4,2 m bredt og 6,7 m høyt. Dette utstikk udgjør altan i nederste etage med trerekkverk, og i loftetagen er det tømret, bordkledt og maled samt tegltakked og går sammen med hovedbygningen i indredning. Den samlede bygningen indeholder dels mured, dels tømred kjelder under hele huset avdelt i 4 rum derav 2 med tregulv og i det ene kammers.
I hovedetagen 4 paneltrukne værelser, derav 3 med papped laft og 1 paneled under laftet, maled kjøkken med komfyr og 4 panelede skabe samt maled gang.
I loftsetagen 4 paneltrukne værelser med pappede laft og maled kjøkken med komfyr, 4 panelede skabe samt maled entre. Kjøkken og ganger ere paneled under laften. Over alt malede gulve. På loftet 5 panelede kammers, derav et maled og betrukket, paneled laft. Det har 1 tre etages 0,25 m og en enetages 0,16 m lodspipe, 7 etages kakkelovner.
2,0 fags vinduer, 42 dører og 2 trapper samt tagrenner av zink og vannledning.
Til husets nordvestre hjørne er et tømret bordkledt og maled samt, med asfalt tekket tilbygning med felles mellomvegg og gjennomgang, 4,8 m langt brukket i den ene ende 1,7 m og i den anden 3,7 m samt 6,3 m høyt utgjørende trappegang til våningshusets loftetage med 2 panelede rom og 1½ fag vindu og 2 døre.
Ved siden av denne bygningen mot øst er et overbygget og med asfalt tekket inngangstrapp.
Det hele takseres for kr 7.780
Derav for grunnmuren kr 100
Kakkelovner kr 330
Komfyrer kr 90
Vannledning kr 40

Liste B
En trebindingsverk uthusbygning 3 m i vest fra liste A, tegltakket bordkledt og malet 4 m lang 2,7 m bredt og 2,6 m høyt inneholdende 2 rom med et ½ fag vindu og 3 dører, til denne bygnings vestre ende med felles mellomvegg og (gjennomgang) er bygget et trebindingsverk uthus 5,9 m langt og 2,7 m bredt og 3,6 m høyt inneholdende 1 rum og loft med et ½ fag vindu og en dør, tegltakket bordkledt og malet.
Takseres til sammen kr 550 kr 8.330
Liste C
Et malet trestakittverk der står i forbindelse med a og b og av gårdsrummet, 19,7 m langt og 1,5 m høyt med dobbel port. Takseres for kr 70
Derav for grunnmur kr 20 kr 8.400
Bygningen plasseres 37 m fra nærmeste nabos bygning med ildsted og det kommunale ubebygget område.
Eieren tilstede og hadde intet at bemerke.

*****************************************************

Min gode venn Martin Nag skrev dette i Friheten 16-8-2002

En historie om et møte med en person som husket min søster og mine foreldre. Det hun fortalte varmet og gledet meg.  Lisa.

I en seng på hospitalet. Heter det i en sang. Jeg lå på sykehuset for et par år siden og der kom jeg i snakk med de andre pasientene. Vi utvekslet litt om hvor en kom fra og slikt. Der var en dame som fortalte at hun hadde gått på Nylund skole. Jeg ble ivrig siden det min skole også. Hun var litt eldre enn meg, så jeg lurte på hvilken årgang hun hørte til. 1942 – da kjente du kanskje min søster Else Thelin. Else, hun stirret ja vi gikk sammen og var venninner. Jeg var ofte hjemme hos dere. Hun het Sigrun Larsen, men jeg husket ikke henne. Hun bodde et stykke fra oss bortved Emmausveien. De var jo 4 år eldre enn meg så det var ikke så rart. Sigrun hadde mye å fortelle. Jeg likte så godt dine foreldre, det var så koselig å komme der. Din far leste mye og kunne all verden. Else hadde lært mye geografi av ham og Sigrun kavet for å bli like flink. Din mor hadde leddgikt og kunne ikke gjøre så mye, men hun hadde strikkemaskin og strikket kofte til meg. Hun syntes det var kjekt å være med oss på hytta i Bjørheimsbygd. Sigrun og Else hadde mye moro sammen, men etter folkeskolen fikk de andre venner og trafs sjelden. Ofte hørte jeg Else snakke om Sigrun uten at jeg kjente henne. Det var en glede å treffe et menneske som husket mine foreldre og hadde så mye kjekt å fortelle. Else var død året før så jeg fikk ikke fortalt henne om Sigrun.
Skrevet sept.2022.

*******************************************

Har du noe å tilføye eller som må rettes. Send melding via Facebook til Lisa Thelin Knutsen https://www.facebook.com/lisa.t.knutsen/,
eller på mail til lisatk@lyse.net