Pedersgata 124

Anna Thelin Løksen 1998

SØKETIPS For å enkelt søke på siden trykk CTRL+F og skriv søkeordet/navnet i feltet som kommer opp.

1998 Huset hadde stått tomt en del år.

Br.nr. 2472 172 ² stor tomt

Eiere: Pedersgata 124
1897 Fra S. Eriksen,
1897 ble tomten solgt til Bernt M. Mæland.
1917 Skjøte til Lars Vasbø i 1917
Skjøte fra Th. R. Osmundsen
1919 Til B. Soma og Johan Nygaard i 1919
1922 Til Theodor Nyqvist i 1922
1926 Auksjonsskjøte til Trygve Olsen Thelin
1988 til Nordkronen A/s
1988

1926

Næringsvirksomhet: Pedersgata 124
Alle årstall som blir nevnt er funnet i forskjellige kilder. ”Adressebøker, Norges Næringsliv, folketellingene og andre kilder. Firmaene kan ha startet lenge før, eller drevet lenge etter de årstall som her er nevnt. Mange firma averterte i avisene. Her har jeg tatt med en del av notisene. Med forbehold av mulige feil.
1897-1916 Bernt M. Mæland, kolonialforretning
1917 Lars Vasbø, handelsmand (uvisst om han handlet her)
1918-23 Jens Egede Jensen, kolonial, Jens var malermester og konen drev butikken.
1921- Theodor Nyqvist, kjøbmand.
1926 Selma Thelin, kolonial og melkeutsalg
1941 Trygve Thelin, kolonial og melk til ca 1980.
Telefonkatalogen 1928 –
2899 – Thelin, S. kolonialforretning og melkeforretning
I forbindelse med Telegrafverket var det i butikken såkalt Talestasjon, der kunne folk komme og låne telefonen og ta imot beskjeder.
Huset ligger på hjørnet mellom Pedersgaten og Støberigaten, og var nærmeste nabo til vindmøllen. Huset ble bygget rett før 1900. Det hadde to butikklokaler i første etasje. Det ene var kolonialbutikk, mens det andre var melkeutsalg. De hadde hver sin inngangsdør. Bak butikkene var det kjøkken og flere små rom dessuten et tilbygg som også var til beboelse. For å komme opp i annen etasje måtte en ut bakgangen rundt hushjørnet og opp trappa. Der var ikke innvendig forbindelse mellom etasjene. Oppe var det stue mot Pedersgaten og kjøkken og et soverom, for uten skråkammers på begge sider. Bak i gården var det et stort uthus i to etasjer. Det var utedo, vedhus og pakkhus.

Nytt hus
1898 – 1916 Pedersgata 124
Bernt Mandius Mæland, f. 7-3-1877, handelsbetjent, (egen handel, handler i moderens navn)
Alida Martine Ommundsen Haaland f. 1876 Kopervik død 26-5-1910. 34 år gammel
Ingen barn
Hilda Kleppe, f. 1884 tjenestepige, 1900-1904
Marie Osmundsen, 16, tjenestepige, 1907

Fra dødsfallprotokollen 1910.

   1910

1898  1907

En sal med skraakammer og ene kjøkken tilleie                           2 gode brugte butiklamper kjøbes.

Bernt Mandius Mæland, f. 7-3-1877 gift 2. gang 30-4-1914, død 9-5-1958, 81 år gammel
Martha Larsine Bredahl, f. 25-9-1886, død 20-6-1969, 83 år gammel
Astrid f. 19 okt 1914 død 1997 g.m. Alv Sjøthun
Bjarne Magnus, f. 7-3-1917
Bernt bygde huset i 1898, da var han 21 år. Han var handelsmann, men handlet i morens navn. Han ble gift med Alida, de fikk ingen barn. Alida døde i 1910. Bernt giftet seg på ny med Martha Bredahl og de fikk datteren Astrid.
Bernt var sønn av Enok Rasmussen Mæland og Martha M. Berntsdtr. Etter at faren døde rundt 1910 så flyttet moren og to brødre hit. De hadde bodd i Pedersgaten 102. Barak Randolf var lærer, mens Erling gikk på skolen. Se Pedersgaten 92.
Martha Larsines foreldre var: Nils Larsen Bredal og Anna Maria Dagfinnsdatter, de bodde i Høkergaten 15.
Bernt hadde i 1910 en husleie på 200 kr. i året for forretningen og 1 etasje. Han sto på Avholdspartiets liste i 1916 og1919.
Da Bernt og Martha giftet seg inngikk de ektepakt. – se nederst på siden.

1913  -1913-

Det var vanlig at leverandørene av et spesielt produkt hadde reklame i avisen og nevnte alle utsalgsstenene i samme annonse.

  1914

Alle skattepligtige er berettiget til at indsende selvangivelse. Selvangivelsen skal omfatte indtægten i året 1914 og formuen pr. 1. januar 1915. Selvangivelsen må skrives paa det anordnede skema under befølgelse av de paa samme indtagne anvisninger og undertegnes av udstederen. De selvangivelsespligtige anmodes om snarest at avhente selvangivelsesskema ligningskontoret, Laugmandsgaten 7 2den etage. Desutenvil skemaer gratis være at faa  hos følgende handlende:—–

Dessuten vil paa ligningskontoret være at erholde selvangivelssblanketter avfattet paa landsmål (sjølvmelding)

1908 1910

En pen moderne barnevogn samt en sportsvogn tilsalgs.         Udtræksseng med næsten ny springmadras tilsalgs

1911                  1911

En Skøite i god stand, laster 6 ton eller 5 tusen mursten, billig tilsalgs.    Hardangerviolin, vundet i Lutspelet paa Fagernæs, billigt tilsalgs.

1910

Have-hjørnetomt 2000 – alen, lunt beliggende mot syd, en del er beplantet, i resten sat poteter, godt indgjerdet, god vei tilsalgs.

1913

Pedelposten
I Goodtemplarlokalet er ledig og ønskes besat med et egtepar. Til posten hører frit hus (2 store værelser og kjøkken) i nabohuset, frit lys og brænde. Ansøgninger med lønsforlangende sendes til. M. Mæland,
Det er tydelig at Mæland engasjerte seg i mer enn selve kolonialforretningen. Han solgte både båt og eiendom og engasjerte vaktmester i Godtemplarnenes hus.

1915

1905-1910 – 1916 Pedersgata 124
Martha Marie Berntsdtr. 19-12-1854, Klep, Mæland, enke
Barak Randulf Mæland, f. 10-9-1886, lærer ved folkeskole i 1912, g. m. Anne Katrine Bjørnsen.
Erling Magnus, f. 5-3-1892, han var støberiarbeider i 1910
Martha var enke etter Enok Rasmussen Mæland, f. 1846, som døde 1905. «Lever av formue, en god Moder» ble hun omtalt som i folketellingen 1910.
Familien flyttet til byen i 1879 – i Pedersgaten 102 i 1894. Martha og sønnene hadde 2 etasje og betalte en husleie på kr 180,- for året i 1910.

1898 Pedersgata 124
Iver Pedersen, f. 24-6-1865, Amdal i Strand, stuert – har vært hjemme nesten hele året på arbeide.
Marta, f. 15-9-1869, Tasta
Konrad, f. 20-11-1887, Tasta
Gustav, 6
Ida, f. 9-4-1893, Amdal
Trygve, f. 5-4-1895
Sylvia, f. 16-10-1897
Disse barna var født mens de bodde her, senere fikk de flere barn.
Haakon, f. 13-8-1899
Sigurd, f. 6-2-1901
Mattilde, f. 26-1-1903
Ingolf, f. 27-3-1905
Gustav, f. 8-5-1907
Sverre, f. 17-9-1910.
Familien bodde i Furrasgate 26 i 1910.

1899 Pedersgata 124
Johan Emanuel Hult, f. 1871, Kristiania, mekanikus støberiet, død 28-8-1948, 75 år gammel
Nille Theresie Malde, f. 1870
Bergitte, f. 1900
Alf Melanchton f. 13-4-1899
Bergithe, f. 14-5-1900.
Familien bodde i Sandeidgaden 43 i 1900.

1900- 1910 Pedersgata 124
Kornelius Jansen, f. 12-9-1871, malersvenn. Holgersen og Anda
Thea Lovise, f. Spanne, f. 25-3-1877, Avaldsnes, død 4-7-1947
Astrid Ragnhilde f. 5-8-1898
Jenny Kristine, f. 1-4-1901
Familien var flyttet til Avaldsnesgaten 50 innen 1910.

1908  1909

1917   1921

1918-1923 Pedersgata 124
Jens Egede Jensen, f. 27-12-1889 Danmark, malermester
Hilda Olava Aamodt f. 24-5-1889 Ilsvåg (kolonialhandel)
Gerd Egede f. 10-2-1915
Jens Sigvald. f. 10-4-1918
Herda Rødnæs, f. 12-8-1896 Steigen, tjenestepige
Vestbø. Lina f. 1893 Sandeid, husholderske
Jens drev malerskole, og hadde blant annet oppdrag i 1921 med å dekorere veggen i teaterets restaurant.

1918  1919

1918 1918

1919-1920 Pedersgata 124
Thomas Tollefsen Vestbø, Sandeid, f. 1895, fyrbøter
Inger Selma Fotland, f. 1895,Egersund
Torbjørn f. 5-1-1919
De giftet seg 13-7-1918.

1917

1917 Pedersgata 124
Lars Vasbø, f. 1887, Handelsmann
Alida Viglesdal, f. 20-3-1890, Vikesdal, Bjerkreim
Johannes f. 1917, død 1-9-1923, 6 år gammel
Familien bodde på Øglend i Bjerkreim da Johannes døde.

Pedersgata 124
1918 Peder Johnsen, fyrbøder, nevnt i adressebok.
1918 Oskar Johnsen, fyrbøter
1918 Gurine Karlsen, tjener
1918 Simon Tasta, meieriassistent
1919 Thomas Tollefsen, bøkker

1922-23 Pedersgata 124
Jakob Samuel Samuelsen, f. 1-12-1894 kjører, død april 1968
Ane Elisabeth Tollefsen, f. 27-3-1897, Skudesnes, Kalhammev. 32
Frida, f. 10-9-1914, datter
John, død 24-2-1957, 38 år gammel
Jakob og Ane giftet seg 27-7-1914

1921

1921-25 Pedersgata 124
Theodor Nykvist, kjøbmann
Oline, f.1-7- 1913, datter
Judith, 11-3-1916, datter
Ingolf, mekanikerlærling

1929 utvandring
Einar Kristiansen, f. 1911, ugift, Hermetikkarbeider.
Han er bare nevnt her i emigrantprotokollen i 1929 da ha reiste til Amerika med Cunard
linjen. Antakelig har han vært ”kostgutt” her før han dro.

1926-27 Pedersgata 124
Peder Endresen, fyrbøder
Jakobine, f. 1912, datter
Det er mulig at de bodde i Lysefjordsgaten 2 i 1910.

1926-28 Pedersgata 124
Otto Valseth Høiland, f. 1897, elektriker
Thelma Olsen, f. 1901
Milred Alice, f. 2-4-1919
De bodde i Bakgaten 10 da datteren ble født.

1935-37 Pedersgata 124
John Hop, 14-12-1901, sjømann, fyrbøter

1930-31 Pedersgata 124
Atrhur Hansen, f. 16-12-1902, jernarbeider.

1925-1967 Pedersgata 124
Axel Alfred Emanuel Thelin, f. 25-3-1870, Stockholm, død 30-10-1939, 69 år gammel –rallar
Selma Theresia Tollefsen, f. 5-4-1885 død 10-2-1967, 82 år gammel
Trygve f. 27-6-1912, død 13-12-1993 81 år gammel
Aksel f. 25-11-1916 død 21-7-1996, 79 år gammel
Anna Maria, f. 15-2-1915 død 1-8-1917
Anna Marie f. 1920 død 25-1-2008, 87 år gammel
Huset ble kjøpt i 1926 i Trygve sitt navn. Axel var svensk statsborger og kunne ikke kjøpe fast eiendom. Selma drev kolonialforretning her i mange år inntil sønnen Trygve overtok. Axel arbeidet som rallar til han kom hit. Senere jobbet han som anleggsarbeider rundt i byen.
Familien bodde litt forskjellige steder før de kjøpte huset og flyttet hit. En stund i Harald Hårfagresgate 13, og i Støberigt 11 i da Aksel gikk på skolen 1923-24.

      Axel og Selma Thelin                                   Barna Aksel, Anna og Trygve Thelin.

  1932   1940

Trygve Olsen Thelin f. 27-6-1912 Kristiansand, død 13-12-1993 81 år gammel
Klara Berntsen, f. 21-6-1918 død 1-8-2002,
Trygve og Klara drev forretningen i mange år. De hadde ingen barn. Trygve drømte alltid om et lite hus på landet, hvor han kunne holde noen høns, katt og hund. I Rundt 1980årene la de ned butikken, solgte huset og flyttet til Hommersåk. Overgangen ble for stor. Klara klarte ikke å bo der, så det varte ikke lenge før de fikk omgjort salget og flyttet hjem igjen. De startet butikken på ny, men da hadde tidene forandret seg så mye, at småbutikkene var på vei ut. De la ned butikken for godt, men ble boende til Trygve kom på pleiehjem. Klara solgte huset i 1988 og flyttet i en blokkleilighet.

Familiehistorie.

Dette er min familie og derfor har jeg en del personlige opplysninger.

Selma Tollefsen og Axel Thelin ble gift i 1915. De bodde litt rundt omkring før de kom hit. De bodde en periode i Støberigt 11, som lå på skrå overfor dette huset. Der hadde Selma en liten ”snoba” i kjelleren. Så flyttet de til Pedersgaten 64. Deretter til Pedersgaten 109 før dette huset ble kjøpt og de flyttet hit i 1926. Her drev Selma kolonialforretning. Axel var svensk statsborger og fikk avslag da han søkte om norsk statsborgerskap. Han var født i Stockholm og var ”rallar” stenarbeider. Han kom til Stavanger rundt 1913. Axel arbeidet på anlegg rundt om i byen, blant annet hugget han til steiner som ble brukt langs Breiavannet og pavliongen i parken, bygging av Frue Meieri og andre kommunale anlegg. Han var også på anleggsarbeide i Sauda, veiarbeid på Fjellet i Hjelmeland og andre steder. Når det var lite arbeid, var han som utlending blant de første som ble sagt opp. Det var harde tider for de fleste, med mye arbeidsløshet i 1930 årene. Ellers så tok han de jobbene som var å få. Min far, Aksel fortalte at da han var guttunge var han med faren på arbeid ute ved ”Rudlå” ved Sjømannshjemmet. Da kom en mann med hest og kjerre og delte ut lønningene til arbeidsfolkene. Pengene lå i små blikkbokser som ble delt ut til hver enkelt. Aksel fikk 10 øre av faren og følte seg utrolig rik.

Selma var et arbeidsjern. Hun hadde en liten ”snoba” hvor hun solgte drops og sjokolade. Hun hadde også butikk en kort stund i nr. 109 før de flyttet hit. Dessuten sydde hun for folk. Hun fikk seg etter hvert en Phoenix bedrifts symaskin. På den sydde hun skjorter for ”Hauge på Torget” (den butikken la ned i 2012) Da måtte hun ha på seg hansker for ikke å rive i stoffet.

Selma var blant de første rundt Myllehaugen som fikk gasskomfyr. Det likte naboene. Det var mange som kom stikkende med en kakedeig som de fikk stekt hos henne. Ikke minst koste de seg på bakrommet med en koselig prat mens kakene ble stekt.

Butikklokale var delt i to og på den ene siden var det melkebutikk som ble drevet av Frue Meieri. Det var mange ekspeditriser der gjennom årene til Trygve og Klara overtok driften.

Selma fikk tidlig telefon – 2 899 og hadde såkalt ”Talestasjon” hvor folk kunne låne telefonen og motta beskjeder. Selma og Axel hadde alltid leieboere eller såkalte kostgutter.

1942-1948 Andrine Hegland, f. 10-12-1901, fra Hjelmeland – hun var Handlende – Meiereiutsalget ?

Selma tok imot en del kostgutter.

Blant de jeg kjenner navnet på var: Jon G. Hop, f. 14-12-1901, fyrbøter – han bodde her i 1936-37. Karl Norgren, f. 4-2-1899, sjåfør, bodde her i 1938-39. Willy Jensen fra Trondhjem. Torleif Vatland, f. 26-3-1919, tømmermann bodde i 1940-41.  Jakob Føyn Simonsen, f. 17-10-1914, arbeider bodde i 1942-43, fra Hordaland – se Pedersgata 121. Arne Løksen, f. 15-10-1917  fra Oslo, som ble gift med datteren Anna. fra 1944-1948, da de flyttet til Vindmøllebakken 5.

De fleste hadde en seng i et skråkammers og betalte for kost og losji. Disse som er nevnt her bodde i årene rett før, under og etter krigen.

I bakgården Trygve, Anna, Selma og Aksel.

Selma Thelin fyller 80 år 5-4-1965, her sammen med broren Tollef Tollefsen.

Trygve.

Trygve dro til sjøs noen år. Han seilte med «Laura Skogland» av Haugesund. På et bilde er hele mannskapet i land i  — i Russland. Trygve startet frukt og tobaksforretning i Pedersgaten 82, se der. Trygve interesserte seg for sjøfart og seilskip spesielt. Han hadde en liten båt liggende i ”Dokken”, men den fikk han sjelden brukt.

Trygve hadde en ”Lassie” hund som het Stella. Hun fulgte han hvor han gikk. Men etter første tur i båten nektet hun å gå ombord mer. Dermed var noe av gleden ved båten borte. Stella var en rolig grei hund. Når Trygve skulle til byen et ærend, fulgte hun ham trofast, et par steg bak han. Hun gikk aldri bånd. Trygve leste mye og gikk fast på biblioteket som lå nedenfor Petrikirken. Stella satt trofast og ventet på han. Biblioteksjefen frk. Daae likte alltid å se på Stella der hun satt. Da jeg begynte i biblioteket, spurte frk. Daae om vi var i familie, hun kjente navnet hans, og syntes det var så kjekt å se på hunden.

Trygve var glad i dyr og hadde også flere katter. Både Stella og kattene holdt seg på bakrommet bak butikken sammen med han og Klara. Trygve lærte kattene å hoppe ”moksis” – det vil si at han holdt armene sammen foran seg så katten måtte hoppe ut av ringen. Først holdt han armene nesten ved gulvet og så høyere og høyere, tilslutt så kunne han stå oppreist og få kattene til å hoppe over armene sine. Kattene var gode venner med Stella, da lå oppå eller inntil henne. Trygve var oppfinnsom. Han laget en liten klosse nede ved siden av døren. Den hadde en snor som gikk opp til en liten ringeklokke. Stella lærte at når hun ville ut i bakgården skulle hun ringe på klokka så slapp de henne ut. Det var også en slik klosse på utsiden så hun kunne varsle når hun ville inn igjen. Jeg husker en gang jeg så at Stella ringte på klokken, så gikk hun og la seg under bordet igjen. Da stilte en av kattene seg ved døra og ville ut. Hun ringte med andre ord for kattene også.

Trygve bygde båter i kjelleren om det var robåter eller kanoer husker jeg ikke. Han var svært fingernem. Han bygde flere modellseilskuter, en av dem sto utstilt i Stavanger Sparekasse og en var i Hotell Atlantic’s restaurant Mortepumpen. Dessuten laget han flere flaskeskuter. Noen hadde både to og tre båter inni. Han var spesielt glad i å lage modeller av Stavangerskuter og ikke minst utvandrerskipet Restaurasjonen.

Trygve og Klara overtok butikken etter Selma. Etter hvert fikk Trygve problemer med hørselen, så han likte ikke å stå i butikken. Kåre Svela som arbeidet på verkstedet der mølla var, pleide å komme innom og kjøpe tobakk. En dag da han var sulten ville Kåre ha en skolebolle. Men, nei Trygve fant tobakken, Kåre nektet, og ville ha bolle, Trygve ga seg ikke, han var jo vant med at Kåre skulle ha tobakk, til slutt ble han sint og lei og ropte på Klara og forsvant inn på bakrommet. Nei, det var ikke lett når han ikke kunne forstå hva folk sa.

Trygve var en stillfaren mann, men da de ville rive vindmøllen, sa han fra. Han hadde mange innlegg i avisene hvor han ba om at den skulle bli vernet. Tenk hvilken skatt kommunen hadde hatt i dag hvis den hadde blitt restaurert.

1940.

I 1940 var det en liten gutt som omkom, og Trygve og andre naboer fikk takk for hjelpen de ga.

  1969.

Trygve lagde mange skuter på flasker og hele familien har glede av disse flotte seilskutene.

I ungdommen seilte Trygve en tid med Laura Skogland.

Aksel: Min far.

Etter 7 års skolegang, måtte han som alle andre få seg arbeid. I sesongene var han innom fabrikkene Viking, Sardinen og Neptun. Aksel dro tidlig til sjøs. Han var ca 16 år. Han seilte med en båt som het «Macurka». Den seilte under Panamaflagg.  Det var en gammel holk i dårlig stand. Den slags båter ble vanligvis kalt ”Plimsoller”. Båten var ombygd mange ganger og da Aksel var om bord var den tankskip. En gang de lå i Rødehavet og ventet på tur gjennom Suezkanalen fikk Aksel seg en dukkert. Han holdt seg nær båten. Styrmannen patruljerte på dekk med gevær og speidet etter hai.

En gang de kom fra Konstantinopel fikk de full storm. Andre båter søkte havn enten ved Sardinia eller Korsika, men båten stampet seg fram gjennom stredet i 3 døgn. De som sov framme i baugen, måtte ligge på dørken i kapteinens salong, for de kom seg ikke over dekket til lugarene. Da båten kom fram til Marseille merket de at den tok nedi sandbankene. Det kom vann i oljen og det ble meldt av. Båten returnerte til Konstantinopel, der kom det folk fra Lloyds forsikringsselskap om bord og kondemnerte båten.

Langs skipssiden var det mange løse bolter hvor vannet kom inn. For å tette disse hullene sto det en mann inni båten, han bandt et tau til en trepinne, stakk den gjennom naglehullet slik at de kunne flyte opp. Aksel og andre av mannskapet lå klar med lettbåten. De fanget opp pinnene og festet en bolt på tauenden.  Bolten ble dradd gjennom hullet og fikk skrudd på en mutter på innsiden.  Det var ikke få bolter som ble satt i på den måten.  ”EFFEKTIVT”. Kapteinen var glad båten ble kondemnert, for de skulle ha gått nordover, og han grudde for Biscayabukten på vinterstid.

Mannskapet ble sendt hjemover med tog gjennom Europa. I Berlin fikk de sett seg litt om. De tok taxi, men sjåføren var så redd at han torde nesten ikke si et ord. Det var i 1932 og Hitler var kommet til makten. Det var en utrivelig stemning i byen. Senere mønstret Aksel på en båt i Gøteborg og gikk på Amerika.

I 1935 da Aksel kom hjem fra sjøen, kjøpte han seg lastebil sammen med kameraten Tor Johannessen. Det var en gammel Diamon. De hadde litt kjøring rundt om, blant annet for Trelastkompaniet. På den tiden var det en del bygging utover mot Vaulen. Hvis det var en fin sommerdag, tok han seg en tur ned på badeplassen og fikk seg en dukkert. Da var ikke folk sene om å haike med han til byen. Lasteplanet var fullt av mødre med barnevogner og småunger.

Aksel var i militære ved Horten. Rett før krigen var han på nøytralitetsvakt ved innseilingen til Bergen. Det var på Håkonsund på Sotra. De var innkvartert hos en kjøpmann, men når de gikk vakt måtte de ro over et lite sund. Om natten 9. april kom det 7 båter, 2 store og 5 små. Aksel sendte melding pr. telefon. Først måtte han vekke to sentralborddamer, før han endelig fikk kontakt med en båt som lå i Klokkarvik. Den skulle legge ut miner. Han sendte melding om at ukjente fartøy passerte Korsfjorden.

Krigshandlingene var fort over for Aksels tropp. De fikk beskjed om at de kunne dra hjem. Da så rutebåten kom, ble de med den til Hardanger. Der ble de med i en gjeng soldater ”Utåker”. De hadde lastebil med en kanon på. En dag fyrte de av et skudd mot båten ”Bremse”. Båten svarte igjen og da de skjøt fra lastebilen på ny gjorde bilen et byks framover og kom bak en liten knaus. Dermed var de i dekning. Her måtte han gå vakt. Første natta fikk han gevær og gikk fram og tilbake på kaien. Det var så svart at han så nesten ikke hvor kai kanten var. Da kamphandlingene var over tok han av seg uniformen. Så han gikk og haiket seg hjemover.

Hjemme var bilen brukt til evakuering av folk. Det varte ikke lenge før tyskerne rekvirerte bilen, og Aksel måtte som så mange andre ta det arbeidet som fantes.

Aksel giftet seg med Solveig Olsen som bodde i Pedersgaten 121. De er mine foreldre. Selma var en dyktig forretningskvinne og hadde kjøpt Avaldsnesgaten 94. Det fikk sønnen kjøpe av henne, Solveig og Aksel flyttet dit i 1941 da de giftet seg. Der er jeg vokst opp.

Aksel fikk seg lastebil før 1940 og med familie og venner dro de på tur. Her fra en tur til Bjerkreim.

Anna f. 1920. Hun bodde hjemme til hun giftet seg. Hun hjalp moren i butikken i alle år. Anna har fortalt at da hun var liten pleide hele familien gå en tur rundt kaiene og se på båtene, så gikk de innom Christiania Dampkjøkken på Skagenkaien og drakk kaffe. 1 kanne for to kopper kostet 25 øre.

Anna hadde en god venn hun lekte mye med, Fred Snildal. Anna hadde fint langt lyst hår som faren syntes var så flott. Men han ble sint da Fred klippet håret hennes. Det var ikke særlig fint.

Til julemiddag hadde de alltid lutefisk og førstedag var det surstek. Julekvelden ble ofte feiret sammen med en annen svenske. Knut og Berta Olsson med sønnen Åke, i Spilderhauggaten. Anna måtte beundre Berta i hvordan hun klarte å lage middagen og servere alt varmt, selv om hun bare hadde en kokeplate. Det var vanlig at de var sammen om lørdagskveldene snart her snart der.

Anna fortalte at Selma alltid hadde en matbete til de fleste i de harde 30årene. Det var en kar som hadde drukket seg fra hus og hjem, kona og barna gikk fra han. Han pleide å komme innom og fikk da alltid noe å spise. Han hadde en koffert med diverse sysaker som han solgte. Etter at Selma døde i 1967 kom han en dag til Anna med en rull blonder og litt sysaker. De skulle Anna ha for at moren alltid hadde vært så snill mot han.

Anna ble gift med Arne Løksen som bodde som kostgutt hos Selma. De bodde hjemme en kort stund før de flyttet til Vindmøllebakken hvor Selma hadde kjøpt et hus som de overtok. Senere flyttet de til Nedre Blåsenborg.

Anna Løksen, f. Thelin foran barndomshjemmet 1998.

 Naboer – Solveig Olsen (min mor) Selma Thelin, NN NN Johanna Olsen og “Anna i bakken.”

Bestemor hadde en PHOENIX  bedrifts symaskin

Hun sydde skjorter for Hauge på torvet hun brukte hansker når hun sydde – skredderlære –

Dette bildet hadde Trygve hengende i butikken i mange år. Jeg er glad jeg har arvet det.

I 1836 oppførte kjøpmennene Hans G. B. Sundt og Ole Baade en vindmølle på en haug som fikk navnet Møllehaugen. Vindmøllen ble en god forretning som år om annet gav en netto-inntekt på 8000 sp. En slepebane brakte kornsekkene opp til møllen. En søndag formiddag, da møllens formann satt i Hetlandskirken og lyttet til prekenen, slet møllen seg i sør-øst kulingen. Vingene var ikke lenge om å få opp farten, og formannen måtte hentes ut av kirken og stanse den løpske møllen. Da det ble slutt på kornmalingen, ble vindmøllen en overgang barkemølle og i dens siste år var den vedskjæereri. Møllevingene var forøvrig utmerkede som værhaner.  Møllen ble senere kjøpt av handelshuset Køhler.

( minneboken om Stavanger ca 1958.)

https://pedersgaten.org/administrator/index.php?option=com_content&view=article&layout=edit&id=210

”Mange nevnt, andre gjemt.”
I mellomkrigsårene og fram i dag er det lite opplysninger å finne om hvem som bodde her, eller drev forretningsvirksomhet. Har du opplysninger du vil dele med meg setter jeg stor pris på det. Send melding via Facebook til Lisa Thelin Knutsen https://www.facebook.com/lisa.t.knutsen/,
eller på mail til lisatk@lyse.net