Abnorme, drikkfeldige og fattige
220
Hvem var de, hvor bodde de, når var det? Jo, de fantes i Pedersgaten.
I de kommunale folketellingen eller skattemanntallene for Stavanger fra 1894 til 1916 finnes slike omtaler om folk. Det var få som ble kalt abnorme, men flere var drikkfeldige og mange var fattige.
Ofte er opplysninger som kommer fram svært personlige.
Da folketellingen ble tatt opp gikk skriveren høytidelig rundt og forhørte seg om alle som bodde i hvert hus.
Han spurte om familieforhold, alder, gift, ugift, enker eller enkemenn, antall barn og andre i familien, enten det var eldre slektninger, fosterbarn, leieboere eller tjenere.
Han ville også vite hva slags arbeid folk hadde, og gjerne hvor de arbeidet, hvilket skip de seilte med, om de gikk ledige og om de fikk understøttelse av fattigkassen. Alt dette hadde betydning for hvor mye skatt de skulle betale. Han skrev ned alle opplysningene han fikk. Folk klaget sin arme nød – og den var nok reell – ”Har gått ledig hele vinteren, kona er syk og trengte mye medisiner, sykelig, mannen hadde rømt fra familien, en abnorm sønn” og så videre. Skriveren noterte i stikkordsform, og enkelte ganger la han til opplysninger som han selv observerte, slik som at mannen er drikkfeldig, fattig. Der var mye sykdom og arbeidsledighet.
De som ble spurt har nok ofte svartmalt situasjonen slik at de skulle få minst mulig skatt. Eller helst ikke skatt i det hele tatt. Skriveren prøvde nok å vurdere situasjonen mest mulig korrekt, slik at kommunen skulle få sin skatt.
Ordbruken var annerledes enn i dag. Mange av opplysningene vil vi i dag se på som negative og gjerne sårende hvis det gjelder noen av våre slektninger. Derfor har jeg latt være å ta med en del for ikke å henge ut folk. Ord som drikkfeldig, abnorm, idiot, sindsyg og andre betegnelser har jeg utelatt. Enkelte ting som at de var sykelige, fikk understøttelse av fattigkassen eller hadde rømt fra familien er med. Uansett så er dette offentlige opplysninger, så enhver kan selv sjekke manntallene som finnes i Stavanger Byarkiv. Jeg bruker den tids skrivemåte og ordbruk for å illustre tidskoloritten. Jeg gjengir en del av uttrykkene her.
Abnorme og sindsyge
Her er det mange uttrykk som aldri ville blitt brukt i dag. Nå har de fleste som avviker litt fra normalen fått en diagnose som ikke er nedsettende. Abnorme, sindsyge, galne, idioter, nærvesyg og ikke normal, krøbling, pukkelrygget, døvstum og blind. Alt er ikke like negativt, men forteller litt om den tids uttrykksmåte. ”Ola 13 år krøbling abnorm”. ”Paa sindsygeasylet, af fattigkassen”. ”Ikke ganske normal fhv. sømand”. ”11 år Syg kan ikke gå i skole”. ”61 år enke ikke normal”. ”Manden sindsyg på landet”. Det var i mange år vanlig å sette folk som var ”galne” ut på landet til bøndene. Der bodde de til dels under dårlig forhold, og måtte så langt de maktet hjelpe til på gårdene. Bøndene fikk betaling for å ha tilsyn og ha de i kosten.
Ekteskap
Skilsmisser var ikke vanlig, men noen ble allikevel skilt. Andre syntes nok at det var enklere å flytte fra hverandre. ”Mann 46 år løsarb skilt, familien bor annetsteds og består av fem barn”. ”Skilt kone 52 år, 2 barn udsatte på landet”. Ofte finner en bevis på at de bare flyttet fra hverandre. ”Skipper – hans hustru på Løkkeveien”. ”Hennes mann bor på Storhaug”. ”Kone 26 år mannen reist fra henne, intet til underhold, datter 2 år”. ”Ola 18 år hermetikkarbeider reiste til Bergen, kone på 20 år sygelig, hustruen reiste bort med nogle landstrykere”.
Barn
Det var mange barn som trengte et fosterhjem og det hendte at folk fikk betaling for å ta seg av dem. Ofte var det nære familiemedlemmer som tok den jobben. Det var også en del bestemødre som måtte ta seg av sitt ”uekte” barnebarn. Pleiesønn og pleiedatter var vanlige betegnelser. ”Kari” hadde 3 pleiebarn uden godtgjørelse, mens ”Marie 6 år pleiedatter, til dels lidt betaling for hende”. ”Olaf 32 år 3 barn der var på stiftelse”, mens en annen far hadde ”3 barn på Waisenhuset”. (Waisenhuset var byens barnehjem.) ”Disse tre er konens søsken som er foreldreløse” ”- betaler opfostringsbidrag for et u. e. barn”. Det var enkelte fedre tok ansvar for sine barn selv om de var såkalt ”uekte”. ”36 år enkemann matros har et barn udsat på forpleining betaler 14 kr pr. måned”. Som enkemann var det ikke lett å ta seg av et barn, spesielt ikke for en sjømann. ”32 år fabrikkpike, kom fra landet – flyttetid – hvor hun har 2 barn”. Moren måtte sannsynligvis reise til byen for å få seg jobb. Da er det mulig at barna ble igjen hos familien.
Barn og sykdom
Det var svært mange barn som var syke og trengte legehjelp og gjerne en tur på sykehuset. Det måtte de betale mestedelen av selv hvis de ikke sto i trygdekassen. Noe de færreste hadde råd til. ”7 år sygelig har gått til lege hele vinteren”, mens ”Anna” på 17 år var hjemme for hun var sygelig. Barna måtte tidlig ut i arbeid og ”Per 16 år arbeider sygelig hatt tæring i 2 år”. ”Karen 12 år tæringsyg, mange udgifter ved henne”. Noen barn var så ”heldige” at de fikk bedre oppfølging enn andre. En jente var på skole for døve, en annen kom hjem fra et institutt da hun var 9 år. Ellers var der meget sykdom og barnesykdommene tok livet av flere. – ”Et barn født og døde i skarlagenfeber 4 måneder gammelt”.
Tegning: Th. Kittelsen
Sykdom
I folketellingene får en et unikt innsyn i folks helse og sykdommer.
Alle mulig slags opplysninger kom frem for å få redusert skatten. ”Hun døde i slutten av september, kr 50 i medisiner” og lignende kommentarer finnes. Noen ”arbeidsudyktige” fikk hjelp av ”Rigsforsikringen” – (Rikstrygdeverket) ”Tømmermann meget ledig, har mistet flere fingre har av Rigsforsikringen”.
Folk levde i små kår, og slet for å få mat nok hver dag. Mange måtte en gå til fattigkassen for å få hjelp. ”Jente, sygelig – har 5 kr. pr uge av fattigkassen for henne”. ”Støber, sygelig, må ofte være hjemme”. ”Georg 23 år, 2. maskinist har ligget syg i flere mnd. i Helsingør af en ondartet sygdom, har altid underholdt eller hjulpet moderen før.”Mange sjøfolk kom hjem og var syke, eller hadde skadet seg og var arbeidsudyktige. En syerske var på sanatorium. Hos noen var det ”sygdom i huset og hustruen har vært på sykehus i 14 dager.” Det var mange tæringssyke. ”78 år løsarb. fattig syg helseløs”. Det var ikke mye hjelp å få for de gamle, så fattigkassen var den eneste utveien. ”Enkemann arb. Støberi og dok, hustruen døde i des 1902 etter langt sygeleie – store utgifter”
Fattigkassen
Det var en skam for de fleste å måtte søke hjelp hos fattigkassen til livets opphold. Noen fikk hjelp til husleien, andre fikk litt hjelp ved siden av det lille det klarte å tjene selv. De fleste var enker og enkemenn. Enken Tobia på 84 år fikk hjelp, det samme gjaldt Ragnhild på 89 år, enke og svigermoder. Svært mange eldre bodde hos et av barna og fikk sitt underhold der, men ikke alle familier hadde råd til det. I byen var det utrolig mange tilflyttere, og hvis de trengte hjelp var ikke Stavanger kommune villige til å betale for de. Så her finner en blant andre en på 98 år som fikk hjelp av Egersund fattigvesen. På Karmøy lå Wigsnes Kobbergruver. Flere som hadde sitt arbeid der kom ut for ulykker, og en del reiste hit og fant seg et krypinn. Det var både arbeidsudyktige menn og enker med barn. Noen fikk fattighjelp fra Wigsnes Kobberverk.
Rømt
Ikke alle tok ansvar for sin familie. En del sjøfolk hadde rømt, eller bare reist fra familien. Det kan i ettertid nyanseres litt tror jeg. Mange var i Amerika og sendte intet hjem. Vi vet nå at det var mange som hadde det vanskelig selv over der. De gikk for lut og kaldt vann og hadde ikke noe å sende hjem. Andre som de aldri hørt mer fra kan ha dødd på ukjent sted.
Det er de etterlatte som gir opplysninger, og de vet jo ikke noe om skjebnen til ektemannen eller sønnen. Det var jo bare menn som rømte! ”Vet ikke hvor han er nu hører intet”. ”30 år sjøm. sender intet, konen 29 fattigkassen, to døtre 1 og 3 år børnene i slummen”. (Det var nok Slumsøstrene som tok seg av barna.) ”Matilde 25 – hendes mand opholder ikke sin kone og børn. Disse opholdes af konens foreldre”. Ikke alle var rømt, og sannsynligvis var det mange sjøfolk som seilte i årevis før de kom hjem igjen. ”Maskinist, kom hjem i september 1908 fra Kina efter 7 aars fravær, opgiver at være hjemme på besøg”.
Drikkfeldige
De drikkfeldig var det ikke få av. Alkohol, brennevin og øl var dagligdags. Det kunne kjøpes nær sagt hvor som helst. Svært mange kolonialforretninger solgte øl. Det var mange som ikke var i stand til å arbeide på grunn av sitt alkoholforbruk. Familier og barn led under farens og stundom morens drikkevaner. Ofte måtte de gå på fattigkassen for å overleve. ”Fattig understøttelse, drikfeldig”, ”Fattiglem drikker”. ”Arbeider lidet men drikker meget – ligeså hans søster også”. ”Er til dels på straf drikfeldig”. ”1898 Alle som bor i dette hus kan ikke betale et øre i skatt enten får de af kassen eller er det drikkere? – foruten begge Kluge”. Det var mange som bodde langs Pedersgaten som fikk sitt pass påskrevet. Dette er det skriveren som har føyd til, for det er lite sannsynlig at de selv betegnet seg som drankere.
Tegning: Th. Kittelsen
Ledige
Svært mange oppga at de hadde gått ledige over kortere eller lengre tid. Mange sjøfolk gikk ledige om vinteren, og ventet på å få hyre når våren kom. Hermetikkindustrien som vokste fram var basert på sesongarbeid. I mellomtiden gikk folk arbeidsledige. ”Bager gått ledig en stund, helst fattig at se til”. ”Jakob 66 kystlods har gaaet ledig nesten hele sommeren”.
Gamle folk
Alders og syketrygd fantes ikke, så alle måtte greie seg som best de kunne. Hvis en ikke ville ty til fattigkassen, måtte familien tre støttende til. Det var mange som tok seg av sine nærmeste og sørget for deres underhold. Sønner, døtre og svigersønner ga opplysninger om at de forsørget sine gamle. Familiene bodde sammen, selv om det var trangt. ”Ole 21 år, 3. maskinist på Langfond 1899 kom hjem, arbeidet på støberiet 2 kr pr dag hjelper faren som er syg”, ”Mekanikus på støberiet oppholder sin mor ”. ”Understøttes delvis av barn og fattigkassen”. ”Bager kr 8 pr uke + kost støtter sin mor med 3 kr pr uge”. ”34 år maskinist S/S Christiania. Underholder moren som bor i haandverkshjemmet”.
Diverse
For å kunne drive handel, måtte en ha borgerskap, og det ble ofte nevnt. Når de sluttet med forretningen ble borgerskapet oppsagt.
Her var sjøfolk, og en mistet alt han hadde om bord da skipet forliste. En annen mistet alt da løsøret brendte og han ikke var assurert. En dame ble umyndiggjort og fikk verge. ”Frelsere, kapteiner i slummen”, henviste til kapteiner i Frelsesarmeen.
Slike kommentarer som dette er det mange av. Det er mange andre opplysninger som ikke er med. Det gjelder spesielt flytting, opplysninger som at de bodde i Tårngaten til oktober i fjor, nå flyttet til Dalgaten. Derfor er de bare nevnt i den perioden de bodde i Pedersgaten. Fødested utenfor byen er tatt med der hvor det er nevnt. Det finnes også opplysninger om hvilke båter sjøfolkene seilte med. Der har jeg tatt med mest mulig, men svært ofte er håndskriften så vanskelig å tyde at jeg har utelatt det.
Har du noe å tilføye eller som må rettes. Send melding via Facebook til Lisa Thelin Knutsen https://www.facebook.com/lisa.t.knutsen/,
eller på mail til lisatk@lyse.net
