Kåseri på Storhaug Historielag mai 2019

Jeg ble invitert til Storhaug Historielag av Johnny Emanuelsen for å fortelle fra Pedersgata 22-5-2019. Det er alltid spennende å bli spurt og jeg håpte at det var noen som ville høre på meg. Utrolig nok strømmet det på med folk. Jeg var helt overveldet, det kom over 100 personer, noen satt på gulvet andre sto i gangen. Johnny bare ristet på hodet – at det går an!

Det kom mange kjente, men de fleste var ukjente for meg. Jeg koste meg og fortalte om stort og smått. Jeg hoppet fra det ene til det andre, men startet med å fremheve at Pedersgata var blitt rent eksotisk. Her er restauranter, kafeer og spisesteder av alle slag, slik som en finner i andre store byer. Vi må være kry av gata vår, selv om vi ikke kjenner den igjen fra våre yngre år. Ellers prøvde jeg å få fram menneskene i området. Her har bodd og virket så utrolig mange forskjellige folk. Her var de fattigste av de fattige, arbeidsfolk som slet for å klare seg i hverdagen, til de som var litt rikere enn andre. Unger var det overalt. Dette var et arbeiderstrøk, med utrolig mange små butikker av alle slag, her kunne en handle alt en trengte uten å bevege seg langt vekk. Pedersgata har 122 hus og er 900 meter lang. I 1914 var det kolonialbutikker i hvert fjerde hus. I resten av byen var det kolonialbutikker i hvert 16 hus. Dessuten var det utrolig mange andre små forretninger, verksted, sko og klesbutikker, frisører, barberer, slaktere, melkeutsalg og ikke minst bakeriutsalg. Det var mange som nikket gjenkjennende da jeg nevnte den gode lukta av nybakt brød som strømmet mot oss da vi passert baker Thorsen, og Sædberg med. Tilsammen var det en eller annen slags drift i annen hvert hus. Ikke minst hadde vi mange skomakere. Diversen var alltid barnas butikk. Hvor mange av oss har ikke ønsket oss leker og annet de stilte ut. Diversen var som en institusjon i gata.

Jeg var mest opptatt av folkene og har flere historie om hvordan de tok vare på hverandre når noe sto på. De fleste slike opplysninger har jeg fra Aftenbladets arkiv. Her var historien om to brødre på spark som rant rett ut i sjøen i Banavika. Den ene omkom, mens den andre klarte seg. Da støttet nabolaget opp. Familien takket de i avisa. Enkelte ganger ble det satt igang innsamlingsaksjoner via avisen. Slik som sjømannen som mistet foten. Han fikk hjelp til å få en trefot.

Jeg er litt opptatt av kvinner og det har bodd mange flotte kvinner her. Johanna Larsen var en av de første kvinnene som ble valgt inn i bystyret. i 1901. Andre drev sine små forretninger. Petra Kloster hadde blomsterbutikk. Etter krigen opprettet søsteren et legat i hennes navn på 100.000 kr til hjelp for vanføre, dessuten ga hun en tomt til kommunen på Gausel verd 60.000 kr. Jeg fortalte også om Bertine Olsen som slet for seg og sine 5 barn og en sindsyk mann. I en alder av 60 måtte hun ta seg av 2 små barnebarn, da moren deres døde. Hele livet var hun tilstede for familien.

På Møllehaugen er det oppført en nytt bofelleskap, hvor folk bor romslig. Bofellesskap har det alltid vært i Pedersgata. Det kunne bo hele storfamilier «foreldre med 11 barn» på et rom og dele kjøkken med naboene. I Pedersgata 97, det største huset bodde der i 1910 hele 53 mennesker med stort og smått.

Noen folk flyttet to ganger i året på flyttedagene. Enten hadde de ikke klart å betale leia eller de ville finne noe billigere eller større. Det var ofte stor gjennomtrekk. Men så var det enkelte hus hvor samme slekta eide og bodde i over 100 i et strekk, så som i nr. 103 hvor baker Larsen bodde og hadde bakeri. Jeg fortalte også om hesten som ble solgt de de fikk bil. Det likte den ikke, så snart bonden nærmet seg byen, gikk hesten strake veien inn Pedersgata – han ville hjem.

Jeg nevnte også at det hadde bodd en «iglekone» i gata, ikke langt fra der Dr. Kaltvedt fikk sitt kontor.

Jeg hoppet fra det ene til det andre og nevnte «Kjendiser» fra gata, det samler jeg opplysninger om slik at jeg kan legge det ut. Her var både musikere, boksere, billedhuggere og forfattere. Emnene var mange, jeg husker ikke alt jeg snakket om. Jeg holdt på i en hel klokketime, men har stoff til mye mer.

Jeg fikk blomster av Johnny som takk.

På Facebook har jeg fått utrolig mange hyggelige tilbakemeldinger noe jeg setter stor pris på.

Johnny Emanuelsen Hu Lisa Thelin så trakk over 100 gjester nå hu kåserte om Pedersgadå i Storhaug Storhaug Historielag i går. For ei dama!,

Stinn brakka på historielaget idag øve 100 damer og menner møtte frem, någen måtte snu i dørå. Då hu Lisa Thelin tog for seg beboerar og virksomhrksometar i Pedersgadå fra nytorjå t Myllehaugen. Takk Lisa for ein strålandes kveld.

Hei. Me hadde besøg av hu Lisa Thelin så tog oss ijønå Pedersgadå fra Myllehauen t Nytorjå. Hu hadde så møje å fortella om Pedersgadå at det va reint fornøyelikt. Åså va hu jysla flinke og. Men at der sko komma så møje folk , hadde me aldri trodd. Vettkje om adle fekk plass eingang, eller om någen jekk jem ijenn. Men me bør absolutt få Lisa tebage, viss hu vil, t å snakka om Pedersgadå fra 50 talet å oppover.

Johnny Emanuelsen inviterte meg tidligere til å fortelle for «Brodd eldre» lagets tidligere fotballspillere. Der var jeg mandag 6 mai og ca 30 hørte på. Jeg fortalte litt av det som jeg har skrevet her, men det var egentlig et helt annet foredrag. Jeg er ikke flink til å huske og fortelle likt fra gang til gang.

Tirsdag 7 mai var jeg på Tautunet dagsenter. Også her ble det mye om Pedersgata. Jeg går dit hver 14 dag og leser/forteller, og lovet at jeg skulle fortsette neste gang.

Jeg har det utrolig kjekt når jeg får formidle den informasjonen jeg har brukt ca 10 år på å samle. Stadig dukker det opp noe nytt.

Har du noe å tilføye eller som må rettes. Send melding via Facebook til Lisa Thelin Knutsen https://www.facebook.com/lisa.t.knutsen/,
eller på mail til lisatk@lyse.net