Lervig Bedehus
Lervigsveien 39 senere Ryfylkegata 44
For å enkelt søke på siden trykk CTRL+F og skriv søkeordet i feltet som kommer opp.
192Eiere
1910 -1971 St. Johannes menighet
1971 Leif Sørensen og Jenny til
1989 Rune og Åshild Gabrielsen til
1991 Ragnhild Berg
Rogalands Avis 1988 skrevet av Hasiv.
I avisene finner en litt om bedehuset.
1909
Forsamlingshuset i Lervig vil nu bli paabegynt. Bygmester Øglend fra Sandnæs er overdraget opførelsen. Huset faar forsamlingssal med 120 siddepladse foruden tabitharum og pedelbolig.
Lervigsveien 39 bedehus
1914
Johannes Menighet.
Man man vil af uthængte plakater og bekjendgjørelser i aviserne ha seet, at der denne uke skal avholdes utlodning i Menighetshuset, og man vover at anmode om talrigt besøk. Menigheten har mangeartet arbeide, som stadig kræver uttællinger av penger. Man tør saaledes nævne de stadig opbyggelser og bibellæsninger i Menighetshuset og Lervig Bedehus. Paa disse eiendomme hviler endu en ikke ubetydelig gjeld, hvorav der stadig skal betales avdrag og renter. Saa er det menighetens fattigpleie, til hvis virksomhet der vistnok vil stilles store krav i den kommende vinter. Man ser saaledes, at skal disse gavnlige virksomheter kunne virke som de bør, maa der midler til, og denne utlodning har nu i flere aar været den væsentligste støtte i saa henseende. Ogsaa barnekrybben og barneasylet tør man i denne forbindelse nævne. Riktignok maa disse sidste virksomheter skaffe sig sine fornemste eksistensmidler ad andre veie, men de nævnes dog for at man kan se, at der er behov for velvillig støtte, og menigheten vil være litet tjent med, at disse virksomheter ikke skulde kunne drives i fuld utstrækning paa grund av mangel på de nødvendige midler. Derfor haaber man, trods de mange krav, der stilles baade til den ene og den anden, at man ogsaa iaar efter bedste evne vil støtte denne utlodning. Ved et talrigt besøk vil man ogsaa glæde de mange damer, der i aarets løp har ofret baade tid og penge for at faa utlodningen istand. Utlodningsgjenstandene er baade mange og værdifulde.
1912’-1921- Ryfylkegata 44
Ane Elisabeth Endresen, f. 10-8-1868, Riskeverven, fab. død 25-10-1927, 60 år gammel
Bertha Olene Endresen, f. 9-8-1877, Riskekverven, pedel, syg, død 17-8-1920, 44 år gammel
Bergit Helen Endresen, f. 28-10-1902, f. i Bergen, faren var ungk. byggmester Peter Marelius Hill
Ane og Bergit flyttet til nabohuset Ryfylkegata 42 etter 1920.
1914 Katarine Olsen, syforretning, vet ikke mer om henne.
1925 Ryfylkegata 44 Eilert Evertsen, beslag og mek verksted, kalkbrenneri – privat Jelsagt 30. I følge adressebøkene ser det ut som om Eilert hadde et verksted her en tid.
1927-1943– Ryfylkegata 44
Thorvald Malvin Andersen, f. 1-8-1883 – død 12-2-1943, 60 år gammel, skomagermester
Othelia, f. Bjelland, f. 25-8-1984, pedel
De giftet seg i 1925. Det var Othelia som var vaktmester/pedel.
De hadde ingen barn.
1958— Ryfylkegata 44
Gustav Odland, død 25-8-1963, 70 år gammel, Sandnes
Ragna, f. Veshovde, død 29-7-1983, 83 år gammel
Margit og Torleif Rossavik
Ellinor c 1929 og Helge Martiniussen
Gudrun, g Joa og Palmer Langeland
Gunnar Magne Joa
Gunnar Magne Joa skriver på Facebook: I slutten av 50 tallet var min mormor og morfar vaktmester og vaskekone der. De bodde i andre etasje, har vært mye der og overnattet, det var Ragna og Gustav Odland, det ble mye søndagsskole der.
De søkte etter vaktmester i 1960
-1968 Lars Børve bodde her en tid, han død i 1968
1968-1971 Ryfylkegata 44
Otto Liebich, f. 16-12-1919, død 23-12-1984, 65 år gammel, bygningsmann
Hildur, f. Brattelid Broch, død 25-4-1998, 75 år gammel
Arild og Berit
De må ha flyttet til Kvernevik før 1973, da var Hildur med i styret for Kvernevik velforening. De bodde i Suldalsgata 20 i 1961.
1971-1989 Ryfylkegata 44
Leif Sørensen, f. 1912, død 27-8-1979, 67 år gammel 1972?? gift 1936
Jenny G., f. Jensen
Jan og Odny
Kjell og Anne
Marit, død 26-9-1941, 3 år gammel i en ulykke.
Marit og Leif
Øyvind og Torill
Walter og Evy
Liv og Emil
Lervig Bedehus ligger rett bak den øverste av de tre høye fabrikkpipene. Byarkivet 1937
Bedehuset var et viktig samlingspunkt for folk i området. Her var det mange møter gjennom årene. Menigheten var aktiv. De prøvde å få med så mange som de kunne. Kvinneforeningen arrangerte utlodninger, ungdomsforeningen hadde sang og musikkaftener med foredrag. Det var samlingsfester med duettsang og bevertning. Entre kr. 1.50 i 1954. Juletrefester, det var noe ungene så fram til hvert år. De hadde kåserier hvor det ble vist lysbilder. Sammen med Blå Kors dro de i 1957 en utflukt for familier, til Sola Strandkapell, ta med mat og kopp. Kaffe på stedet. Søndagsskolen var fast for de fleste ungene. Her møttes de og kunne leke sammen etterpå. Dessuten var bedehuset også et LESEVÆRELSE. Her var de muligheter for ungene å kunne sitte og arbeide med leksene sine. Det var ofte store familier og liten plass, så hjemmelekser var det ikke lett å få gjort. I tillegg var der mange bøker for barn. Langs veggene var det innebygde skap med lås. På lesekvelder var det som et eventyr da skapene ble åpnet og vi unger kunne finne en bok og drømme seg vekk i. Bedehuset var viktig, det var en kulturinstitusjon som betydde noe for mange, enten de holdt siden eller ikke. De fleste støttet i hvert fall litt med å ta lodd. Les gjerne Doris Bratlands barndomsminner hvor hun forteller fra bedehuset. https://pedersgaten.org/doris-elin-bratland-barndomsfortellinger/
Det er mange som har minner fra Bedehuset og skriver om de på Facebook:
Anne Kirsten Albretsen – Ja det hva ei kjekke tid. Har gjort mye lekser der.
Ranveig Eva Wahlberg – Dette var koselig, bodde rett i nærheten og gikk på søndagskole, mange gode minner. Min mor sa jeg sang så høgt at hun kunne høre meg helt hjem.
Tove Høyland – Her har jeg gått på søndagsskole og våre på “leså” i flere år Bodde på Tinnfabrikk området.
Anne Karin Høyland – Tove Høyland Eg har og våre på leså. Bodde ein kort periode i Lervig. Me har nok våre der samtidig Tove. Gode minner derfra.
Linda Knutsvik – Gikk også på søndagsskolen der.
Bekjente av meg kjøpte huset, og jeg fikk se det som bolig for første gang. Har nå nye eiere.
Sissel Tønnessen – Var på basar der med min mormor og vant 2 små glass fat. Har de fortsatt. Et kjekt minne .
Doris Elin Bratland – Bilde er fra baksiden. Gikk på søndagskole der nå jeg var på besøk hos mormor og morfar. Framsiden hadde en slags hage med bergnibber. Det var trapper opp 4 -5 før du kom opp.
Reidun Elise Aske Berg – Husker godt Leså, og så gjekk me på søndags skolen og fikk stemplet stjerner for fremmøte
Johnny Emanuelsen – Her jekk me på Leså – goe vedovn på vinterkveldene !
Ragnhild Berg
Jeg bor der nå. Kjøpte huset i 1991 av Gabrielsen. Tror det bodde en familie der før Gabrielsen. Tror det var bedehus fram til 1972…akkurat der er jeg noe usikker. Jeg er opptatt av husets historie, så del gjerne med meg det du måtte finne Lisa. Jeg har noe liggende en plass om historikken som bedehus. Skal lete det fram og skrive innpå her til deg.
Lisa Thelin Knutsen – Jeg husker godt LESÅ. Det var alltid kjekt der. Langs veggen var det skap, og på kveldstid låste de opp og innenfor var det fullt med bøker. Det var rene eventyrverden, vi kunne velge den boka vi selv ville og lese. Det var jo ikke alltid det ble lest så mye, for med mange unger ble det jo alltid en del uro. Enkelte ganger holdt noen på å banke på vinduene og koste seg når de fikk kjeft. “Garpastreker” var det en del av, men et utrolig godt miljø.
Gjallarhorn musikk korps har vært en viktig del av bedehuset.
1958
Korpset ble startet i 1948 med Aksel J. Gilje som dirigent. De hadde faste øvinger her hver mandag fram til huset ble solgt. Gjennom avisene kan en følge deres aktivitet. De spilte ofte på møter både med Blå Kors, i Bethania, 17 mai tog, utlodninger og mange andre arrangementer. Ikke minst spilte de i parken år ut og år inn. I 1959 fikk de 2000 kr. i støtte, siden de hadde gitt 24 konserter. De er fremdeles aktive nå i 2022.
1959
1966
Fra FB Finn Reidar Thomassen
Da jeg spilte i Musikkorpset Gjallarhorn hadde vi våre øvinger i bedehuset hver mandag, og av og til på fredagene også, Ellers var dette et populært treffsted for oss ungene i strøket på 40-50 tallet. Her var der “lesa” med massevis av gode lærerike og spennende bøker og blader. I tillegg hadde menigheten sine utlodninger her, og av og til dukket “Bangen” eller andre opp med flanellografer o.l. til stor glede for oss unger! Familien Sørensen kjøpte huset, det må ha vært en gang på 70-80 tallet. Jeg husker ikke navnet på ¨mannen, men konas navn var Jenny.
”Mange nevnt, andre gjemt.” I mellomkrigsårene og fram i dag er det lite opplysninger å finne om hvem som bodde her, eller drev forretning. Har du opplysninger du vil dele med meg setter jeg stor pris på det.
Send melding via Facebook til Lisa Thelin Knutsen https://www.facebook.com/lisa.t.knutsen/,
eller på mail til lisatk@lyse.net