Pedersgata nr. 065

Pedersgata 65

284

SØKETIPS  For å enkelt søke på siden trykk CTRL+F og skriv søkeordet i feltet som kommer opp.

br.nr 1208 – 156 m2 stor tomt.

Eiere: Pedersgata 65
1859 da ble første branntakst holdt.
1865 Rasmus Johnsen
1917 Peder Moe
1930 Peder Moes arv
1950 Stavanger kommune
Allerede i 1868 ble der innredet loft og oppusset ifølge branntaksten.
Huset ligger på høyre siden av gaten, på dens høyeste punkt. Det ligger på hjørnet til Skolegaten. Her gjør gaten en liten bøy mot venstre. Herfra kan en se mot Petrikirken, hvor gaten har sitt utspring, og til Møllehaugen hvor den ender. Dette er et av de få husene som har utvendig trapp på fortauet. Huset er lite, men det har forholdsvis stor tomt. I bakgården holdt Rasmus Johnsen høns.

Folk i huset:

  1.  1865 Pedersgata 65

Tønes Tønesen f. 1827 Arbeidsmann, tømmermand

Maren Larsdtr. f. 1830 Lye

De var leieboere hos Rasmus Johnsen.

  1918

1. 1865 – 1916  Pedersgata 65           
Rasmus Johnsen, f. 3-3-1826, repslager, huseier, død 30-8-1920, 94 år gammel.
Ane Marie Hansdtr. f. 5-10-1837 Birkeland, Bjerkreim, død 6-4-1915, kreft
Johan Rasmussen, f. 1859 Bjerkreim
Hans, f. 1861
Ellen Bergitte, f. 1864
Kristine, f. 1968
Martha Regine, f. 1869
Karl Rafael, f. 1875 døde 1895 av tæring
Anders Hansen, 24 år, malersvend i 1873
Abigel Hansen, f. 1847, Birkeland, Birkreim, tjenestepige. 1875
Denne familien bodde her i ca. 50 år Rasmus kjøpte tomten og var nok den som bygde huset. Skjøtet ble ikke tinglyst før i 1870, men de bodde her allerede i 1865. Rasmus var formann, senere bestyrer på Berentsens reperbane, han ble 94 år. Både Rasmus og Ane fikk stemme ved valget i 1903. Kvinnene hadde ikke fått full stemmerett ennå, men de som hadde egen formue, inntekt eller en ektemann som tjente over en viss sum fikk stemme. Rasmus var å finne i folketellingene helt fram til 1916 da var han 90 år. Rasmus og Ane hadde et lite hus, men de hadde plass til barna etter hvert som de stiftet familie. Hvor eldste sønnen Johan ble av vet jeg ikke. Hans og familien bodde her både i 1885 og 1905. Hvor de bodde innimellom de årene vet jeg ikke. Datteren Kristine bodde i Hetland, men ble registret her både i 1899 og 1902, da hun fikk barn. Elen hadde giftet seg og flyttet, men da hun ble enke flyttet hun og sønnen hjem til foreldrene og ble boende der så lenge de hadde huset. Martha ble gift og bodde i Kvinnherad. Hun var hjemme da de mistet en sønn i 1902. Året etter fikk Martha tvillinger mens de bodde hos hennes foreldre. Anders og Abigel Hansen bodde også med familien. De var muligens søsken av husets fru Ane Hansen. I 1910 var det bare Rasmus og kona som bodde i huset.

Fra en artikkel i Aftenbladet 1917.

a                       

1920

1885 og 1905 Pedersgata 65
Hans Johnsen, f. 3-2-1861 rebslager, død 3-2-1954, 92 år gammel
Ellen Petrine Eriksen, f. 1867
Reinhart f. 1885
Mary Sophie f. 1905
Hans var sønn til Rasmus Johnsen. Finner ikke hvor de var i 1900.

1954


1.
1899 og 1902 Pedersgata 65
Kristine Johnsen, f. 1896
Kristian Nicolai Lindtner f. 18-12-1851 styrmann
Asta Marie f. 20-2-1897
Reidar Kristian f. 17-10-1902
Kristine var datter av Rasmus Johnsen. De har oppgitt at de bodde her da begge barna ble født, men i 1900 bodde de i Hetland. Muligens har Kristine bodd hjemme hos foreldrene rundt fødslene siden mannen var styrmann og kanskje på sjøen. Kristine var død før 1910 for da var Nikolai enkemann og bodde i Nymansveien 97.
1.
1900 -1920 Pedersgata 65
Ellen Larsen, f. Johnsen, f. 26-12-1864, enke, død 29-2-1950, 86 år gammel
Leif Trygve f. 2-6-1890
Ellen hadde vært gift med Lars Larsen, f. 1859 maler. De bodde i Salvagergt. no. 139 da Leif ble født. Elen var kolonialhandlende i 1901-1903. Hun og sønnen ble underholdt av faren, Rasmus Johnsen. Rundt 1910 bodde Ellen og sønnen i Nymansveien 95 og hadde kolonialforretning der. I 1914 var hun huseier, men det var ikke tinglyst. Senere drev Ellen kolonialbutikk i Nymansveien 72 sammen med sønnen Leif.
1.
1902 og 1903 Pedersgata 65
Martha Regine Johnsen f. 1869,
Edvard Thorup, f. 1873, Skaala.
Alf Roald, f. 1901 død 1902
Aslaug f. 1903 tvilling
Solveig f. 1903 tvilling
Martha var yngste datter til Ane og Rasmus Johnsen. Edvard var bestyrer av en uldvarfabrik. De bodde på Røynedal i Kvinnherad. Alf Roald ble født der 8-7-1901. De var midlertidig hjemme da Alf Roald døde 19-6-1902, nesten et år gammel. Martha ble kalt Marie Johnsen i 1903 da hun fødte tvillingene Aslaug og Solveig 17-3-1903. I 1910 bodde Edvard i Kvinnherred med datteren Aslaug. Det ser ut som om han er gift på ny og at Martha og den ene tvillingen Solveig er døde før 1910.
1.
1913-1915 Pedersgata 65
Peder Baardsen, f. 6-2-1874, seilfartøyskipper og fisker
Ingeborg Andreassen f. 15-6-1875, Askøen
Johan Jakobsen, f. 26-3-1896, Stord , kulkjører,
Anna Jakobsen, f. 11-12-1897, Stord, ligger på sygehuset,
Paul Baardsen, f. 1-4-1900
Leonard, f. 26-1-1902
Karl, f. 14-12-1903
Thomas, f. 24-10-1906
Borghild, f. 24-6-1908
Malvin 1
Margit, f. 16-7-1910
Margit Rebekka f. 1914
Muligens er det Peder Baardsen som kjøper huset i 1917 og at han da bruker navnet Mo. Jeg har ikke funnet bevis for det. Peder og familien hadde bodd rett over gaten i Pedersgata 56. De to eldste barna heter Jakobsen til etternavn, det kan tyde på at moren har vært gift før, men jeg har ikke funnet ut hvem hun i så fall var gift med. Peder var rørlegger i 1913. I 1910 bodde familien på Teigland i Moster, Hordaland.

1920 Risvoll, Marta f. 1899 Sauda

1924 -1936 Pedersgata 65
Thore Thorsen, f. 10-2-1844, død 31-7-1926, 82 år gammel, 1. Styrmand på «Dragen»? løsarbeider, dokkarbeider.
Tonette Sophe, f. 1842, Lunde prestegjeld, død april 1894, 51 år gammel
Selma Theresia, f. 1870, g.Norland
Johan Ingvald, f. 1875, gift med Grethe, feiret gullbryllup i 1949
Thore var gift to ganger, sammen med første kona bodde han i 1875 i Waisenhusgata 17 og i 1885 i Kirkebakken 18.
Thore blir gift 2. gang. år? med
Johanna, f. Johnsen, f. 18-12-1862 på Rennesøy. De får datteren
Thora 10-11-1897. Da bodde de i Pedersgata 29.
Baby f. 1898 – har ikke funnet den døpt.
I årene 1924-36 bodde familien i Pedersgata 65.
Thore fylte 80 år i 1924 og i den anledningen ble han intervjuet i avisen. Han hadde vært 50 år til sjøs og hadde mye å fortelle.

april 1894

   

1935 Karl Loge, pelshandel
1935-37 Ingolf Pedersen, f. 1-4-1893, matros
1.
1936-1989 Pedersgata 65
Sigurd Risa Svendsen,f. 26-5-1911- død 9-6-1993, kokk
Selma Iren Gundersen, f. 11-4-1915- død 2000
Olav Svendsen, f. 29-8- 1934, telegrafbud
Solveig Irene, f. 17-3-1938
Berit Alice Svendsen, f. 18-2-1941 kontordame
Berit A. Svendsen fortelling om da hun bodde her: Familien bodde i huset fra 1936 til 1989. De hadde stue, kammers, kjøkken og gang nede og soverom og alkove oppe. Sigurd var kokk/stuert. Han var på nattruten – Sandnes under krigen–. Han syklet til og fra Sandnes da han skulle gå på sin vakt om bord. Senere var han på DSDs Haugesund, deretter en del år i utenrikskfart på Bergesens båter. De første årene husker Berit at hun var med moren til et hus på Torvet og der betalte de husleien. Senere kjøpte kommunen huset. Det ble bygget på et tilbygg for bad og toalett. De hadde bare en krypkjeller med jordgolv, der ble det bare lagret koks når de kjøpt inn for vinteren.
I bakgården bygde de terrasse og anla plen og en liten hage. De ble en liten perle. Da hun skulle kjøpe plenklipper hos Knoph, og de ba om adressen der den skulle leveres, ville de ikke tro at noen hadde plen i Pedersgaten. Kom og se sa Berit. Han ble storlig overrasket over hvor fint det var. Berit vist stolt fram en hage uten et ugress.

                 Siden det var et kommunalt hus, betraktet mange det som om her bodde det folk som ikke var så ”gode”. En dag en elektriker som ble sendt fra kommunen for å fikse noe i sikringsskapet kom, hadde han en riktig nedlatende holdning, som om det bød han i mot å komme i en kommunal bolig. Men da han ble vist inn og i tillegg så hvor fint og velstelt det var både inne og ute endret holdningen hans seg.

Berit husker hun skadet foten på brorens sykkel da hun var 3-4 år gammel. Faren satte henne i barnesetet på sykkelen og dro opp til Døves hus hvor det var en ”skiftestue”. Der fikk hun bandasje og stell. Om det var vondt kan hun ikke huske, for det store var, at før de syklet fikk hun en rød ballong av fru Berg i nr 55. Berit hadde aldri sett en ballong og holdt den andektig, men før de kom hjem hadde den sprukket.

Fru Berg var et eiegodt menneske.

Tvers over gaten lå Bøkkersmauet, i gløttet mellom husene kunne de se til sjøen. Det gikk det mange år før Berit forsto at det het Bøkkergaten. De kalte det bare for Laurabakken. Nede i bakken hadde Laura – en liten kolonialbutikk.

Hus får navn – en nabofrue kalte alltid huset deres for Thorsahuset. – Det var for at det hadde bodd noen Thorsen der tidligere.

Berit gikk på søndagskolen i Betesta, nede i Jammerdalen.

Fra Jan Alsvik: Østre bydel

Samme dør som i 1915, antakelig er døra like gammel som huset.

”Mange nevnt, andre gjemt.”
I mellomkrigsårene og fram i dag er det lite opplysninger å finne om hvem som bodde her, eller drev forretningsvirksomhet. Har du opplysninger du vil dele med meg setter jeg stor pris på det. Send melding via Facebook til Lisa Thelin Knutsen https://www.facebook.com/lisa.t.knutsen/,
eller på mail til lisatk@lyse.net

Bilder fra 2009 og 2010 ATK.